Artsinformasjon

Lever i innsjøer og vann, både i bølgeeksponerte og bevokste, stille områder. Sør-østlig utbredelse i Norge.

Dette er den vanligste gammarus-arten i ferskvann i Norge. Den lever først og fremst i stillestående vann. Kan utgjøre en viktig del av dietten for ørret, særlig i høyfjellsvann med fin kvalitet på fisken. Arten er utbredt over det meste av Norge, men er sjelden i Østfold, på Sørlandet og Vestlandet nord for Jæren, og i Lofoten. Marfloa er nokså kresen på vannkvaliteten. pH bør helst være over 6,7, men den kan klare seg ned til 6,0. Den m.a.o. svært ømfiendtlig for forsuring. Mye Ca i vannet ser ut til å være bra. Den finnes oftere i klart, rent vann enn i gult myrvann, men dette har kanskje sammenheng med at myrvann ofte er noe surt. Ellers synes temperaturer over 14°C å være ugunstig. Marflo er vanligst over 200 moh, og er funnet helt opp til 1540 moh.

Norges vanligste skivesnegl i ferskvann. Også funnet i relativt oligotrofe sjøer. Lever i littoralen og sublittoralen, fortrinnvis i områder med vegetasjon.

Vanligste ferskvannssnegl i Norge. Relativt tolerant for surt og kalkfattig vann.

Regnet som sjelden i Norge, og er bare funnet rundt Oslofjorden. Arten lever i middels næringsrike til næringsrike større sjøer med sandbunn. Tåler også brakkvann.

Vidt utbredt i Norge. Larvene er plantespisere og lever blant vegetasjon i stagnerende og sakterennende vannsystemer. Flygetid mai – sept.

Vanlig i vegetasjon i oligotrofe fjellvann. Utbredt over hele landet, men kun spredte funn på Vestlandet.

Vidt utbredt i Norge. Plante- og detritus spisende art i små stagnerende vannsystemer, inkludert sumper. Larven kan være vanlig i dammer med mye kantvegetasjon. Flygetid mai – okt.

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjonsrikt, stillestående eller sakterennende vann med relativt høyt næringsinnhold. Flygetid mai – okt .

Vidt utbredt i Norge. Larvene lever i vegetasjon i stillestående eller sakterennende vann. Flygetid april – juni.

Tidligere er denne arten kun funnet i Indre Troms. Larvene lever i sjøer. Sjelden art. Flygetid juli.

Ikke tidligere registrert i midt eller nord Norge. Larvene er tolerante og lever i littoral sonen i innsjøer og vann. Kan finnes ned til 5m dyp. Flygetid juli – okt.

Arten er vidt utbredt i Norge. Larvene lever i myr- og gjengroende vann. Flygetid juni – okt.

Ikke tidligere registrert nord for Oppland. Larvene finnes ofte i diker, sumper, og i littoralsonen i vegetasjonsrike innsjøer, men også i elver og bekker. Spiser detritus og alger. Flygetid mai – nov.

Unge individer kan ikke artsbestemmes.

Alle artene i denne slekten er predatorer på andre planktondyr, spesielt som voksne og som store larver. appendiculata er en østlig art som er vanlig på Østlandet og i Trøndelag. Opptrer om sommeren og overvintrer som hvileegg.Forekommer i små vann, men er best kjent fra større, dype innsjøer. I fjellet og ellers i landet finner vi H. saliens, som er en noe større art.

En liten, gjennomsiktig art, med lang, smal kropp. Om sommeren utvikler hodet en trekantet “hjelm” som er nokså karakteristisk. Arten er vanlig i Øst-Norge og Trøndelag, men synes å mangle i nord og vestpå. Finnes i de fleste store innsjøene på Østlandet, men er også vanlig i mindre skogssjøer.

Juvenile individer kan ikke artsbestemmes.

2 arter av denne underslekten i Norge. Hunnene kan ikke skilles med sikkerhet. Noen ganger også vanskelig med atypiske hanner.