Spør en ornitolog

Hvor mange unger kan en fugl få

N.N (19.03.2015)

Alt fra bare en, til opptil 10-15 i store kull hos ender og hønsefugler.

Roar Solheim (22.03.2015)

Stokkand

Denne stokkanda satte seg høyt opp i et grantre. Er det vanlig ?

N.N (17.03.2015)

Ikke så ofte en ser dette, men stokkender KAN faktisk hekke oppe i kvistreir høyt oppe i trær!

Roar Solheim (18.03.2015)

Svartspett

Hei! I går såg jeg to svartspetter som bevega seg opp og ned ei svær furu, med vindene spredt ut. Er dette to hanner som måler krefter, eller er det paringsdans? Kan jeg forvente at de vil lage rede i denne furua, eller i nærheten?

H.L. (17.03.2015)

Vanskelig å si, men ofte kan dette være to fugler som konkurrerer. Det kan ha vært to hanner, men det kan også ha vært to hunner som utfordrer hverandre.

Roar Solheim (18.03.2015)

Kattugle

Hei! Leser med interesse en del svar i fra deg angående hvor tidlig kattugle hekker og får unger. Ser at du skriver tidligst egglegging slutten av februar. Har selv en kasse rett utenfor huset nærmest midt i byen...Trondheim. Denne har nå forholdsvis store unger, noe som må bety at eggleggingen må ha skjedd allerede i januar. Tenkte dette kanskje kunne være av interesse....

Y. (16.03.2015)

Vi kjenner til tilfeller av så tidlige hekkinger hos kattugle, men dette er sjeldne ekstremtilfeller, så slutt av februar til midt i april er mer normal variasjonstid for start på egglegging.

Roar Solheim (17.03.2015)

Den stygge svanungen?

Hei hei! I nabolaget har vi en svanefamilie. I år fikk de åtte unger, men kun to har fått vokse opp. I månedsvis har en and av en eller annen sort (ser litt ut som en stokkand på fargene, men den er veldig stor) svømt, spist og sovet med familien. Den ser ut som den er et fullverdig medlem. Hvorfo3 i all verden får den lov til det?

Legger ved et bilde av ungene som ligger og slapper av sammen.

Mvh
Karina

K. (12.03.2015)

Ikke godt å si hvorfor svanene tolererer stokkanda. Kanskje de bare rett og slett overser den, mens anda finner trygghet i å oppholde seg nært de store svanene.

Roar Solheim (16.03.2015)

Havørn

Hei, er havørn med 3 egg sjeldent ? eller normalt?

H. (15.03.2015)

Vet ikke hvor stor andel av kullene som kan inneholde 3 egg, men det skjer i alle fall nå og da. To egg er nok det absolutt vanligste.

Roar Solheim (16.03.2015)

ravn på jæren

Hvor blir all ravnen av på sommeren? Vi har bod på jæren 1år, og på vinter halvåret er det fult av ravn.Mens på våren kommer vipå og da forsvinner de og er borte til høsten.

D.B. (12.03.2015)

Kråkefuglene holder seg mest parvis i hekketiden, men kan samles i større flokker om vinteren. Grunnen til at ravnene ser ut til å forsvinne, er nok at de sprer seg ut i terrenget parvis.

Roar Solheim (13.03.2015)

Stær

Hvorfor etterligner stæren sangen til andre fuglearter ?

V.B. (10.03.2015)

Det er mange fuglearter som plukker opp deler av andre fuglers sang og putter det inn i sitt eget repertoar. Dette er en måte å bygge opp en komplisert, sammensatt og variert sang gjennom læring, i stedet for at den må være nedarvet, Det gjør at en fugl som har levd lenge (og har vært på minst en trekkreise), kan lære seg en svært mangfoldig sang, noe som er attraktivt blant hunnfuglene. En hann som har en omfattende sang, kan kanskje også lettere skremme unna andre hanner som kan være konkurrenter om en hunnfugl.

Roar Solheim (10.03.2015)

Grankorsnebb

Hei, lurte på hvor det er muligheter for å se grankorsnebb? er de dypt inne i skogen eller holder de seg til vannkanten av en innsjø f.eks.? bor på gård med mye kulturlandskap en innsjø og tette skoger i åser og koller. er det mulighet for å se grankorsnebb? Og når på året. Buskerud,Hurum.

