Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 3 603 til 3 652 av totalt 6 926 spørsmål «forrige neste»
befruktning
hvordan skjer befruktningen hos fugler?
C.S.P.H.O.S.R. (08.03.2016)
Fugler parrer seg og hannen overfører spermiene til hunnens kloakk (felles åpning for ekskrementer og urinrester, ikke adskilt som hos pattedyr). Spermiene befrukter egget mens det er på vei ned egglederen, før selve eggeskallet dannes.
Roar Solheim (08.03.2016)
Uglerevir
Er det noen som kan fortelle meg størrelsen på uglerevir? Jeg tenker først og fremst på perleugle, jordugle, haukugle og hubro.
N.N (31.01.2016)
Størrelsen på uglenes revir kommer helt an på tilgangen på mat. Mange av uglene er helt avhengig av gode smågnagerforekomster og kan mangle helt som hekkefugl i visse områder i noen år, for så å dukke opp i gode antall når mattilgangen tilsier dette.
Smågnagerspesialister som snøugle, lappugle, jordugle, hornugle, haukugle, perleugle kan faktisk hekke i relativt store antall innenfor et begrenset område i toppår for smågnagerbestander. Mens hubro normalt krever svært store areal, spesielt i innlandet, mens den i enkelte områder langs kysten, som i Lurøy kommune i Nordland, har okkupert hver sin lille øy. Den store hekkebestanden her skyldes meget god tilgang på vånd.Morten Ree (07.03.2016)
Sand i kråsen om vinteren.
Hei! Vi sitter her og lurer på hvordan fuglene finner sand/stein til kråsen om vinteren når snøen ligger tett?
B.O.M. (06.03.2016)
Godt spørsmål, og ett jeg ikke kan gi sikkert svar på. Lurer bl.a. på om hønsefuglene holder tilbake smågrus i kråsen når plantemateriale forsvinner videre ut i tarmen. I så fall kan de kanskje klare seg uten mye gruspåfyll mens det er snø. Men det KAN hende de kan finne litt under rotvelter, i bratte skråninger o.l.
Roar Solheim (06.03.2016)
Skjor med kort stjert
Eg har ofte besøk av skjorer i hagen. I det siste, seinast i dag, har eg observert ei skjor med kort stjert. Har den mista den lange stjerten eller er det ein defekt. Den verkar frisk og eg har ikkje sett teikn til mobbing.
H.S. (06.03.2016)
Den har sikkert mistet alle stjertfjærene på en gang, kanskje underet angrep fra en hauk eller en katt. Nå holder de på å vokse ut, og da er fjærene korte til å begynne med. Selv uten stjertfjærene klarer en skjære å fly, men det serv litt pussig ut!
Roar Solheim (06.03.2016)
ugler
er ugle ensomme? og finnes det ugler som er vegetarianere?
T. (06.03.2016)
Hvorvidt fugler er ensomme eller ikke, vet vi lite om. Om de lever enslige eller i flokk, er et annet spørsmål. De fleste lever stort sett for seg selv det meste av året, men sammen med en make i hekketiden. Noen holder sammen med maken gjennom hele året. Ugler er ikke vegetarianere, men en utsultet snøugle som ble funnet i Finnmark sommeren 2000, hadde magen full av tang og tare, så den hadde spist dette i sin desperasjon over ikke å få fatt i smågnagere!
Roar Solheim (06.03.2016)
Hvor er det blitt av pilfinken og gråspurvene?
Hei. Vi har i flere år hatt et stor koloni av disse fuglene og flittig matet dem med både frø (vilfuglblanding/solsikke)og nøtter. Den siste måneden har det ikke vært en eneste fugl her. Naboene har sett det samme. Hva kan det være som er årsaken?
P.S..G. (04.03.2016)
Det er det dessverre ikke mulig å gi noen sikker forklaring på. Slike meldinger kommer til ulike tider fra mange steder, og det er ikke mulig å se noe fast mønster for hvorfor fugler plutselig kan forlate en forplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Nesten ingen småfugl lenger
De siste par ukene er meisene nesten forsvunnet. Tidligere har det hver dag vært svært mange, kjøttmeis og blåmeis. Vi henger ut meisekuler i bjørka, legger frø og oppskåret brød på fuglebrettet, etc.
I løpet av en uke sank antallet fra ca 15-20 på samme tid til 1-2.
Ser av andre meldinger at dette forekommer andre steder og.
E.B. (04.03.2016)
Mange har meldt om få eller ingen meiser i år, men det at meiser plutselig forlater en forplass, kan ha sammenheng med lokale forhold, og endringer i vær og tilgang til annen, alternativ føde. På et visst tidspunkt vil meiser forlate en forplass og spre seg ut i landskapet for å lete etter reirplass.
Roar Solheim (05.03.2016)
Varmende luftlag om vinteren
Hei! Vi jobber med tema vinter i naturfag. Jeg jobber i en 2. klasse. I bok vår står det at noen av fuglene som overvintrer her i det kalde nord, blåser seg opp, slik at det det blir en varmt luftlag mellom kropp og fjær. Et spennende spørsmål som ble stilt meg. Hvordan holder fugler på denne lufta, når de spiser og puster? Finner ikke noe godt svar på dette.
