Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

NB! Vi svarer ikke på spørsmål om hvordan man skal fostre opp ville fugler i fangenskap, da dette er en ulovlig handling. Finner du et fuglebarn eller egg så skal du la de ligge der de er! Spørsmål som dreier seg om burfugler bør rettes til zoologiske forretninger eller veterinærer.

Overskrift
Spørsmål
Skole
Navn
Alder

Frivillig
Bilde
Last opp fil
E-post

Fyll ut dersom du ønsker kopi av svaret på e-post. (Blir ikke synlig på noen websider)
Kode

Søk i tidligere stilte spørsmål:

Alle spørsmål / Fugleforing / Trekkfugler / Fuglekasser / Sjeldne fugler og identifikasjon / Økologi og atferd / Sykdom og skader / Ringmerking og merkede fugler / Diverse

Viser 2514 til 2563 av totalt 2796 spørsmål

Lenke

Befruktning hos høner

Vi er uenige om hvor mange egg som blir befruktet under parring hos høns. Vil tro dette har med hvor mange egg som er modne, men ca hvor mange?
På forhånd takk for svaret

Hanne Høgden (11.03.2007 07:26)

Hei!
En verpehøne legger i gjennomsnitt et egg om dagen. Hun legger egget uansett om det er befruktet eller ikke. Verpehøner holdes som regel ikke sammen med haner, og derfor er egg som du kjøper i butikken ikke befruktet. Siden egget ikke er befruktet, vil det ikke være kylling i egget.

For at egget skal bli befruktet holder det ikke at hanen bare er tilstede i hønsehuset. Hønen og hanen må pare seg for at en befruktning skal skje.
Egget befruktes mens det er inne i høna, før eggeskallet avleires, og befruktningen kan skje mange dager etter at høna og hanen paret seg. Den første fasen av fosterutviklinga starter i egglederen, der det befruktede egget deler seg. Etter 21 dager klekkes en kylling (du kan lese mer om dette og om fjørfe generelt i Fjørfeboka, skrevet av Marlene F. Bagley).

Hilsen
Fagsenteret for Fjørfe
Tone Beate Hansen, fagkonsulent

Tore Reinsborg (12.03.2007 13:35)


Lenke

Insekter

Hvordan klarer insekter å overleve vinteren her nord?

Anonym (10.03.2007 16:08)

Hei!
De fleste insekter lever i meget kort tid, og de aller fleste dør før vinteren kommer. Hos flere insekter er det bare larvestadiet (ofte i vann) eller egg som overvintrer. Maurene overvintrer som utvokste individer i tette klumper dypt inne i en maurtuene og hos veps og humler vil de kommende dronningene overvintre i sprekker på hus og trær e.l., hvor de sitter helt inaktive på frostfrie steder hele vinteren. Enkelte insekter utvikler frostvæske som gjør at de faktisk kan være aktive på snøen (f.eks snølopper). Du kan høre mer om hvordan insekter takler vinteren på lydklippet under:
http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/51483

Tore Reinsborg (12.03.2007 13:23)


Lenke

HVOR OPPHOLDER FUGLENE SEG OM NATTA?

Dette gjelder våre vanligste vinterfugler på fuglebrettet.
Sitter de og sover på greiner i busker og trær? Har lest at de bruker fuglekasser til soverom.

Mari Skarstein. (09.03.2007 11:13)

Hei!
Meisene overnatter som regel i forskjellige hulrom, enten i trær eller i bygninger og fuglekasser. Lufte-ventiler på hus kan f.eks. brukes hvis de kommer inn. Finker og troster overnatter i trær, kratt og buskas hvor de føler seg trygge for farer som måtte lure.

Tore Reinsborg (09.03.2007 18:33)


Lenke

Trofaste skjærer

Hei,danner skjærer livslange parforhold? Er de trofaste med hverandre? Når bygger skjærer reir? Hvilke fuglearter som kan være vanlige i parker og kirkegårder i Oslo er kjent for å danne livslange parforhold og være trofaste med hverandre?

