Artsinformasjon

Kjennetegn: Opptil 10 cm lang. Dyp blå med fiolett skjær med gulbrun kapperand. Er relativt spiss i den ene enden og de sirkulære sporene i skallet har retning mot denne spissen.

Utbredelse: Arten er funnet langs hele kysten fra tidevannssonen og ned til sublittoralen.

Kjennetegn: Skjellet er ovalt eller pæreformet, men kan være sirkelrundt når det er lite.

Leveområde: Finnes ned mot rundt 80 meter og er den eneste naturlig arten av østers som finnes i Norge.

Kuskjellene er store, kraftige, runde skjell med tykke skall. Begge skjellhalvdelene har samme form. Lever i sand og muddersand, også på dypt vann langt fra strandsonen.

Kjennetegn: Polyppdyr er små sekkeformete dyr med tentakler rundt en primitiv munnåpning. Munnåpningen er omgitt av fangarmar med nesleceller som lammer byttet og fører det til munnen. Hos polyppdyr er polyppstadiet som oftest det dominerende stadiet. Dyrene er ca 10 mm lange.

Næring: Maten er mange ulike slags smådyr. Etter at maten er fordøyd, blir de ufordøyde restene spyttet ut av munnen igjen.

I Norge finnes det kún tre bare arter i fersk- og brakkvann men mange arter i saltvann.

Fem strandsnigelarter er kjent i Norge. Fire artar som finst langs heile kysten, er:
vanlig strandsnegl (= kattesnigel, stor strandsnegl) (L. littorea), butt strandsnegl (= grisetangsnigel) (L. obtusata, = L. littoralis), butt strandsnigel (L. mariae = L. fabalis), spiss strandsnigel (= steinsnigel) (L. saxatilis). De to butte strandsneglene skiller seg ut ved at spiret er sammentrykt. Mens L. obtusata hovedsaklig finnes på grisetang og blæretang, lever L. mariae litt dypere, oppå sagtang. De to artene kan skilles på formen på sneglehusopningen. L. littorea og L saxatilis er også relativt like, men kan skilles på leppenes vinkel i forhold til spiret. L. Saxatilis lever som regel i den øvre halvdelen av fjæra og L. littorea i den nedre halvdelen.

I denne samlegruppen er det plassert reker fra Hovis programmet.

I denne gruppen er det plassert funn av kamskjell som ikke kan bestemmes videre.

Består av slektane Cerastoderma, Laevicardium Acanthocardia og Parvicardium
Cerastoderma edule er den vanlegaste arten i fjøra og på grunna. Han ligg heilt eller delvis nedgraven i sand og toler saltinnhald > 20 o/oo. Arten er funnen i alle fylka. Cerastoderma glaucum er ein typisk brakkvassart som toler saltinnhald ned til 4 o/oo. Han er registrert nordover til Nord-Trøndelag.

“sjøpinnsvin” fra Hovis programmet

Her er det samlet funn av “sjøstjerner” på Hovis programmet.

Her er det registrert funn av børstemark på Hovis programmet som ikke er bestemt opp videre.

Dataene i denne gruppen er registrert i Kystovervåknings programmet under krabber.

Marin art som er funnet i Sælenvannet av Fyllingsdalen videregående skole. Rur lever fastsittende på klipper, brygger, båter o.l., men har en frittsvømmende larve. Sælenvannet har innsig av sjøvann når det er flo, og larven til rur har derfor kommet inn i vannet.