R.S.J. (04.03.2016)
Luft leder varme dårlig, så det fuglene gjør når de bruser med fjærene ("blåser seg opp"), er å fange luft mellom fjærene slik at denne lufta "står stille". Det vil si at de ikke varmer opp lufta, men får mest mulig stillestående luft tett mot kroppen. Da mister de ikke varme til lufta utenfor.
Roar Solheim (04.03.2016)
Svaner og svaneunger
Hei,
Det bor et svanepar på vannet ved oss. Dessverre med tanke på svaneunger er det to "herresvaner". Er det noe som kan gjøres for at disse skulle få familieforøkelse? Tar for eksempel svaner som art til seg svaneunger som kanskje er forlatt en annen plass?
S.Ø. (02.03.2016)
Det hender av og til at to hanner av svaner eller gjess kan danne par. De kan ikke få noen unger, men noen ganger kan et slikt hann-par også inkludere en hunn. Dette trekantforholdet kan da resultere i befruktede egg og kyllinger. Men det er ikke noen grunn til at vi skal blande oss inn i disse fuglenes partnervalg og ungeproduksjon eller mangel på sådan.
Roar Solheim (03.03.2016)
Skjære med en vinge
Hei. I fjor vår oppdaget vi at det var kommet en skjærunge i hagen vår. Det spesielle var at den hadde bare en vinge. Ikke vet jeg om den var født slik eller om den var blitt skadet av et eller annet dyr. Vi trodde at den kom til å dø ganske fort så jeg vurderte å avlive den, men det ville ikke min kone ha noe av så det droppet jeg. Det var faktisk ganske artig å følge den. Min kone la ut mat til den og den spiste seg snart ganske stor. Det jeg synes var artigst var at den hadde 2-3 livvakter som kom til unnsetning hver gang en fare dukket opp. Det kunne være andre skjærer eller kråker som var etter den. T.o.m. når vi nærmet oss kom hæren dens og holdt seg i nærheten av den. Men en gang på høstparten ble den plutselig borte og vi regnet med at den var tatt av en katt, for de er det mange av i nabolaget. Men så, her i gorrige uke dukket den plutselig opp igjen, i fullt vigør, helt inn på trappa. Og når kona gikk ut for å gi den mat så dukket livvaktene opp igjen. Det jeg jo lurer på er hvordan den klarer å overleve en hel vinter på bakken (her var det 25 kalde en hel uke i strekk)? Og så lurer jeg på hvordan dette skjæresamfunnet funker? Er de så sammensveiset at de virkelig kan passe på hverandre på denne måten?
R.S.J. (02.03.2016)
Dette var en veldig spesiell observasjon, men den demonstrerer bare hvor ufattelig godt noen fugler og pattedyr kan klare å overleve, selv med store handicap. Det bør mane til forsiktighet med å skulle avlive ethvert individ som ser skadet eller avvikende ut. Veldig morsomt at denne fuglen har klart seg. Skjærer finner oftest mat på bakken, så flyvingen kan nok en skjære klare å overleve uten. Størst fare er det dersom et rovpattedyr dukker opp (katt, rødrev), og skjæra ikke klarer å lette fra bakken. Det mest spesielle med historien er de øvrige kråkefuglene. Som regel kan andre artsfrender eller andre kråkefuglarter gå løs på og hakke livet av en fugl som er skadet eller viser avvikende oppførsel. Så her må det ligge noe spesielt bak denne gruppeoppførselen. Kanskje er de andre skjærene kullsøsken, og hjelper et familiemedlem.
Roar Solheim (02.03.2016)
Struts
Have spiser strut seen
M. (29.02.2016)
Jeg kjenner ikke strutsens levevis i detalj, men går ut i fra at den spiser både plantedeler, frø, frukter, insekter og småkryp som f. eks. firfisler.
Roar Solheim (29.02.2016)
Jaktadferd hos hønsehauken?
Jeg har noen spørsmål når det gjelder jaktadferden til hønsehauken.
Kan et etablert hønsehaukpar jakte samtidig på samme byttet, eller jakter de en og en?
Deler de på byttet?
Har haukene faste ribbeplasser som de bringer byttene til, eller fortæres byttet på stedet?
Hva skjer hvis det blir "left overs" :), gjør haukene som skjæra, og gjemmer bort restene til senere bruk? ;)
Har forresten hauken fast(e) ribbeplass(er), eller velger den bare en random plass?
OBS! Spørsmålene gjelder utenom hekkesesong.
N.N (29.02.2016)
Hønsehaukene har nok helst fast ribbeplass under hekkesesongen. Ellers ribber de fuglebytte omtrent der de klarer å fange det. Tror ikke hønsehauk jakter sammen. Vet ikke om de bringer med seg byttedyrrester for å lagre dem, slik mange ugler gjør, men de kan i alle fall vende tilbake til et byttedyr som ikke er oppspist. De kommer jo gjerne tilbake til en åteplass, så da er byttedyrrester like interessante så lenge det er noe igjen.
Roar Solheim (29.02.2016)
Sidensvans
Hei, Det er første vinteren jeg opplever at det kommer en flokk med Sidensvans på foringsplassen. Det er mellom 25 og 30 individer, og de fortærer mengder med brød. De kommer igjen hver dag. Er dette vanlig?
Ø.H. (29.02.2016)
Nei, det er ikke så veldig vanlig. Kanskje er det et tegn på at de har problemer med å skaffe seg mer naturlig føde.