Olav (08.03.2007 11:20)

Hei!
Skjærer kan danne livslange parforhold, men hvorvidt de er "trofaste" i forhold til hverandre kan være mer usikkert. Hos flere spurvefuglarter er det funnet avkom (blant egne) som er et resultat av "utenomekteskapelige" parringer. Det er i forbindelse med dette ofte hannene som har vært ute på "vift". Skjærene kan begynne å bygge på reir allerede i januar, men full byggeaktivitet blir det først i mars. Flere arter kan danne livslange parforhold, og i nevnte områder kan eksempelvis kråke, skjære, svarttrost og meisene nevnes.

Tore Reinsborg (08.03.2007 14:45)


Lenke

Måse

Hvor lenge sover en måke i døgnet?
Kan den sove i luften?
Hvor lenge lever de?

Jarle ved Melkøya (08.03.2007 07:56)

Måkene raster/sover på land, særlig holmer og skjær og sover ikke i lufta. De følger med på hva som skjer, og sitter ofte flokkvis. De har ikke samme søvnmønster som oss mennesker, da de har stadige oppvåkninger. Måkene kan ofte bli opp mot 20 år gamle, og høyeste kjente alder på en måke ringmerket i Norge, var en gråmåke som ble minst 33 år og 10 måneder.

Tore Reinsborg (08.03.2007 14:07)


Lenke

Kråke

har kråka vært i norsk natur alltid ?
eller er den en innvandrer?

Ragnar Jensen (07.03.2007 15:56)

Hei!
Kråka har trolig vært en hekkefugl i Norge siden siste istid.

Tore Reinsborg (07.03.2007 16:04)


Lenke

Kongeørn

Hei
I Bjørkedalen(i Volda kommune),har vi den siste tida vore svært plaga av at Kongeørna tek tame kattar. Den siste månaden har dei (eit par) teke 3 kattar (som vi veit). Er det slik at ørnene kan få "smaken på katt". Vi miste vår 3 år gamle hankatt berre for 14 dagar sida,han vog over 5 kilo.Kvifor prøver Kongeørna seg på så store bytter?
Kor gamal kan Kongeørna verte? Må vi rekne med at alle kattar er i fare fram til sommaren (pga matmangel), eller kan vi risikere at ørna alltid vil jakte på kattane?

Marianne Meek Bjørkedal (05.03.2007 14:44)

Hei!
Kongeørn kan ta katter, hvilket også er dokumentert gjennom tidligere tilfeller. Den kan ta betydelig større byttedyr en katter også, f.eks rev og reinskalver. Det vil være individuelle variasjoner i forhold til hva kongeørnene tar, og har den fått smaken på kattene, vil den nok kunne fortsette å ta katter hvis sjansen byr seg. Når det blir vår og sommer kan den imidlertid finne flere byttedyr å jakte på, så da kan det hende at kattene får være i fred. Kongeørna kan bli godt over 20 år gammel, og den eldste kongeørna vi kjenner til, ble 25 år og 8 måneder gammel.

Tore Reinsborg (05.03.2007 16:24)


Lenke

Hackspett

Hej,
Vi har ett sommarhus i skärgården 10 mil söder om Stockholm som har stått oanvänt sedan i höstas. Nu har en granne rapporterat att en hackspett har hackat hål i ytterväggen. Grannen spikade för hålet men hackspetten gjorde raskt ett nytt, stort hål som även det har blivit förspikat. Virket i väggen är friskt och nymålat. Vi undrar varför fågeln gör så här och hur man kan få den att sluta. Hålet är konstigt nog inte runt utan mer fyrkantigt. Tacksam för svar!

Gunnel Kull (04.03.2007 12:22)

At spettene hakker hull på bygninger er trolig blant annet for å benytte hullet som overnatttingsplass i vinterhalvåret. Den henger da på innsiden av hullet om natta, og i oppvarmede hus vil den videre kunne utnytte en eventuell høyere temperatur om natta. Hakkespettene kan også finne på å hakke i bygninger når de hører insekter på innsiden.

