miljolare.on logo miljolare.no logo  
  om nettverket | kontakt | A til Å | english
Du er her: Forsiden > Vis resultater > Artstre > Artsinformasjon

Artsinformasjon

 SystematikkKommentar
Ekorn (Sciurus vulgaris)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Rodentia (Gnagere)
Familie: Sciuridae (Ekornfamilien)
Slekt: Sciurus
Art: Sciurus vulgaris (Ekorn)
 
Hjort (Cervus elaphus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Artiodactyla (Klovdyr)
Familie: Cervidae (Hjortefamilien)
Underfamilie: Cervinae
Slekt: Cervus (Hjorter)
Art: Cervus elaphus (Hjort)

Kjennetegn: Med en vekt på opptil 240 kilo (kronhjort – hann) er hjorten et stort pattedyr. Hunnen, også kalt hind, er mindre en hannen. Om sommeren er de rødbrune av farge, mens pelsen er mer grålig om vinteren.

Habitat: Hjorten finnes i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika. Den norske bestanden har sitt tyngdepunkt på Vestlandet, men arten er i ekspansjon og har etablert seg nord til Nordland og til Sørlandet og Østlandet. Vi finner den gjerne i løv- og barskoger, gjerne i ulendt terreng.

Næring: På vinterstid lever hjorten av lyng, da særlig blåbærlyng. Sommerstid spiser den gress og urter og om våren finner den ofte føde på dyrket mark.

Formering: Kronhjorten blir kjønnsmoden etter et eller to år, mens hinden kan vente til den er tre år gammel før den reproduserer. Brunsten og parring skjer i oktober, mens kalvinga vanligvis skjer i mai og juni.

Spor: Klovavtrykket er fra 6-9 cm langt og 6-7 cm bredt, varierer med kjønn og alder. Ekskrementene er avlange, 20-25 mm lange og 13-18 mm brede.

Piggsvin (Erinaceus europaeus)
Bilde: Frode Falkenberg
Rike: Animalia (Dyreriket)
Rekke: Chordata (Ryggstrengdyr)
Underrekke: Vertebrata (Virveldyr)
Klasse: Mammalia (Pattedyr)
Orden: Eulipotyphla (Ekte insektetere)
Familie: Erinaceidae (Piggsvinfamilien)
Slekt: Erinaceus
Art: Erinaceus europaeus (Piggsvin)

Utbredelse: Piggsvinet finnes i dag utbredt langs kysten fra Svenskegrensa til Helgelandskysten. På Østlandet går den lenger inn i landet, i dalstrøka nord til Oppland. Piggsvinets historie i Norge består av tilbakeganger og re-etableringer. Klimavariasjoner har trolig skylden for at den nærmest forsvant helt på 1700-tallet, bortsett fra i Østfold. Dagens forekomst skyldes tildels at mennesker har satt ut piggsvin i store deler av utbredelsesområdet.

Levested: Arten er opprinnelig en løvskogsart, men finnes i dag i villahager, parker, kulturlandskap og andre grøntområder. Trives best i busker, kratt, enger, grøftekanter, villniss og uryddige hager der det finner både mye mat og gode skjulesteder og bolmaterialer.

Størrelse: Voksne piggsvin: Lengde 25-40 cm, vekt 700-1600 gram. (Maks. kroppstørrelse 3 år dvs. 4. levesommer).

Kjønnsmodning: I Norge er hunn-piggsvin antakelig ikke kjønnsmodne før i sin 3. levesommer, dvs. når de er 2 år (mulig hanner noe før). Sørover i Europa er de kjønnsmodne i sin 2. levesommer (11 måneder).

Parringstid: April-mai-tidlig juni, så fort snøen har smeltet og de er ute i aktivitet etter vinterdvalen. Parring kan også forekomme senere utover sommeren så lenge kjønnshormonene produseres.

Drektighet: 30-49 dager med gjennomsnitt på 35 dager.

Fødsel: Oftest i slutten av juni, men unger kan fødes både tidligere og senere på sommeren. Ungene kommer fram fra ynglebolet når de er 3-4 uker gamle, og forlater bolet for godt når de er 5-6 uker gamle.

Kullstørrelse: 1-10, gjennomsnittlig 5.

Levealder: Opptil 10 år i fangenskap, sjeldent mer enn 5 år i naturen. Stor dødelighet første leveåret.

Bol: Runde bol av tørt løv og gress, 30-60 cm i diameter, under busker, trerøtter, hull i bakken, på enger og jorder med høyt gress, i steingjerder, kompost- og løvhauger, krypkjellere, under uthus, dukkestuer, trapper og terrasser.

Næring: Hovedsakelig makro-invertebrater som store insekter, larver, snegler, meitemark, fuglunger, museunger, ormer, frosker, åtsler, nedfallsfrukt, bær og sopp.

Ekskrementer: 0,7-1 cm tykke og 3-4 cm lange sorte pølser fulle av insektrester.

Aktivitetsområde: Hannpiggsvin har mer enn dobbelt så store aktivitetsområder som hunnpiggsvin om våren i parringstida (4 km2 i Trondheim), fordi de beveger seg over store avstander for å lete opp hunner å parre seg med. Et hannpiggsvin går uten problemer 3-5 kilometer per natt med en hastighet på opptil 120 meter per minutt.