Roar Solheim (29.02.2016)
dompappen
hva spiser dompappen
J. (29.02.2016)
Den spiser frø, insekter og skudd fra ulike trær og busker om væren.
Roar Solheim (29.02.2016)
Stær heile året på Røst?
26. februar observerte eg ein større flokk stare her på Røst der eg no er i tre veker. La eit bilde av fugleflokken på lyslinja inn på Facebook, men fekk til svar at staren var heile året på Røst. Kunne tenke meg at enkeltfuglar overvintra, men at heile flokkar gjorde det syntes eg ville være rart. Flokken flaug litt rundt, men samla seg på nytt på lyslinja. Legg ved eit foto. Mvh Ragnar Bull.
R.B. (27.02.2016)
Nei, for stær er det nok mer sannsynlig at en liten flokk ville prøve å overvintre enn bare en eller noen få enkeltfugler.
Roar Solheim (29.02.2016)
Fuglekvitter om natten
Hei. hvorfor slutter de fleste fugler å kvitre når det blir mørkt?
K. (26.02.2016)
Fordi de er dagaktive og ikke synger når det er mørkt. Men en del spurvefugler utnytter natten til å kringkaste sine budskap, fordi de da har mindre konkurranse om lydbølgene, og slipper "støy" fra alle de dagaktive sangerne.
Roar Solheim (26.02.2016)
Horndykker
Jeg har fulgt med på et horndykkerpar som noen påfølgende år har hekket i sivet i et mindre tjern. Den opptrer hissig og aggressiv mot andre vannfugler, og tillater dem vanligvis ikke å oppholde seg på vannet i det hele tatt, selv om de skulle befinne seg 50 meter unna reiret. Toppand, kvinand, stokkand, krikkand og brunnakke m. fl.) blir kontant jagd av vannet ved at horndykkeren svømmer mot dem på overflaten, eller mer vanlig, ved at den går mot dem som en torpedo under vann. Ser ut til at den er noenlunde fornøyd når den har fått dem 1 meter inn på land, og den går aldri opp av vannet selv. Ved ett tilfelle observerte jeg at den drepte en toppandunge - så det er alvor! En annen gang yppet den mot en voksen sangsvane som kom nære reiret, men denne lot seg ikke skremme. Kvinanda, som har hekket i kasse rett ved tidligere, gjør ikke det lengre, og jeg har tenkt det må være fordi den opplever å bli utestengt fra vannet. Jeg antar det ikke er stort å få gjort med "terroristen" - med midre man velger å jage den vekk - noe jeg ikke har tenkt å gjøre. Mitt spørsmål er om horndykkeren vanligvis er så aggressiv og revirhevdende (flere av disse andre fuglene er jo mye større enn den), og om det overhodet er noe jeg kan gjøre for at den skal la andre arter slippe til på vannet?
N.N (21.02.2016)
Dykkerspesialisten Jon Fjeldså ved Zoologisk Museum i København, sier at dette er helt normal oppførsel hos horndykker. Den kan godt jage ender og grågjess, og han har også sett sangsvane bli ’torpedert’ fra under vann. Men det er en del individuell forskjell på hvor hissige de er. Også andre dykkere kan vise slik agressivitet overfor andre vannfugler, spesielt gråstrupedykker kan være hissig. Svarthalsdykker og dens nærmeste slektninger er derimot mer fredsommelig av seg. Tror ikke det er noe du kan gjøre med dette forholdet.
Roar Solheim (26.02.2016)
Spurveugle
Når tid på vårparten kan man høre spurveugla sin lokkesang?
Er spurveugla mest aktiv på morgen eller kveld med lokking?
O.R. (25.02.2016)
Den synger både morgen og kveld, og allerede fra slutten av februar til kanskje midt i april kan du nok forvente å høre den. Spurveugla er veldig territoriell, og hvis du imiterer sangen ved å plystre, kan den komme til deg fra bortimot en km unna! Men pass på - den kan stupe rett mot hodet ditt for å jage unna "konkurrenten".
