miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Blæretang (Fucus vesiculosus)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
Klasse: Phaeophyceae (Brunalgar)
Orden: Fucales (Tang)
Familie: Fucaceae
Slekt: Fucus
Art: Fucus vesiculosus (Blæretang)

Kjennetegn: Er ein av fire tangartar som har blærer, typisk parvis. Bladet har ei tydeleg midtribbe. Blæretangen er svært variabel i forma og på stader med mykje bølgeslag kan han mangle blærer. Formeringsorgana som vert utvikla om våren og sommaren i enden av nokre av greinene er ovale og oppsvulma i moden tilstand men må ikkje forvekslast med blærer.

Leveområde: Likar ikkje for kraftige bølgjer, så du vil ikkje finne han på utsette stader. Ei lita vernande vik kan vere nok til at du likevel finn han på slikestader.

Brunalgar (Phaeophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Chromista (Det gule riket)
Rekke: Ochrophyta
Divisjon: Phaeophyta (Brunalgar)
 
Glassmanet (Aurelia aurita)
Bilde: Stein Mortensen
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Cnidaria (Nesledyr)
Klasse: Scyphozoa (Stormaneter)
Orden: Semaeostomeae (Skivemaneter)
Familie: Ulmaridae (Glassmaneter)
Slekt: Aurelia
Art: Aurelia aurita (Glassmanet)

Kjennetegn: Diameter opptil 40 cm og fullstendig gjennomsiktig. Manetene svømmer fritt og er ingen fjære-art, men de blir ofte skylt på land.

De fleste manetene er ikke meduser heile livet. Seint om hausten og tidlig om vinteren vokser de opp fastsittende på grunna. Frå disse individa blir det frigitt larver eller små-meduser frå januar til april, og de utvikler seg til de store medusene vi finner om sommeren.

Grønnalger (Chlorophyta)
Bilde: Siri Skoglund
Rike: Plantae (Planteriket)
Rekke: Chlorophyta (Grønnalger)

Grønnalgene er den største og mest varierte gruppen av planktonalger som en finner i ferskvann. 90% av alle grønnalger finnes i ferskvann og bare 10% i sjøvann. I sjøvann er de fleste grønnalger bentiske (fastsittende). I ferskvann er de fleste grønnalgene planktoniske, men det finnes også bentiske grønnalger som danner trådformet belegg på stein og kvister.

Det er beskrevet flere tusen arter av grønnalger, men systematikken er usikker og det må antas at flere av artene bare er ulike former av samme art.

Sjøfugl (Aves Sjøfugl)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Aves (Fugler)
indet: Aves Sjøfugl (Sjøfugl)

Her ligger registreringer frå Kystprogrammet av ubestemte fugler i fjæra.

Strandsnegler (Littorina sp.)
 Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Mollusca (Bløtdyr)
Klasse: Gastropoda (Snegler)
Underklasse: Prosobranchia (Forgjellesnegler)
Orden: Mesogastropoda
Familie: Littorinidae (Strandsneglefamilien)
Slekt: Littorina (Strandsnegler)
Art (sp.): Littorina sp. (Strandsnegler)

Fem strandsnigelarter er kjent i Norge. Fire artar som finst langs heile kysten, er:
vanlig strandsnegl (= kattesnigel, stor strandsnegl) (L. littorea), butt strandsnegl (= grisetangsnigel) (L. obtusata, = L. littoralis), butt strandsnigel (L. mariae = L. fabalis), spiss strandsnigel (= steinsnigel) (L. saxatilis). De to butte strandsneglene skiller seg ut ved at spiret er sammentrykt. Mens L. obtusata hovedsaklig finnes på grisetang og blæretang, lever L. mariae litt dypere, oppå sagtang. De to artene kan skilles på formen på sneglehusopningen. L. littorea og L saxatilis er også relativt like, men kan skilles på leppenes vinkel i forhold til spiret. L. Saxatilis lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra og L. littorea i den nedre halvdelen.

Balanus sp.
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Arthropoda (Leddyr)
Underrekke: Crustacea (Krepsdyr)
Klasse: Thecostraca
Underklasse: Cirripedia (Rankeføttinger)
Orden: Thoracica
Familie: Balanidae (Rur)
Slekt: Balanus
Art (sp.): Balanus sp.

Marin art som er funnet i Sælenvannet av Fyllingsdalen videregående skole. Rur lever fastsittende på klipper, brygger, båter o.l., men har en frittsvømmende larve. Sælenvannet har innsig av sjøvann når det er flo, og larven til rur har derfor kommet inn i vannet.