J. (07.03.2015)

Korsnebber er det vanskelig å angi spesifikke områder for. De dukker opp når det er gode kongleår, og da kan du se dem nesten overalt hvor det er barskog, særlig grantrær fulle av kongler.

Roar Solheim (09.03.2015)

Gamle småfugler

Hvordan kan man se om en fugl, f.eks. dompap er gammel? -Og om de kanskje snart skal dø? Vet jo at oppblåste fugler kan være syke, men hvis det er bare et par (han og ho) blant 50 tenkte jeg kanskje de kunne være et riktig gammelt "ektepar" som har kommet til veis ende...? Forer også rådyr med valset havre og litt epler og potet i ( små, små biter) o.l.. Kan fuglene forspise seg på dette?? Takk for svar. Mvh Kristin Røde, Junkerdal

K.R. (09.03.2015)

Du kan neppe se på småfugler at de er gamle, slik en lettere kan på pattedyr. Småfugler holder heller ikke sammen i par, annet enn under den korte hekketiden.

Roar Solheim (09.03.2015)

Kan storlom se under vann?

Hei,
jeg lurer litt på synet til storlommen. Jeg regner med at den, siden den foretrekker klart vann for å fiske, bruker synssansen for å oppdage byttet. Men i hvilken grad kan fuglen se hva som foregår på land/ved vannkanten mens den selv dykker under vann?
På forhånd mange takk!

M.B. (08.03.2015)

Alle fugler som dykker etter fisk, må bruke synet for å se byttedyrene. Men hvordan de ser opp fra vannet når de er under vann, vet vi nok lite om. Hvis du ser en lom som dykker, og beveger deg mens den er under vann, men sitter stille når den kommer opp igjen, så vil den neppe reagere på deg.

Roar Solheim (09.03.2015)

Albino due observeret flere ganger sammen med andre duer. Er fugler farveblinde??

N.N (08.03.2015)

Nei. Fugler har utmerket fargesyn.

Roar Solheim (09.03.2015)

måker

hva er det måker spiser?

B. (06.03.2015)

Måker spiser nesten alt mulig, men hovedsakelig fisk, sjødyr, insekter og andre småkryp. Litt avhengig av art. Store måker kan opptre som rovfugler, og avlive fugler helt opp mot andestørrelse.

Roar Solheim (07.03.2015)

Spørsmål:

hvordan befruktes fuler

N.N (04.03.2015)

De parrer seg lik pattedyr. Hannen sitter på hunnens rygg, og bøyer sin stjert ned på siden av hennes. Hunn kan delvis vrenge ut kloakkåpningen som en tut, slik at fuglenes kloakkåpninger møtes, og så overføres spermiene fra hannen til hunnen.

Roar Solheim (05.03.2015)

Merker fugler når en fugl har dødd i flokken?

For cirka to timer siden krasjet en fugl i kjøkken vinduet. Det var en lite blåmeis, jeg gikk ut for å sjekke den, men den pustet ikke og viste ikke noe tegn til liv. Så jeg tok den med meg og begravde den. En stund etter samlet det seg noen blåmeiser og det fikk meg til å lure om de merker at en i flokken er borte?

A. (04.03.2015)

Fugler kjenner hverandre som individer like godt som vi kjenner våre medmennesker, så de merker nok raskt når et flokkmedlem eller en nabo forsvinner. Om de føler savn eller sørger slik vi pattedyr gjør, er imidlertid mer usikkert. Men hos fugler som holder sammen som par gjennom flere år, så er det stor sannsynlighet for at også fugler kan føle savn og/eller sorg når en partner dør.

Roar Solheim (05.03.2015)

Eg lure på noe

Er fugler homo?

E.N. (04.03.2015)

Det er påvist homoseksualitet blant flere fuglearter, spesielt blant gjess. Skal også være påvist blant pingviner, men jeg kjenner ikke litteraturen for disse.