Roar Solheim (26.02.2016)
Spurvehauk og småfugler
I dag var jeg vitne til noe utrolig spennende. Jeg mater småfugler, og et par ganger nå har jeg sett en spurvehauk som lusker rundt her. I dag da jeg så ut av vinduet satt hauken i en liten busk og inni busken en kjøttmeis. Jeg tok med meg kameraet og gikk ut. Da jeg kom ned fløy hauken opp i et tre. Jeg satt veldig nært buska. Kjøttmeisen var nok mer redd hauken enn meg, så den rørte seg ikke av flekken. Jeg tok noen fine nærbilder av kjøttmeisen. Jeg tenkte at hauken kanskje ikke turte å komme ned, men der trodde jeg feil. Selv om jeg satt helt inntil buska så kom den ned og fløy inn i buska 10-15 ganger. Et par ganger fløy hauken også i meg, da ikke for å angripe meg, men i kampens hete. En gang var den så nært at jeg kjente vingespissene til hauken mot ansiktet. Den var overhodet ikke redd meg og hadde bare øyne for kjøttmeisen. I korte perioder satt den så nært som 1 meter fra meg i den lille buska hvor kjøttmeisen gjemte seg. Dessverre hadde jeg et nesten fullt minnekort (typisk), så jeg fikk ikke filma. Men jeg fikk noen gode bilder. Kjøttmeisen tok til slutt en sjans og fløy mot ei større busk, hauken etter. Så om den fikk seg et måltid det vet jeg ikke. Jeg syntes jo selvfølgelig litt synd i kjøttmeisen, jeg har jo gitt dem mat hele vinteren og jeg kjenner flere av fuglene igjen. Men det er jo naturens gang, hauken må også ha mat. Men er det vanlig at en hauk oppfører seg slik? Var den kanskje veldig sulten? Jeg bor i by, i boligstrøk, og trodde hauken var mest i skogen. Og er det vanlig at den er så uredd? Den hadde overhodet ingen frykt for meg og den var helt fokusert på kjøttmeisen.Jeg vil jo ikke at den skal spise alle fuglene mine, har ca 50 småfugler som oppholder seg i hagen hele dagen. 3 blåmeis, 7-8 grønnfinker og en hel drøss med kjøttmeis og gråspurv. Nå på søndag skal jeg henge opp to fuglekasser også. Jeg tenkte at det kunne være en ide å lage en fuglekarnapp under fugletreet, slik at fuglene i alle fall kan spise trygt, for hauken den er innom her jevnlig.Jeg forer også en 7-8 kråker og omtrent like mange skjærer, og jeg var litt overrasket at disse faktisk prøvde å jage vekk hauken, uten at hauken brydde seg om det. Kråkene, skjærene og småfuglene ser ut til og gå fint overens, de har forskjellige foringsplasser, så skjærene tar ikke maten i fugletreet, men går av og til rundt og plukker opp det som er på bakken under treet. Og kråkene og skjærene jager også bort katter som er ute etter småfuglene. Er det andre ting jeg kan gjøre for å sikre de bedre mot spurvehauken?
A.C.J.H. (26.02.2016)
Hauken oppførte seg ganske normalt. Når en rovfugl har blinket seg ut et bytte på denne måten, kan den være ganske uredd overfor folk som er i nærheten. Faktisk kan de bli sett å som en konkurrent som kan ta fra hauken byttet, slik at den blir mer ivrig etter å få tak maten den har sett seg ut til seg selv. Ikke så mye du kan gjøre med dette, annet enn å sørge for at det er busker og trær nær forplassen som gir småfuglene skjul.
Roar Solheim (26.02.2016)
Hvordan formerer Kongepingviner seg?
Kan dere forklare hvordan Kongepingviner formerer seg?
S. (16.02.2016)
De formerer seg på samme måte som andre fugler - legger egg, ruger dem ut og forer opp ungene, så jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du spør om her.
Roar Solheim (21.02.2016)
Svarttrost-hanner. Samme individer?
Hei, vi har lagt ut mat i fuglehus i fjor og i år. Mest kjøttmeis, noe dompapp og spurv og en god del svarttrost. Vi gav opp å telle fordi det ser ut som det er de samme individene som flyr rundt i nabolaget, og jeg synes også å dra kjensel på endel av individene, og mange av dem var her i fjor også (gjelder mest kjøttmeisene). Når det gjelder svarttrost, så er det en 8-10 stykker, men bare en hunne. Kan det bety at stadig flere hanner av svarttrosten overvintrer, mens den overveiende delen av hunnene fortsatt trekker ned i Mellom-Europa?
G.K. (14.02.2016)
Hos mange av de fuglene som overvintrer hos oss eller kan trekke til England, Danmark eller Nord-Europa, er det vanlig at hunner og ungfugler trekker, mens det helst er hanner som forsøker å overvintre. Hanner prøver å overvintre fordi det gir dem en fordel i å være først ute til å legge beslag på et territorium til våren.
Roar Solheim (20.02.2016)
Fugl i trerot
Jeg gikk tur med hunden min i skogen i Asker, den løp litt foran meg og bort til en trerot. På ca fem m avstand så jeg at hunden dro ut en mørk fuglevinge og fuglen flakset og fløy avsted med to "kakaa" . Borte ved stubben kunne jeg se noen små utgravde hulrom i jorda under rota, ca 15cm i dm. Ikke noen spor. Har gått forbi flere ganger med barn og barnebarn uten å se noe liv. I dag gikk jeg bortom og fant to fuglefjær, ca 12cm, gråsvarte med litt lysere felt. Så nå undrer jeg meg veldig - har fuglen blitt jordboer? Hva kan dette være?
H.T. (13.02.2016)
Jeg mistenker at hunden din fikk tak i en hønsefugl. De bruker ofte å ta sandbad, og du finner ofte slike steder ved rotvelter hvor jord og sand har blitt frilagt av det fallende treet. Fuglene sparker opp en grop i bakken hvor de legger seg ned og "Molder" seg, DVs de prøver å få sand opp i fjærdrakten før de rister seg kraftig. Dette er nok et forsøk på å kvitte seg med parasitter som fjærlus.
Roar Solheim (20.02.2016)
Måke eller kråke?
Vi lurer på hvem som flyr raskest av måke eller kråke?
