Artsinformasjon

Kjennetegn: Kraftig kropp med korte bein. Flat hale med skjellmønstret hud. Bakføtter med 5 tær og svømmehud. Framføtter med 5 frie fingre og graveklør. Pels med tett bunnull og lange dekkhår. Brunlig farge med lysere gråbrun underside. Kroppslengde 100-110 cm hvorav halen er inntil 30 cm lang og 12 cm bred. Vekt 18-22 kg (maks 27 kg).

Habitat: Sverige, Finland, Polen, Baltikum, Sveits, og østover i Asia til Stillehavet. I Norge fast bestand i alle kommuner i Agderfylkene og Telemark. Også forekomster i Rogaland, Hordaland, Buskerud, Vestfold, Akershus, Oslo, Østfold, Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag og Nordland.Utsatt i Troms og Finnmark. Sterkt knyttet til vann. Beveren er territoriell og omformer landskapet ved å felle trær, bygge demninger og hytter, grave kanaler og jordganger. Lever i familiegrupper.

Næring: Vannplanter, urter, gress og løv. Bark og bast av løvtrær.

Formering: Pardanning i 2-5-årsalderen. Parringstid i januar-februar men også senere. Drektighetstid 105 døgn. 1-5 (oftest 2-4) unger fødes i perioden mai-juli.

Spor: Spor av framfot er rundt og ca. 4 cm langt med avtrykk av 5 frie fingre med graveklør. Spor av bakfot er trekantet, ca 12-14 cm langt og 8 cm bredt med avtrykk av svømmehud.

Hesten ble temmet for ca 10000 år siden, og selektiv avl har lagt grunnlaget for mange svært ulike hesteraser. Det finnes over 500 hesteraser rundt om i verden idag. Vi har tre norske raser: fjordingen, lyngshest/nordlandshesten og dølahesten.

Biletet viser ein fjording/fjordhest.

Storfe er drøvtyggende planteetende klauvdyr med fire mager. Storfe har vært domestisert i mer enn 6000 år. Det finnes en rekke raser, og noen raser er avlet for å gi mye melk, mens andre er avlet for å gi kjøtt av høy kvalitet. Alle storferaser stammer fra uroksen Bos primigenius som er utdødd. Storfebeiting har hatt en stor betydning når det gjelder forming av kulturlandskapet vårt opp gjennom tiden. Opphør av beiting fører gjerne til gjengroing av landskap som tidligere ble holdt åpne gjennom beiting.