I Sverige har man funnet ut at spettene skyr blåfarge. Så oppheng av blått fargebånd kan være et forsøk verdt. Dette kan da henges ved de plasser hvor spetten er mest aktiv. Det er også en mulig løsning å skjære ut en rovfugl- eller uglesiluett, enten helfigur eller bare et hode, og male på to sterkt gulfargede øyne. Plasseres strategisk til direkte over hullet eller andre plasser på bygningen. Dette vil minne spettene om en ugle eller hauk, og den vil kunne reagere med stor skyhet overfor denne, da disse er av spettenes fiender. En annen mulighet er å skjære ut en silhuett av en sittende stor hakkespett (svartspett, ca. 50 cm.) og feste til et hjørne av veggen. Respekten for denne kan da føre til at mindre spetter holder seg borte. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette fungerer.

Hvis den hevder territorium vil hakkespetten forsøke å finne plasser med god klang og høy lyd. Å sette opp fuglekasser rundt om på tomten kan lokke hakkespetten til å hakke på dem, da det gir en hul og høy lyd. Når det gjelder størrelsen på kassene anbefales stærkasser (30cm vegger, 15 cm. bredde, hull 5 cm.). Man kan også finne et tørrtre (evt. avbarket stamme) og sage ned og plassere i utkanten av eiendommen slik at den kan markere sitt område fra denne. Gjerne slå på en blikkplate på toppen, for å gi økt lydfrekvens.

Se også denne artikkelen om spetteskader på bygninger: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (05.03.2007 12:00)


Lenke

Hakkespett

Hvorfor kommer hakkespetten alltid tilbake til samme sted og hvor gammel kan en flaggspett bli?

Anonym (04.03.2007 11:37)

Hei!
Voksne spetter vil ofte være trofast til sitt territorie året rundt. Dette gjør den kort og godt fordi den finner nok næring- og har tilgang til egnede hekkeplasser innenfor territoriet. Størrelsen på sommer- og vinterterritoriene vil imidlertid kunne være forskjellig. Ungfuglene vil imidlertid spre seg ut i terrenget, og unge flaggspetter kan foreta lengre utvandringer fra en region. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste kjente alder på en flaggspett i Europa 10 år og 9 måneder.

Tore Reinsborg (05.03.2007 11:50)


Lenke

svaner

hvor gamle bliver de

Anonym (03.03.2007 18:17)

Hei!
Den eldste registrerte svane i Europa som vi kjenner til, er en polsk knoppsvane som ble 22,5 år gammel.

Tore Reinsborg (05.03.2007 11:39)


Lenke

Fuglenes flyhastighet

Har lett på nettet etter kråkenes flyhastighet, men finner det ikke. Kan du hjelpe meg? Er det noen steder hvor flyhastigheten på de forskjellige arter er oppgitt?

Bård Tøndel (03.03.2007 12:57)

Hei!
Vi kjenner ikke til noe nettsted som omhandler flygehastigheter for fugler. Dette er trolig fordi flygehastigheter på de fleste arter ikke er målt. Vanligvis flyr større fugler raskere enn mindre. Nedenfor er angitt gjennomsnittsverdier på flygehastighet (km/t) hos noen arter: trane 68, ringdue 61, tundragås 54, kråke 50, gråhegre 43, tårnseiler 40, gråmåke 38, stær 34 og blåmeis 29.

Tore Reinsborg (05.03.2007 11:36)


Lenke

uglealder

Hvor mange år blir en ugle?

Oskar ved lilleborg (28.02.2007 18:38)

Hei!
Den høyste sikre alder på en ugle som vi kjenner til, er en hornugle som ble minst 27 år og 9 måneder gammel. Generelt oppnår de større uglene høyere alder enn de mindre, og hubroen kan trolig bli godt over 20 år gammel. De minste uglene blir nok relativt sjelden over 10 år gamle.

Tore Reinsborg (01.03.2007 11:25)


Lenke

Grågås

Når hekker grågåsen i Bergens området ?