Roar Solheim (05.03.2015)

Dompap og hestetalg

Jeg har de siste dagene hatt veldig hyggelig besøk på foringsplassen, dompapen er tilbake og det er nok rundt 20-25 år siden jeg så den sist. I dag hadde jeg 6 stk på foringsplassen 4 hanner og 2 hunner. Så var det en som sa det at dompapen er avhengig av hester for å slå seg ned. Den bruker da hår fra hestens man samt fettet/talgen i hestepelsen til reirbygging, stemmer dette? Her er forøvrig et hestesenter som nærmeste nabo, men det har vært her noen år nå og jeg så dompap her for første gang i går.

S.H.A. (25.02.2015)

Nei, dette stemmer ikke. Hvordan skulle da dompapene klare seg over hele Skandinavia hvor det for det meste ikke finnes hester? Men det kan godt hende at en dompap tilfeldig vil bruke slikt reirmateriale dersom den finner det. Vanligvis bruker den tynne grankvister uten bar.

Roar Solheim (03.03.2015)

Rødstrupe

Er blitt fasinert av denne herlige "tassen"Nå er det 3 året at vi har 1 her.Er det mulig at det kan være den samme?Hvor formerer de seg,da de alltid er alene?Er alltid i nærheten når vi er ute.

P.E.N. (02.03.2015)

Rødstruper holder vinterterritorium, så da finner du dem bara som enslige fugler. Derfor er det gjerne bare en eller høyst to stykker i en hage. Det KAN være samme fugl som kommer tilbake til deg, men det kan like gjerne være forskjellige individer fra år til år. For å vite det sikkert, må en ringmerke og kontrollere fuglene.

Roar Solheim (02.03.2015)

Kattugle

Når starter eggleggingen og hvor lang tid tar det før ungene forlater reiret/fuglekassen ? Jeg er en interessert pensjonist og hobbyfotograf.

O.P. (01.03.2015)

Egglegging starter fra slutten av februar til begynnelsen av mai, alt etter hvor i landet du er, hvordan næringstilgangen er, og hvor tidlig eller sen våren er. Men grovt kan en regne siste halvdel av april som toppen av eggleggingstiden. Kattuglene ruger ca 1 måned, og har omtrent like lang tid før ungene forlater reiret.

Roar Solheim (02.03.2015)

Kjøttmeisen - spiser andre fugler?

Stemmer det at Kjøttmeisen spiser andre fugler? Leser ulike steder at den tar for seg av flaggermuser i dvale, og har hørt at den hakker andre fugler i hodet hvorpå den suger ut innholdet fra hjernen.

J.A. (21.02.2015)

Ja, i sjeldne tilfeller kan kjøttmeisa angripe og drepe andre fugler. Hjernemassen er næringsrik og fet, og sikkert et veldig godt måltid for en sulten meis. Se blant annet denne rå videoen: https://www.youtube.com/watch?v=sGpqOGWpK3E

Frode Falkenberg (25.02.2015)

havørn

Hei, bor på kysten på frøya! og lurer på om er det for tidlig for havørn og legge egg nå? eller kan det hende den har bynt?

H. (22.02.2015)

Havørna kan godt begynne egglegginga i februar om forholdene tillater det.

Frode Falkenberg (25.02.2015)

havørn, litteratur

hei igjenn, og takk fos alle tidligere svar.
lurer denne gangen på hvor lenge havørna tar vare på/ lærer opp ungene sine. her jeg bor er det en havørnfamilie som jeg har kunnet følge mer eller mindre på daglig basis siden sent i høst, da de har hatt relativt fast tilholdsted på en holme rett uten for havna her. det som har overrasket meg er at ungfuglen som foreldrene våker så ivrig over, ser for meg ut som om den er tre år (basert på tegningene i fugleguiden). jeg har alltid trodd at når det var dags for neste hekkeperiode, så var det kroken på døra og lykke til til fjordårsungen(e)?

lurer også på om du har noen fuglebøker å anbefale. gjerne en der det står skrevet litt mer om den enkelte art en det det gjør i gyldendals store fugleguide.

har til slutt en liten kommentar til noe Frode Falkenberg skrev på et tidligere innlegg, om at gulspurv er en sjelden art her i Finnmark. jeg vil på ingen måte bestride dette ved å si det er feil, men jeg tror det er i ferd med å bli feil. bor selv på Sørøya i vestfinnmark, og hver vinter har vi de siste tre årene (som veg vet med sikkerhet) hatt små "invasjoner" med gulspurv her oppe. riktig nok ikke i tusentals, men et sted på 100 tallet er det i hvertfall, og de øker for hvert år. de kommer gjerne nogenlunde samtidig som snespurven, holder seg her gjerne til mai/juni, før de drar videre. har også sett de på fastlandet når jeg har vært der, men kun på vinterstid. hvor de så gjør av seg på sommer og høst, har jeg ingen formening om. kan de ha begynt å følge snespurven på sine trekk?