Hilsen Daniel 4 år fra Stemvegen barnehage
A.N. (15.02.2016)
Dette kan jeg dessverre ikke gi deg svar på, for det er ikke så mange beskrivelser av flyhastigheter for fuglearter. Men jeg mistenker at måkene kan fly raskest, fordi de har lengere og smalere vinger i forhold til kroppen enn en kråke. Lange vinger er ofte en tilpasning til raskere flukt eller bedre evne til å gli på og med vinden.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hauker
Hei, fisk på åte til hav å kongeørn er ganske vanlig, hvertfall havørna. Kan hauker, foreks hønsehauk gå på utlagt fiskeåte?
G. (16.02.2016)
Det er jeg faktisk usikker på. Kanskje dersom de er veldig sultne, men muligens ikke hvis de har andre ting å velge mellom.
Roar Solheim (20.02.2016)
Hybrid fjellrype og lirype
Kan fjellrype og lirype få avkom selv om de er ulike arter? Hvis ja vil avkommet kunne formere seg?
P. (15.02.2016)
Jeg er ikke sikker på om de to rypeartene kan krysse seg med hverandre, men vi kjenner kryssninger mellom orrhane og røy (gir rakkelhaner som igjen kan få avkom med røy), mellom orrhane og lirype (orrpe - vet ikke om de er fertile), og muligens mellom lirype og jerpe.
Roar Solheim (20.02.2016)
Skjære
Satt forleden og studerte 2 skjærer som gikk omkring på plenen. Plenen var snøfri etter mildværet, men 3-4 minusgrader igjen de siste 2-3 dagene. De pikket med nebbet i bakken og fikk tydelig tak i noe spiselig. Hva kan det ha vært på denne tiden og under disse vær- og føreforholdene?
N.N (13.02.2016)
Dessverre umulig å vite hva de kan ha funnet.
Roar Solheim (13.02.2016)
Kattugle-skrik
Hei!
Har kattugle-hannen også flere skrik/samme skrik som hunnen?
Utenom sitt vanlige uuh...uh-uh-uuuh, som en hører mest om kveld natt?
For jeg trodde jeg hadde hann å hunn her, for har hørt forskjellige skrik.
Men er nå litt i tvil. Har vært stille en del dager nå, men igår hørte jeg hannen igjen sitte å rope sitt vanlig rop utover natta.
G. (12.02.2016)
Kattuglene har stor variasjon i ropene, spesielt når de to kjønnene kommuniserer ved bytteoverlevering og parring.
Roar Solheim (13.02.2016)
Fasan
Hei! Jeg takker for svar angående fasan uten halefjær, og sender en video av en spesiell opplevelse med nevnte fasan og hans "overmann ",virker det som! Er dette en slags markering av makt mellom disse to?
Med vennlig hilsen Hege Cecilie Olafsen
H.O. (08.02.2016)
Dette ser absolutt ut som at hannen med stjert er ute og markerer dominans overfor stakkaren som har mistet stjerten.
Roar Solheim (09.02.2016)
Havhest
Hvordan får havhesten tak i maten sin?
Hilsen ei jente som trenger et ordentlig svar!😁
J. (08.02.2016)
Den tar fisk og krepsdyr , enten fra havoverflaten, eller ved å dykke etter dem. De spiser også gjerne utspylt fiskeavfall fra fiskefartøyer.
Roar Solheim (09.02.2016)
skjærer
Bruker skjærer samme reir flere ganger?
Har et skjærereir i hagen(!) og der har to skjærer hatt tilhold/besøkt hele vinter'n! Er det ungene som er her, eller... Nå holder de på å flikke på reiret!
S.K. (09.02.2016)
Ja. Skjærer kan bruke samme reir gjennom mange år, og de utvider og bygger på det år for år. Kanskje brukes det av flere generasjoner ettersom årene går.
Roar Solheim (09.02.2016)
ugleskrik
Jeg lurer på, å beklager masingen.
Men er veldig interresert i dette med ugler/tårnfalk å hekking!
Ugleskrikene, når en kattugle sitter her nesten kveld etter kveld å skriker, så kunne jeg virkelig ha likt å visst hva de skriken betyr. men det er nok vanskelig for dere å vite også.
Men kan det bety at den roper for å holde territoriet sitt? kaller den på en hoe?
Har lyst å kalle på den med lyd, har gjort det tidligere, å den kom å satte seg på vedhuset mitt maks 10 meter unna meg. Grunnen til at jeg kalte på den er jo for at jeg vil den skal være her, å forhåpentligvis finne kassene som er hengt opp. Men så tenker jeg at jeg også ikke vil kalle på den visst det kan plage den, skremme den bort?
kanskje har den en hoe, at lyden den gir fra seg er for helt andre grunner. Vet dere noe om det?
Har lest at i hekketiden skal en ikke kalle, å det er forståelig, å det har jeg ikke tenkt å gjøre.
Tusen takk for svarene til nå, er til veldig god hjelp! Fantastisk side, å jobb du/ dere gjør!
Mvh GN
G. (07.02.2016)
Dersom ugla sitter og roper mye, tyder det på at det er en hann som ennå ikke har make, og forsøker å lokke til seg en. Dersom den bare roper noen få ganger hver kveld/natt, så har den trolig allerede en hunn, og roper for å kommunisere med henne. Som regel roper hannen når han kommer og overleverer byttedyr til hunnen. I flere uker før eggleggingen starter, sitter hunnen stille og tigger om mat. Det er hannens jobb å fore henne, slik at hun kan legge på seg nok næring til å klare å produsere egg. Du kan lokke på kattugla av og til, men dersom du gjør dette mye og lenge, kan hannen oppfatte det som en plagsom rival som han ikke finner og kan jage vekk, og da kan han kanskje flytte til et naboterritorium.
