Spør en ornitolog

Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:

http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.

Frode Falkenberg (08.09.2006)

Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.

Frode Falkenberg (14.08.2006)

Svalene får i seg vann både gjennom mat og ved å lande ved vannforekomster for å drikke. Seilere, som aldri lander på bakken, får sin væske gjennom maten.

Frode Falkenberg (11.08.2006)

Nei, det stemmer ikke. Foreldrefuglene kan lokke de til en plass, men de flyr aldri med ungene.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Skjærene er av de mer nysgjerrige og oppsøkende fugleartene. De er såkalte opportunister, som leter etter alle former for mat nærmest hvor som helst.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Bokfinken ser nok speilbildet sitt i vinduene, og anser dette for å være en inntrenger. Mange fugler brysker seg mot vinduer og hakker på de når de ser slike speilbilder av seg selv. Du kan lime opp en rovfuglsilhuett på vinduet ditt, det kan kanskje hjelpe.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Denne atferden kan skyldes at de reagerer på sine egne speilbilder. Speilbildene oppfatter de da som inntrengere, og reagerer aggressivt på de.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Du har sannsynligvis observert en tårnfalk. De stiller slik du beskriver når de jakter på smågnagere.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Det høres nesten ut som om du har kommet over hvilende eller sovende tårnseilere. De oppsøker slike plasser om natten for å være i skjul for eventuelle farer, samt at de unngår kulde og dårlig vær. Et bilde av en tårnseiler ser du på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535.

Frode Falkenberg (23.06.2006)

Gjøken galer fordi den da viser andre gjøker at dette er territoriet dens, og den tiltrekker seg hunner som den kan parre.

Frode Falkenberg (19.06.2006)

Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet.

Frode Falkenberg (07.06.2006)

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.

Frode Falkenberg (07.06.2006)

Dette er definitivt en meget uvanlig atferd som jeg ikke kjenner til. Det ble forøvrig nylig publisert en artikkel i fagtidsskriftet IBIS, som omhandlet gråspurvkannibalisme. Da foret moren de andre ungene med en død gråspurvunge.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Det kan høres ut som om du har sett en fugl som har vasket av seg parasitter. I godværsdager legger gjerne svarttrosten seg flat på bakken, gjerne et støvete sted, for å drive ut fjærparasitter. Et bilde av en fjellerke som "støvbader" ser du på http://cyberbirding.no/photo/e_alpestris_06.php.

Det er som du sier gamle svarttroster som har orange nebb, og helst hannene. Hunner kan være ganske variable på akkurat det.

Svarttrosten får sine unger fra april til juli, avhengig av hvor man finner de i landet (nord-sør).

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Et bra sted å starte er på RSPB sine nettsider. De er på engelsk, men her finner du mye god informasjon om mobbing: http://www.rspb.org.uk/birds/advice/mobbing/

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Havørnas næringsemner ligger i vektområdet fra 100 gram til opptil 8 kilo. Normalt tar de bytter på under 2,5 kilo.

Frode Falkenberg (23.05.2006)

Det er nok tvilsomt. Egget er trolig ubefruktet, og det har blitt liggende i reiret. Skulle en ny havørnunge komme til verden en måned etter den første, så ville den ikke hatt mye å stille opp med mot sin større bror eller søster. Det er sterk konkurranse mellom søskenene i et ørnereir.

Frode Falkenberg (23.05.2006)

Fuglenes farger fungerer som signaler. Innen en art er det variasjon på hvor sterke fargene på individene er. Noen ganger kan en sterk blåfarge vise at en hann er mer forplantningsdyktig enn en hann med svakere blå farge. Andre kan ha farger som viser dominansforhold mellom individene. Fargene kan også signalisere hvordan helsetilstanden til individet er.

Normalt er hannene sterkest farget hos fuglene. Det er fordi de må signalisere for sine kvaliteter ovenfor både hunner og hanner. Hunnene velger gjerne hann blant annet ut fra fargene, og da er det viktig for hannen å vise seg fram. I tillegg fungerer fargene som advarsler på styrken til hannen, når andre hanner kommer inn på territoriet hans. Hos de få artene der hunnen har sterkest farger, som f.eks. boltit og svømmesnipe, er dette mønsteret motsatt. Hunnene spiller og tiltrekker seg hanner, samtidig som de forsvarer territorier.

Frode Falkenberg (16.05.2006)

Sjøfuglene steller mye med fjærdrakta si for å holde den tørr. De "smører inn" fjærene med en slags olje som de har i en kjertel nederst på ryggen (gumpen), som i sin tur gjør at vann ikke trenger inn til kroppen.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Man kan finne stokkandreir på de merkeligste plasser, men plasseringen som du skisserer er nok av den mer vanlige typen.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Det stemmer! Se forøvrig svaret jeg ga på tilsvarende oppførsel hos blåmeis: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=1712

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Det er en tilpasning som evolusjonært har gjort at fuglene regnes som en av de mest suksessrike dyregruppene i verden. De har kolonisert stort sett hver avkrok på kloden, og utviklet egenskaper som passer de miljøene de lever i. Flygingen er viktig for bl.a. næringssøk, forflytninger mellom vinter- og sommerkvarter, kurtise, predatorvern osv.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