A.L. (19.02.2015)

Ungfugler av kongeørn og havørn forlater vanligvis sine foreldre/blir uavhengige av foring sent på høsten, men vi kjenner tilfeller der kongeørn ungfugler har landet på reiret til sine rugende foreldre og tigget om mat våren etter at de ble klekket selv. Det betyr at kanskje noen ørneunger kan holde seg sammen med foreldrene og bli matet nå og da gjennom vinteren, men de får neppe være i foreldrenes territorium når de får nye unger. Men siden havørn hekker veldig tett noen steder langs kysten, så kan den fuglen du ser være en ungfugl (ikke nødvendigvis de voksnes egen unge) som holder seg nært dette paret. Vanskelig å avgjøre dette forholdet sikkert uten at fuglene er individmerket med fargeringer.

Roar Solheim (20.02.2015)

Sidensvans

Vi har i mange år hatt besøk av Sidensvansen på trekk sydover senhøstes. Her har den forsynt seg av bær fra Amerikahagtorn. Senest høsten 2013 kom den innom , bare for å konstantere at grå-og svarttrost hadde overtatt matfatet . Siste høst , 2014, så vi ikke Sidensvansen i det hele tatt. Så titusenkroner -spørsmålet : Kan den ha " notert seg bak øret" at nettopp hos oss er det ikke noe å hente, for her har det vært noen før ?

Per Beverfjord.

N.N (16.02.2015)

Nei, men sidensvansene merker fort om det er tomt for bær i en region, og passerer da kjapt forbi, kanskje uten at du oppdager dem.

Roar Solheim (16.02.2015)

Gråspurv uten halefjær.

Hei, jeg har hatt besøk av en gråspurv uten halefjær i ca. 14 dager og mitt spørsmål er; vil disse fjærene kunne vokse ut igjen? Om de ikke vokser ut er vel ikke fuglens overlevelsesevne stor.

N.N (13.02.2015)

Fugler klarer seg faktisk bra uten stjert, så om de mister alle stjertfjærene, vil de klare seg inntil de nye vokser ut igjen. Spurvefugler skifter alle vinge- og stjertfjær en gang i året!

Roar Solheim (13.02.2015)

Skjærereir

Hvordan ser egentlig skjærereir ut? Har hørt at det er to innganger fra siden og et tak over reirskåla. Har også hørt at det ikke er noe tak og at det er et helt flatt reir. Hva er det som er riktig? Er det også slik at skjærene bygger mere og mere på reiret hvert år og at det går fra generasjon til generasjon? Har sett enorme skjærereir Prøv å beskriv hvordan skjærereir ser ut.

K. (08.02.2015)

Skjærene bygger alltid et kvistreir med tak over, slik at skjærene må komme inn gjennom en åpning. Men jeg har aldri selv lett oppe i skjærereir, så jeg vet ikke om det er vanlig med mer enn en inngang. "Taket" er nok mest for å beskytte eggene mot andre eggspisere som f. eks. kråker.

Roar Solheim (10.02.2015)

Hvor er det blitt av spurvene?

Jeg har foret små fugler i mange år, og har i de siste år registrert færre og færre spurver. I år kan jeg nesten ikke huske at jeg har sett noen i det hele tatt. Kan dette være tilfeldig eller er noe skjedd med arten? Jeg bor sentralt på østlandet.

I.L.O. (01.02.2015)

Gråspurven er på tilbakegang mange steder i landet. Der gråspurven forsvinner, ser det ut til at pilfinken tar over. Men vi vet ikke om pilfinken overtar fordi gråspurven har forsvunnet, eller om pilfinken fortrenger gråspurven.

Roar Solheim (10.02.2015)

Kråkebråk

Jeg går gjennom parken tidlig om morgenen nå om vinteren ( ved 7- tiden) og da sitter kråkene i store flokker i trærne og skriker voldsomt. Hører dem aldri ellers på døgnet. Hva skyldes denne skrikingen?