Roar Solheim (07.02.2016)
Hjelpe fugl opp i redet sitt
Hei!
Jeg var i Italia og så en fuglebaby som var ute av redet sitt.
Uten å tenke meg om gikk jeg inn i bakgården, plukket fuglen opp og klatret opp på noen søppelspann og hjalp den opp i redet sitt.
I ettertid har jeg slitt med veldig dårlig samvittighet, fordi jeg har lest at ofte fortsetter fuglemor å mate de som er på bakken, og at hun kaster de ut av redet hvis de er tatt på av mennesker.
Kan du berolige meg. :(
N.N (07.02.2016)
Ingen fuglemødre "kaster" ungene sine ut fra redet. Foreldrene flyr etter ungenes tiggelyder for å mate dem, så foreldrene fant nok temmelig sikkert igjen denne fugleungen.
Roar Solheim (07.02.2016)
Hønsehauken tar katt igjen.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om samme problematikken, men er ikke ferdig med saken. Over en periode på 7 mnd, har hele området der jeg bor, Gressvik (Skåra), blitt tømt for katter. Bare jeg alene har mistet 5 katter, den siste for en knapp uke siden. Mine nærmeste naboer har til sammen mistet 6 stykker.
Daglig kan jeg observere 2 hauker sittende på høyspentmasten som ligger høyest i terrenget. Der sitter de å speider i timevis, bare avbrutt av korte flyveturer. Masten er plassert i enden av et nytt boligfelt, på andre siden av seut elva, der jeg bor. Dette er de største hønsehaukene jeg har sett noen gang, og hannen er nesten like stor som hunnen.
I snart 1 år har jeg studert hønsehauken, fulgt den fra den hadde 4 flyvedyktige unger i fjorårets kull, til nå. Jeg har lært mangt og meget, og har snakket med både ornitologer, forskere, jegere og andre interesserte. Og det som jeg finner rart er, hvor delte meninger det er. Og det som er enda rarere, er at forskere og ornitologer er så bastante, når de sier at Hønsehauken IKKE tar katter. Den eneste fuglen som kan ta katter, er i så fall kongeørn, sier de bestemt.
Jeg for min del har lest på en engelsk nettside at katter er et altfor lite bytte for en kongeørn, dessuten finnes det ikke ørn i traktene her.
Det jegerne derimot, og andre spesielt interesserte sier er; "soleklart at hønsehauken tar katter."
Det står i lærebøkene at den tar bla. hare, ekorn, røy og tiur. Så hva hindrer den i og ta en halvdvask, bedagelig anlagt og intetanende pusekatt da? Selvfølgelig må jo hauken treffe slik at den mer eller mindre tilintetgjør katten med det samme. Men en hønsehauk har 8 knivskarpe, 4 cm lange klør, med en gripekraft som kan knuse bein, i for eksempel hånden din. Den har også den fordelen av å kunne angripe lydløst og hurtig. Skulle tro at det måtte være lettere, og mindre utmattende for hauken, å fange en intetanende katt, enn en hare, som i motsetning til katten, alltid er på vakt, og som er klar over farene ovenfra?
Ergo er min teori den at, forskere og ornitologer VET at hønsehauker TAR katter, men at det har blitt dysset ned.
Hvor mange katteeiere finnes det i Norge? MANGE! Hvordan hadde tilstandene blitt om dette ble kjent og offentliggjort? Dette er jo en rødlistet art, så forskerne vil jo selvsagt bevare den for enhver pris. Og da er det jo slett ikke heldig å presentere hauken som en rovfugl, som MER enn gjerne spiser katter.
Jeg tror også det kommer av at vi mennesker har bygget for mye, og dermed ødelagt mye av de naturlige jaktområdene til bla.hønsehauken. Hønsehauken blir jo beskrevet som en meget sky fugl, som sjelden sees. Men uttalelser fra flere mennesker jeg har vært i kontakt med, kan tyde på at den er blitt mer og mer vant til oss mennesker. Jeg er overbevist over at majoriteten av kattene som forsvinner, både i utkantstrøk og landlige områder, har blitt tatt av hønsehauk. Ta bare å gå inn på linken her; http://www.blv.no/…/floy-avgarde-med-ka…/s/1-1175899-7549200
(merk/kopier og lim linken i adressefeltet)
Hadde vært interessant og høre hva dere mener om dette :)
I.Ø. (06.02.2016)
I Norge er det tre fuglearter som kan ta katt. Det er hubro, hønsehauk og kongeørn. Havørn kunne nok være i stand til å gjøre det, men den er spesialisert på å ta fisk og ender fra havoverflaten og er først og fremst på utkikk etter åtsler i innlandet.
Det er mange ornitologer i Norges land og dertil mange meninger. Men folk som driver aktivt med fugl og de som driver fugleforskning i Norge prøver ikke å feie ting under teppe, tvert i mot er de svært nysgjerrig og åpen om fuglers levesett, og det de finner ut blir gjort offentlig i form av rapporter eller artikler om temaet..
Voksne hønsehauker (mørke, nesten sorte striper på tvers i brystet) er forholdsvis sky fugler, mens unge hønsehauker (langsgående mørkebrune striper i brystet) er mindre sky og mange tar tilhold i bynære strøk på vinteren.