I Sør-Norge legger stokkanda eggene sine i april, men det forekommer at de starter allerede i mars. Lenger nord i landet er mai den store måneden for egglegging. Det hender også at de kan legge egg i juni, men da dreier det seg for det meste om hunner som har mistet sitt første kull.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Tranene hekker gjerne på høyereliggende skogsmyrer og på fjellmyrer hos oss. De fuglene du ser som er samlet i flokker i lavlandet nå er nylig ankomne trekkere som venter på at snøforhold skal bli bedre på hekkeplassene. I mellomtiden eter de seg fete igjen etter å ha flydd fra f.eks. Spania. Tranen hekker ikke i kolonier.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Den reagerer helt sikkert på speilbildet av seg selv, og oppfatter det som en inntrenger i territoriet sitt. For å få den bort derfra bør du dekke til den delen av vinduet hvor meisen sitter. Fuglen tar nok helt sikkert til seg føde, selv om individer i denne fasen (territoriehevding, sang osv...) tar til seg mindre føde enn ellers i året.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Linerla liker å gjemme reiret inne i forskjellige former for sprekker og hull, og kan noen ganger også hekke i en fuglekasse.

Frode Falkenberg (11.05.2006)

Hønsehauken legger reiret sitt i storstammet gammel skog, gjerne minst 4 meter opp i reirtreet. Selve reiret kan brukes flere sesonger, og består av realtivt kraftige kvister som blir pyntet med friske furu- eller granbar. De legger fra to til fem egg. Både hunnen og hannen jakter, men under rugeperioden er det hunnen som står for all ruging unntatt når hun spiser maten hannen har gitt henne.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Det hender at stokkanda har grunne dykk for å lete etter næring på bunnen av vannet. De har en del animalsk innslag i kostholdet, men jeg har ikke hørt om at de spiser frosker eller padder. Snegler og ormer er derimot ikke så uvanlig mat for stokkanda.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Nei, det er faktisk omvendt, både for svarttrost og for mange andre trekkfugler som overvintrer sør for snødekket. Det er de gamle hannene som helst prøver å overvintre, mens hunner og ungfugler i større grad trekker. De gamle fuglene forsøker å holde sine territorier eller legge beslag på nye så tidlig som mulig om våren - da får de førstevalg på områdene, kan starte hekkingen tidligst av alle, og har størst sjanse til å få egne unger til å leve opp. Ingen fugler sitter og "holder av" områder eller ressurser for andre.

Roar Solheim (01.05.2006)

Det høres ut som om du kan ha skremt opp orrfugler, selv om de ikke har gult nebb (det er mørkt). Skogshøns som orrfugl og ryper ligger ofte i dokk, dvs at de graver seg ned i løs snø om vinteren og ligger skjult og isolert mot kulde om natta. Nede i slike groper ligger natt-ekskrementene igjen i en haug.

Roar Solheim (25.04.2006)

Dette er et spørsmål som er svært vanskelig å besvare, fordi man ikke har gjort undersøkelser over hvor mye trafikk fugl tåler. Generellt kan en nok si at enkeltpersoner som går gjennom skogen ikke påvirker fugl nevneverdig, men ved gjentatt trafikk (f. eks. et større orienteringsløp om våren), så kan kanskje enkelte bakkehekkende arter bli skremt av reiret så mange ganger at de forlater eggene. Rovfugl kan også sky reiret hvis de skremmes av mange ganger. Når påsken faller sent på året (som i år), kan kongeørn og jaktfalk få spolert sine hekkeforsøk fordi folk går for nær reirene (ofte uten å være klar over det).

Roar Solheim (24.04.2006)

Stakkaren tror nok at speilbildet i vinduet er en rivaliserende hann som aldri gir seg, den sloss jo like mye som den selv...!
Bokfinken ER ikke gal, men det kan jo hende at den beveger seg i nærheten av en slik tilstand etterhvert som rivalen aldri gir seg?

Roar Solheim (24.04.2006)

Silhuett av spurvehauk på vinduet kan hjelpe, og er nok det enkleste tiltaket. Å henge noe nett foran vinduet slik at fuglene ikke oppfatter ruta som en fluktvei kan være en annen metode dersom det bare er ett enkelt vindu som er utsatt for kollisjoner. Spurvehauksilhuetter finnes bl. a. hos firmaet Natur og Fritid på Lista.

Roar Solheim (10.04.2006)

Kattugler havner av og til ned i piper. Kanskje sjekker de om hullet kan brukes til hekkeplass, da det kanskje minner om hull i en trestamme. Hvis pipa er for lang og trang, klarer ikke uglene å komme opp. Du har sannsynligvis funnet en kattugle som har havnet i pipa ved en feiltagelse. Kanskje var den på vei til sin egentlige hekkeplass for å legge egg dagen etter, og da den ble fanget i pipa, ble egget lagt der. Tror ikke du kan gjøre noe med egget - det er nok tapt for hekkesesongen i alle fall.

Roar Solheim (06.04.2006)