L. (10.02.2015)

Dette er lyder forbundet med at de samler seg i flokk før og under overnattingen - da sitter kråkefuglene gjerne samlet i en tregruppe/et skogholt. Hvis de skriker ekstra kraftig, kan det være fordi de har oppdaget et rovdyr (katt, rødrev, hønsehauk mm), som de varsler mot.

Roar Solheim (10.02.2015)

Ringduer

Vi har loggført ankomst av et rinduepar i flere tiår. Inntil i fjor har de alltid kommet mellom 19. og 23. mars. I fjor kom de 14 mars. I år kom de igår 8. februar! Er de helt på villspor eller betyr det at vinteren er over? De vet hvor vi forer og lander alltid der. Kan de fryse ihjel?

G.H. (09.02.2015)

Ringduer overvintrer mange steder i byer og tettsteder nær kysten av Sør-Norge, så disse fuglene er ikke nødvendigvis trekkere fra mellom-Europa. Vanligvis fryser ikke fugler ihjel hvis de finner nok mat.

Roar Solheim (10.02.2015)

Spørsmål:

så at det engang var en hubro som var sett med en nylig slått snøugle her i Norge. også fant man rester av en annen snøugle i en hubro gulpe bolle.

hvor troverdige er disse raportene? kjenner du/dere til disse?

N.N (07.02.2015)

Dette er hentet fra Yngvar Hagen, og fra Willgosh, kjente viltforskere i Norgte: "En hubro satt og spiste
på en nydrept snøugle da den ble skutt på Røros i desember 1876 (Hagen 1952), mens det ble funnet rester etter snøugle i en gulpebolle fra hubro i Kvinnherad i Hardanger (Willgohs 1974). Rester etter to snøugler ble funnet i mageinnholdet til en skutt hubro i finsk Lappland (Mikkola 1983)". Dette er hentet fra snøuglerapport, og den engelske teksten du refererer, er nok en oversettelse fra dette.

Roar Solheim (09.02.2015)

Fugler og vær

Har lest at forskjellige dyrearter kan føle når det kommer dårlig vær. Er dette tilfellet for fugler og, og hvoedan gjør de det?

A. (08.02.2015)

Det er mulig at fugler kan oppfange at været skifter fra høyt til lavt trykk eller omvendt, raskere enn oss mennesker, men hvordan de gjør dette, vet jeg nok ikke noe godt svar på.

Roar Solheim (09.02.2015)

Hubro?

Hei! Var på tur i går 5.2.15. Gjekk gjennom ein skog i retning Sele på Bømlo. Tid: ca. 09.30, godt dagslys. Da eg kom til skogkanten, hørte eg rare lydar frå toppen av ei høg gran. Ein serie på ca 3 lydar. Kan best samanliknast med kråkefugl med talefeil. Men kråke og ramn har kjende og einsarta lydar, så dei er utelukka. Eg såg ingenting i treet og hørte heller ingen lyd av vengeslag. Kan det vere ein hubro som varsla (jmfr. Gyldendals fugleguide), eller er det andre fuglar som skjuler seg i grantre og lagar lydar i same toneleiet? Ca 500 meter frå treet ligg inngangen til eit stort område med bratte bergvegger og øyar og holmar der hubro er registrert. Håpar på raskt svar

G.O. (06.02.2015)

Er egentlig skeptisk til at en hubro ville varsle hvis du kom i nærheten på denne tiden av året. Den vil enten ti stille og sitte i ro og stole på kamuflasjen sin, eller stikke av og fly vekk så raskt den kan. Jeg tror nok det er noe helt annet som har laget lyden, uten at jeg kan gi deg gode forslag bare ut fra denne beskrivelsen.

Roar Solheim (08.02.2015)

ringdue reir

Bygger ringdua et nytt reir hvert år?

K. (05.02.2015)

Ja, det gjør den.

Roar Solheim (08.02.2015)

Hvorfor overvintrer noen fugler?

Er det noen som har funnet svaret på hvorfor noen individer av en og samme art overvintrer og noen individer trekker sørover. Dette er for meg en gåte hvorfor noen drar og andre ikke av samme art.
Hva trigger at de reiser?

