Blæretang (Fucus vesiculosus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Fucales (Tang) Familie: Fucaceae Slekt: Fucus Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)
| Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.
Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader. |
Blåskjell (Mytilus edulis) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Mytilus Art: Mytilus edulis (Blåskjell)
| Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.
Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen. |
Brunalgar (Phaeophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
| |
Brunrotte (Rattus norvegicus) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Rodentia (Gnagere) Underorden: Myomorpha (Smågnagere) Familie: Muridae (Musefamilien) Slekt: Rattus Art: Rattus norvegicus (Brunrotte)
| Kjennetegn: Gråbrun til rødbrun ryggside, gråhvit bukside. Halen er kortere enn kroppen og lysere på undersiden. Store, hårkledte ører. Kroppslengde 130-290 mm, hale 125-230 mm og vekt 140-500 gram (i enkelte tilfeller inntil 600 gram). Normalt nattaktiv.
Habitat: Finnes over hele jorden. I Norge ved bebygde og dyrkede områder, særlig i byer og tettsteder. Innført til Norge omkring 1750.
Næring: Alteter, men mest plantekost.
Formering: Kjønnsmodner i en alder av 40-60 dager, drektig i 21-24 dager, vanligvis 6-10 (kan spenne fra 1-15) unger i kullet. |
Grønnalger (Chlorophyta) |
Bilde: Siri Skoglund | Rike: Plantae (Planteriket) Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)
| Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.
Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art. |
Lofamilien (Charadriidae) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) Orden: Charadriiformes (Vade-, måke- og alkefugler) Familie: Charadriidae (Lofamilien)
| |
Mink (Neovison vison) |
Bilde: Pdreijnders (CC BY-SA 3.0) | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Carnivora (Rovpattedyr) Familie: Mustelidae (Mårfamilien) Slekt: Neovison Art: Neovison vison (Mink)
| Kjennetegn: Kroppslengde inntil 43 cm, hale inntil 22 cm. Mørk, ensfarget pels med hvite partier på hake/strupe. Kan veie inntil 1.5 kg. Hannen er større enn hunnen.
Habitat: Minken er en Nord-Amerikansk art som er innført til Europa der den nå har en stor utbredelse i mange land. Den trives ved kysten og langs vann og vassdrag helt opp til høyfjellet. Nattaktiv med solitært levevis.
Næring: Minken lever av fisk, skalldyr, småpattedyr, fugl, egg og frosk. Minken er en glupsk eggrøver og innføringen av mink har noen steder skapt problemer for enkelte arter av hekkende sjøfugl.
Formering: Alder ved kjønnsmodning er 10 måneder, parringen skjer i februar-april og 4-5 (inntil 11) unger fødes etter 40-75 dagers drektighetstid (minken kan forsinke embryonalinnplantningen slik at den kan justere fødselstidspunktet til når forholdene er gode for å ale opp unger).
Spor: Vanligst å finne spor fra galopp med 30-40 cm skrittlengde. |
O-skjell (Modiolus modiolus) |
Bilde: Stein Mortensen | Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Bivalvia (Muslinger) Underklasse: Pteriomorpha Familie: Mytilidae (Blåskjellfamilien) Slekt: Modiolus Art: Modiolus modiolus (O-skjell)
| Likner på blåskjell, men er rundere i framenden. Dessuten går de sirkulære sporene i skjellet mot en kul (umbo) som ligger litt på oversida av framenden. O-skjell kan bli dobbelt så store som blåskjell. Arten er funnet langs heile kysten og lever fra grunt vann ned mot 150 meters dybde. |
Oter (Lutra lutra) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Mammalia (Pattedyr) Orden: Carnivora (Rovpattedyr) Familie: Mustelidae (Mårfamilien) Slekt: Lutra (Otrer) Art: Lutra lutra (Oter)
| Kjennetegn: Oteren er lang og slank med korte bein og rett hale. Kroppslengde inntil 80 cm, hale inntil 50 cm og vekt fra 6-10 kg. Oteren har svømmehud mellom tærne og hannen er større enn hunnen.
Habitat: Man finner oteren i Asia, Nord-Afrika og i Europa. Den lever nær vann (både ferskvann og saltvann) og er en god svømmer.
Næring: Hovedsaklig fisk, men også kreps, krabber og småpattedyr.
Formering: Oteren kjønnsmodner i 2-3-årsalderen. Den kan parre seg hele året. De fleste fødsler skjer på våren og forsommeren, men fødsler kan skje hele året gjennom.
Spor: Skrittlengde i sprang er fra 80-100 cm. |
Reker, tanglopper o.a krepsdyr (Crustacea Samlegruppe) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Samlegruppe: Crustacea Samlegruppe (Reker, tanglopper o.a krepsdyr)
| |
Sjøfugl (Aves Sjøfugl) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Aves (Fugler) indet: Aves Sjøfugl (Sjøfugl)
| Her ligger registreringer frå Kystprogrammet av ubestemte fugler i fjæra. |
Strandsnegler (Littorina sp.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Mesogastropoda Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien) Slekt: Littorina (Strandsnegler) Art (sp.): Littorina sp. (Strandsnegler)
| Fem strandsnigelarter er kjent i Norge. Fire artar som finst langs heile kysten, er:
vanlig strandsnegl (= kattesnigel, stor strandsnegl) (L. littorea), butt strandsnegl (= grisetangsnigel) (L. obtusata, = L. littoralis), butt strandsnigel (L. mariae = L. fabalis), spiss strandsnigel (= steinsnigel) (L. saxatilis). De to butte strandsneglene skiller seg ut ved at spiret er sammentrykt. Mens L. obtusata hovedsaklig finnes på grisetang og blæretang, lever L. mariae litt dypere, oppå sagtang. De to artene kan skilles på formen på sneglehusopningen. L. littorea og L saxatilis er også relativt like, men kan skilles på leppenes vinkel i forhold til spiret. L. Saxatilis lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra og L. littorea i den nedre halvdelen. |
Tare (Laminaria) |
| Rike: Chromista (Det gule riket) Rekke: Ochrophyta Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar) Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar) Orden: Laminariales (Tare) Familie: Laminariaceae Slekt: Laminaria (Tare)
| |
Ubestemte fiskearter (Actinopterygii indet.) |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr) Underrekke: Vertebrata (Virveldyr) Klasse: Actinopterygii (Beinfisk) indet: Actinopterygii indet. (Ubestemte fiskearter)
| I denne gruppen er det plassert funn av fisk som deltakerene ikke har klart å bestemme videre. |
Tectura sp. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Mollusca (Bløtdyr) Klasse: Gastropoda (Snegler) Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler) Orden: Archeogastropoda Familie: Acmaeidae (Skilpaddesnegler) Slekt: Tectura (Skilpaddesnegl) Art (sp.): Tectura sp.
| Tre arter er mulig å finne langs norskekysten. Alle artene lever på eller under stein, direkte på steinen, eller på skjell. |
Brachyura indet. |
| Rike: Animalia (Dyreriket) Rekke: Arthropoda (Leddyr) Underrekke: Crustacea (Krepsdyr) Klasse: Malacostraca (Storkreps) Orden: Decapoda (Tifotkreps) Underorden: Brachyura (Krabber) indet: Brachyura indet.
| Dataene i denne gruppen er registrert i Kystovervåknings programmet under krabber. |