Spør en ornitolog

Foring - til nytte eller til skade

Mange av oss forar fuglar og har stor glede av å studera fuglane når dei kjem og et.

Men kor nyttig er egentleg foringa? Skapar foring ein ubalanse i naturen? Vert det kunstige opphopingar av fuglar kring foringsplassane? Kan foringsplassane verta ein oppsamling av skadelege parasittar og farlege sjukdomar? Får rovfuglar og -dyr eit enkelt spel?...

For lenge sidan høyrde eg ein påstand om at foring ofte var meire til skade eller nytte for fuglebestandane. I kva grad kan ein seia at det er slik?

E.E. (20.03.2011)

Du stiller et veldig viktig og fundamentalt spørsmål, som det ikke er lett å finne eller gi svar på. Foring medfører klart at enkelte arter har økt i antall og utbredelse de siste 40 år (spettmeis, kjernebiter), mens andre sikkert overvintrer i større antall (svarttrost, rødstrupe), men så kan man jo spørre om det er positivt eller negativt (?). Foring skaper en unaturlig situasjon med matkonsentrasjoner, som både har positive og negative sider. For det enkelte fugleindivid er nok vinterforing positivt, slik at disse fuglene enklere kan overleve en streng vinter. Jeg pleier å si at det viktigste argumentet FOR å fore fugler, er at det gir OSS mennesker nærkontakt med fuglene, og mange flotte naturopplevelser. Det er i seg selv et godt nok argument, for positive opplevelser gir grunnlag og forståelse for å ta vare på naturen og dyrelivet omkring oss. Nærkontakt med fugler for barn og unge gir grunnlag for naturkontakt, som er viktig bådfe for naturen og for oss mennesker, ikke minst for alle som vokser opp i byer og tettsteder. Derfor kan vi nok fore fuglene med god samvittighet, selv om dette kan noen negative sider også.

Roar Solheim (20.03.2011)