N.N (04.02.2015)

Det KAN skyldes genetiske forskjeller i tendens til å trekke eller å forsøke å overvintre, men noe sikkert svar kan nok ikke gis her.

Roar Solheim (08.02.2015)

Fiskeørn

hvor finner vi de viktigste fakta om fiskeørn

N.N (04.02.2015)

På våre hjemmesider ligger fakta, utbredelseskart og bilder av alle norske hekkefugler. Gå til denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3584&vis=

Morten Ree (06.02.2015)

Spørsmål:

Hvordan klarer småfuglene å ha tilgang på nok mat når de bor i nord hvor det er mørketid mange måneder om vinteren. Vi bor i Østfold. De dukker ikke opp på brettet før det er ganske lyst ute.

N.N (03.02.2015)

Godt spørsmål, og ikke lett å svare på. I Pasvik må åpenbart meisene søke næring i det skumre lyset som eksisterer på dagtid om vinteren.

Roar Solheim (03.02.2015)

låvesvale

hva spiser lavesvalen?

L. (02.02.2015)

Den spiser insekter som den snapper i lufta.

Roar Solheim (02.02.2015)

Varsler

Kan varsleren få frem to kull hvis alt ligger tilrette?
Er varsleren stedtro på samme hekkeplass år etter år?

G. (28.01.2015)

Dine spørsmål kan nok ikke besvares, fordi det er gjort lite ringmerkingsarbeid på hekkende varslere i både Norge og Sverige. Teoretisk kan nok varslere få fram to kull (rugetid + ungetid ca 6 uker, hekkestart i begynnelsen av mai i Sør-Norge), men det er ikke omtalt to kull per år i litteraturen. Trolig kommer nok voksne varslere tilbake til det hekkeområdet hvor de en gang har hekket, spesielt dersom hekkingen forløper vellykket.

Roar Solheim (29.01.2015)

Kråkefugl?

Observerte en våt og pjusket fugl under fuglebrettet i dag. Fløy raskt videre, så jeg fikk ikke studert den ordentlig, men har aldri sett noe lignende. Så ut som en kråkefugl, men fjærdrakten var hvit- og svartspettet. Det merkeligste var at beina var kritthvite. Hva kan dette ha vært?

I.G. (28.01.2015)

Dessverre ikke helt lett å si uten et bilde av fuglen.

Roar Solheim (28.01.2015)

Spurv lager reir.

Hei. Observerte en spurv bygge reir under takpanne den 20 januar. Er dette normalt? Det var sol og pluss 7grader.
Mvh.Josteinn

J.T. (27.01.2015)

Gråspurvene kan hekke både veldig tidlig og svært sent, så dette er nok noe som skjer, helst inne i byer. Men hovedmengden av spurvene starter nok ikke reirbygging og egglegging før i april-mai.

Roar Solheim (27.01.2015)

Hønsehauk

Har ganske mange hønsehaukreir som sjekkes hver vår.
Somregel er det 2-3 reir som ligger i omkrets 200-300 meter fra hverandre.
Alle reir (våre) ligger i furu.
Er dette treslaget mest populært til hekking?

G. (27.01.2015)

Dette kommer nok litt an på hva slags trær som gir riktige greinfundamenter på stedet. Noen steder kan du like gjerne finne hønsehaukreir i kløftede trær av bjørk, eik eller endog osp. Men i barskog på Østlandet er det nok kanskje helst furuene som gir de fleste reirbyggemulighetene for hønsehauk og musvåk.

Roar Solheim (27.01.2015)

overvintring svarttrost

Vi har i mange år hatt en, maks to svarttroster som overvintrer. Alltid en med gult nebb og en med mørkt. I år har vi to med gult nebb og 5 med mørkt. Er det klimaendringer som gjør at flere tar sjansen på å overvintre, eller kan det også være andre forhold?

P.M. (26.01.2015)

Dette kan være helt lokale tilfeldigheter, så en kan nok ikke trekke noen konklusjoner bare ut i fra en slik enkeltobservasjon. Hvis derimot mange svarttrostobservatører ser flere svarttrost i sine områder i vinter enn tidligere, er det trolig et tegn på at det har vært god reproduksjon i 2014.

Roar Solheim (26.01.2015)

Kråke

Vi lurer på hvorfor kråkene samler seg til store flokker på høsten? Vi bor på Lørenskog, Østlandet.