Selv om enkeltindivid kan spesialisere seg på å ta visse typer byttedyr, så er det tilfelle du beskriver spesielt. Totalt 11 katter forsvunnet i et svært begrenset område. Ettersom en katt er et for stort bytte for en hønsehauk til å klare å fly av sted med, så vil hauken måtte bruke mye tid i vært skadetilfelle. Den jakter på dagen og jeg vil da tro at noen i område med selvsyn ville sett tilfeller av hauk med katt som bytte? Det medfører også alltid et veldig bråk fra kråkefugl som vil påkalle oppmerksomhet?
Jeg vet om ett tilfelle påsynsobservasjon av hønsehauk som tar katt fra mitt dalføre. Men ved flere anledninger har rev og gaupe tatt katter. Dette skjer på natten og i disse tilfeller blir kattene fraktet bort og inn i terrenget.
Hvis det ikke foreligger synsobservasjoner i området av hauk som tar katt, så ville jeg holdt flere muligheter åpne i forhold til hvem som er synderen ved et såpass stort skadetilfelle som du beskriver.Morten Ree (07.02.2016)
Skjære tok gråspurv
Hei. I går så jeg en skjære som tok en gråspurv som satt på bakken under foringsplassen. Jeg visste ikke at skjære angriper småfulger på den måten. Er det vanlig?
T. (04.02.2016)
Ja, skjærene kan være ganske så aktive rovfugler med å forsøke å ta mindre spurvefugler, Når disse får unger,m er skjærene ganske hissige på å ta fugleunger.
Roar Solheim (06.02.2016)
Kaie
Driver kaier med snittflyvning som paringsleik? I disse dager (ca. 1. Feb.) utspiller det seg fantastiske flyoppvisninger av vår relativt stor kaiekoloni . Særlig er dristige stup morsomt å se. Stedet er Vingrom !
N.N (05.02.2016)
Har ikke observert kaiene spesielt, men dette er vanlig å se hos ravn, og da er det ikke noe overraskende dersom kaiene også gjør dette.
Roar Solheim (06.02.2016)
Perleugle og jordugle
Er det noen som vet omtrent hvor store revirene til perleugle og jordugle kan være?
N.N (05.02.2016)
Er usikker på om disse uglene forsvarer et revir på samme måten som mer stasjonære arter gjør. Perleuglene forsvarer primært reirhullet sitt, ikke selve jaktområdet. Jordugler kan hekke nokså tett, kanskje med bare noen få hundre meter mellom reirene i gode smågnagerår.
Roar Solheim (06.02.2016)
Ugler og nattsyn
Er det kattugla som har best nattsyn av uglene? Og hvor godt ser den i mørket? I den nylig utkomne boka "Nattens lydløse jegere" står det at kattugla har 3 til 10 ganger bedre nattsyn enn et menneske. Andre steder leser jeg at kattugleøyet er 100 ganger mer lysfølsomt enn menneskeøyet. Hva er riktig?
N.N (05.02.2016)
Kan dessverre ikke gi deg korrekt forhold, men kattugle og hubro er nok blant de som har best nattsyn. Spurveugle og haukugle er nok ikke på langt nær så lysømfintlige. De er også typiske dagjegere. Øynene hos en hubro opptar mye større del av kraniet enn de gjør f. eks. hos lappugle, og øynenes størrelse reflekterer nok det faktum at de ser godt i mørket.
Roar Solheim (06.02.2016)
Dompap par
Mener å ha hørt at det bare er større fugler som holder sammen i par hele året, men hos meg kommer et par herr og fru dompap alltid sammen i oktober, november, desember, januar og februar.
K.N. (06.02.2016)
Parbinding har lite med størrelse å gjøre, men mer med levealder hos fuglene. Tror det er større andel av partrohet hos fugler som lever lenge.
Roar Solheim (06.02.2016)
Maksimal vekt av havørn versus kongeørn i Norge.
Hvilken ørn kan oppnå størst vekt, havørn eller kongeørn?
Spørsmålet ble stilt i et klassequiz-program i NRK Sørlandet 03022016. Riktig svar ble oppgitt å være havørn. I mitt leksikon "Norges Dyr- Fuglene bind 1" Cappelen 1991 oppgis kongeørn, hunfugl. Hva er korrekt?
E.B.F. (03.02.2016)
Nei, havørn er absolutt den som kan bli tyngst, men får ikke sjekket nøyaktige vektmål nå.
Roar Solheim (04.02.2016)
Varsler som dreper småfugl
Er litt sein til å skrive om dette, men på formiddag juleaften (2015) hadde jeg en uvanlig opplevelse. Fikk sjå en fugl som slo ned mellom fuglene som satt nede på marka under foringsplassen og åt. Så forfulgte fuglen som slo ned et tydelig skadet bytte omkring 15 - 20 meter før den drepte byttet. Det viste seg at "rovfuglen" var en varsler. Byttet var enten en blåmeis eller en kjøttmeis. Dette var overraskende for meg, er virkelig varsleren en så effektiv rovfugl? Og det er første gang jeg har sett varsler om vinteren her i innlandet på Nordmøre. Det må være uvanlig?