N.N (26.01.2015)

Kråkefugler samler seg om kvelden for å fly ril en felles soveplass. Sammen er de mer trygge mot hønsehauk og hubro.

Roar Solheim (26.01.2015)

Nøtteskriker

På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.

A.M.K. (25.01.2015)

En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.

Morten Ree (25.01.2015)

Skjære.

Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?

A.N. (25.01.2015)

Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.

Morten Ree (25.01.2015)

sisik

vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade

N.N (25.01.2015)

Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.

Morten Ree (25.01.2015)

Stjertmeis

Da jeg var barn for 40 år siden hadde vi flokker av stjertmeis på fuglebrettet.Nå er det sjelden å se denne arten. For ikke å si aldri. Jeg vokste opp i Gauldalen.

N.N (25.01.2015)

Stjertmeisa er en relativt uvanlig fugl å få besøk av ved foringsplassen. Hvis de først dukker opp så er det i familiegrupper på 5-10 stk som regel. Hvis vi ser på resultatene fra Hagefugltellingen de siste årene så er det kun ca. 1 % av foringsplassene som registrerer stjertmeis hvert år. Antallet vil variere en del ettersom vi enkelte år opplever stor innvandring østfra. Stjertmeisa klarer ikke å få av skallene på solsikkefrøene, og det må fores med brødsmuler, meiseboller, spekk o.l. Den vil også ha mye løvskog i områdene hvor den ferdes.

Morten Ree (25.01.2015)

Fuglekvitter og alarmsignaler

Jeg har mye pilfink på foringsplassen (50-60 stk), og de skvatrer i ett kjør. Men iblant blir det plutselig dørgende stille, og jeg undres litt: Har denne skvatringen noen sosial funksjon? Er det kanskje del av en slags nabokrangling om de beste plassene? Og hvordan kan det ha seg at alle plutselig holder tett, som på kommando? Har de f.eks. alarmsignaler hvis en rovfugl sees?

N.N (24.01.2015)

Ofte er det slik at en av fuglene i flokken ser noe mistenkelig, og varsler, og da tier som regel alle fuglene stille inntil faren er over, eller de oppdager at det ikke er noe farlig i nærheten.

Roar Solheim (25.01.2015)

Gåsepar hekket i toppen av gammel furu

Hvor vanlig el. uvanlig er det at Grågåsa el. var det Canadagås som i våres intok et ferdig stort rede i toppen av ei furu? det ble klekket ut flere unger som deiset ned fra stor høyde. Etter noen dager på vår hagetomt i Idunsvei 2, 1412 Sofiemyr så vandret familien ned mot Kolbotnvannet. Min kone, naboer og barn fulgte og passet på trafikken den lange ferden mot vannet, ja også politiet ble tilkalt og hjalp til når siste barriere (privat hage) skulle forseres.
En riktig solskinnshistorie av mennesker og dyr som hjalp til.

T.B. (25.01.2015)

Det ER faktisk kjent at gjess kan hekke i kvistreir i trær. I Canada har fuglefolk sluttet å lage kunstige fiskeørnreir, fordi kanadagjessene okkuperer og hekker i alle! På Svalbard hekker hvitkinngjess i bratte bergvegger for å slippe unna fjellreven.

Roar Solheim (25.01.2015)

Toppmeis

For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?

I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.

K.S. (24.01.2015)

Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.

Morten Ree (24.01.2015)

Fasan/Åkerrikse

Flyttet in her I ASker I 1986..åkerrikse, fasan og orrfugl-leik...Nå er alt borte selv om biotopen er uendret. Samme ved hytta I N.Trøndelag, ingen orrfugl, rødstjert, men traner og kongeørn, som de siste 45 årene ikke har vært der kommer nå tilbake...

R.J. (23.01.2015)

Fuglefaunaen er ikke statisk, men dynamisk, og fuglene flytter seg etter som de får bedre eller dårligere muligheter til å leve i et område. Noen arter går dessverre tilbake i antall, mens andre faktisk øker sin utbredelse. Noen ganger er årsakene ganske åpenbare, andre ganger er det svært vanskelig å finne hva som ligger til grunn for endringene.

Roar Solheim (23.01.2015)