N.N (03.02.2016)
Ja, varsleren tar ofte småfugler, kanskje særlig i vinterhalvåret når den ikke kan fange insekter. Varsler overvintrer her og der i Norge, men er ikke spesielt tallrik eller vanlig. Til og med kjøttmeis kan angripe mindre fugler (som sisiker), hakke dem i hjel og spise spesielt hjernen!
Roar Solheim (04.02.2016)
svarttrost
hva spiser svarttrost
T.D. (02.02.2016)
insekter, mark, småkryp, frukt og bær.
Roar Solheim (02.02.2016)
Ugle tar katt???
Kan ugle ta katt?
N.N (02.02.2016)
Dette ser ut som en amerikansk ugleart (høvdingugle - barred owl), og det er mest sannsynlig at ugla angriper katten fordi den er i nærheten av uglas unger. Altså ikke et forsøk på å spise katta, men jage den vekk fra ugleungene.
Roar Solheim (02.02.2016)
Hvilke fugler finner mat i vann
Er det bare fugl som vanligvis finner maten i vann som har denne evnen eller kan f eks meiser og spurv også gjøre det? Hvorfor kan noen fugler dette og andre ikke? Kan ikke alle fugler dukke under vann?
H.L.N. (01.02.2016)
Nei, ikke alle fugler kan dukke under vann. Men mange spurvefugler kan faktisk lette fra vannet, selv om de ikke begir seg ut på dypt vann frivillig.
Roar Solheim (01.02.2016)
Hegre
Jeg så en dag en hegre som satt høyt oppe i et tre her i Bærum. Er dette vanlig for en hegre?
N.N (01.02.2016)
Ja, hegrer både bygger reir i trær og sitter ofte i trær. Det gjelder ikke bare vår hjemlige gråhegre, men også mange andre hegrearter.
Roar Solheim (01.02.2016)
Fugler som samles og sitter på rekke og rad.
Nå på vinteren ser jeg mange fugler som samles og sitter på rekke og rad langs ledningen. Hvorfor gjør de det?
N.N (30.01.2016)
Mange fuglearter samles om høsten og vinteren og danner små og store flokker på jakt etter næring. Gråsisik, grønnsisik, stær, gråstrost og bjørkefink kan være i store flokker, enkelte ganger flere hundre individer. Å være så mange gir bedre beskyttelse mot rovfugl, både for at sannsynligheten for å oppdage fienden er større, i tillegg til at så mange forvirrer en evt. angriper.
Når det gjelder flokker på ledninger så vil jeg tro at det er først og fremst overvintrende stær du ser, kanskje også gråtrost.Morten Ree (30.01.2016)
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
Hvordan får vadefugler med lange nebb (spover) maten i seg?
N.N (29.01.2016)
De plukker opp smådyr og marker i ytterste del av nebbet. Hvis tunga (som også er lang) når dyret, brukes tunga til å trekke dyret inn mot gapet. Hvis ikke, kaster fuglen hodet of\g nebbet framover mens den åpner nebbet, slik at nebbet nærmest "kastes" over maten. Særlig kan en se dette når hegrer, storker og traner fanger fisk, frosk og lignende.
Roar Solheim (29.01.2016)
Spørsmål:
hvorfor har tjelden så langt nebb
N.N (29.01.2016)
Vadefuglene har veldig forskjellige nebblengder, fra ganske kort til veldig lange. De er tilpasset at fuglene jakter på forskjellige småkryp, enten på bakken (korte nebb), eller nede i bakke/mudder (lengre nebb). Tjeldens nebb er spesielt kraftig sammenlignet med andre vadefugler, fordi det også brukes til å åpne/hakke løs skjell og snegler i skvalpesonen.
Roar Solheim (29.01.2016)
Hønsehauk
Hei!
I går satt det en stor hønsehauk utenfor kontorvinduet mitt, midt i Sandvika sentrum langs elven. Den ble plaget av kråker og noen skjærer som var borte og nappet den litt i halefjærne, men hønsehauken satt helt i ro og var helt uinteressert. Er ikke dette ganske uvanlig?
J.C.J. (28.01.2016)
Uvanlig at de blir ertet av kråkefuglene, at den sitter stille, eller at den var der du så den? Stedet er ikke uvanlig - mange hønsehauk ungfugler jakter i tettbygde strøk og byer om vinteren. De blir alltid mobbet av kråkefugler dersom de oppdager den. Vanligvis vil de kanskje stikke avsted, så denne hauken er kanskje utsultet og litt slapp i reaksjonsevnen (?).
Roar Solheim (28.01.2016)
Duer
Hvor lang hekketid har duer?
E.V.D. (28.01.2016)
Duene ruger i 16-18 dager og ungene blir i redet i 3-4 uker. Duene har ofte 2-3 kull per år.
Morten Ree (28.01.2016)
Skære rede.
Hei har ett skærepar som har begynt og bære kvist til rede
er dette tidlig eller normalt.Hilsen Egil
E.B. (27.01.2016)
Skjærene kan drive å bringe kvist og andre saker til redet gjennom hele året. De har et levesett hvor reiret er et midtpunkt året rundt, og det brukes også mye til overnatting. Nå etter jul og fram mot egglegging i april intensiveres aktiviteten rundt reiret og det er helt naturlig at de bringer kvister og bygger på redet på denne årstiden.
Morten Ree (27.01.2016)