Anonym ved UiBergen (27.02.2007 22:06)

I Bergensområdet, dvs. langs kysten fra Bømlo i sør til Fedje i nord, går grågåsa til hekking i april. Ungene klekker gjerne rundt 1. mai.

Frode Falkenberg (27.02.2007 22:30)


Lenke

Fossekallen

kor lenge har fossekallen levd i noreg.

Mathilde ved Algard skule (27.02.2007 09:07)

Hei!
Fossekallen har trolig vært i Norge siden siste istid. Innvandringsmønsteret til de forskjellige fugleartene vet vi imidlertid lite om.

Tore Reinsborg (27.02.2007 14:14)


Lenke

Hvor gammel kan kråka bli?

Hvor gammel kan Kråka bli?

Andreas ved Åkra Ungdomskole (26.02.2007 15:51)

Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.

Tore Reinsborg (26.02.2007 16:38)


Lenke

Fugler

Hvorfor kan fugler fly?

Maren ved Jåtten (26.02.2007 15:41)

Hei!
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.

Tore Reinsborg (26.02.2007 16:37)


Lenke

(Sibirsk?) Nøttekråke i hagen.

Hei!
Jeg har jevnlig besøk av en nøttekråke som spiser frø fra en sembrafuru vi har i hagen. Jeg lurer på om denne fuglen kan hekke i mitt lokalområde? Vi bor på østlandet i typisk kulturlandskap. Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å hjelpe den med mat/hekkeplass?

Snorre (26.02.2007 10:54)

Hei!
Nøttekråkene bygger egne kvistreir i barskogen, så du kan ikke være til hjelp med hensyn på hekking. Den sibisrke nøttekråka opptrer ikke regelmessig på fôringsplasser, da den om vinteren stort sett lever av frø (ofte sembrafuru-frø) som den har hamstret i skogen om høsten.

Tore Reinsborg (26.02.2007 16:36)


Lenke

Tarmsystemethos hunder og sau

Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 til 5,7 meter langt, men hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 til 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?

Karina ved Grim (21.02.2007 15:13)

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (21.02.2007 16:03)


Lenke

Nattergal og sørnattergal

Er sørnattergalen bedre å synge enn nattergalen???

Sigurd (17.02.2007 17:05)

Hei!
Nattergalen har en kraftigere sang enn sørnattergalen, så slikt sett er nattergalen en bedre sanger. Men det vil selvfølgelig være en smakssak hvilken som er "best" til å synge.

Tore Reinsborg (19.02.2007 14:34)


Lenke

Hørsel til måker

Hva vet vi hørselen til måker? Kan de høre andre frekvenser en oss? Hva hører eventuellt måkene da som ikke vi hører?

Kjetil Thorbjørnsen ved Drammen videregående skole (18.02.2007 10:59)

Vi vet at fuglene hører lyder i den samme delen av frekvensområdet som vi selv gjør. Hvorfor? - ganske enkelt fordi de synger og roper i det samme frekvensområdet (og vi hører disse lydene). Men vi vet egentlig ikke om fuglene i tillegg lager lyder som er lavere enn hva vi kan høre (infralyd) eller høyere enn hva vi kan høre (ultralyd). De fleste fuglene gjør nok ikke dette, men noen arter kan kanskje lage slike lyder. For å finne ut det, må en gjøre lydopptak med utstyr som fanger opp slike deler av lydbildet som er uhørbare for oss.

Roar Solheim (18.02.2007 11:18)


Lenke

Dompap

Er det mora eller faren som ruger på eggene hos dompapen
eller er det mora som ruger på eggene?
Eller bare faren?

maren sofie hageland ved ombo oppvekstsenter (16.02.2007 12:36)

Hei!
Hos dompap er det hunnen som ruger ut eggene. Men vi vet lite om hvordan dompapen oppfører seg i hekketida, så det er mulig hunnen kan bli avløst av hannen noen ganger i forbindelse med rugingen.

Tore Reinsborg (16.02.2007 13:58)


Lenke

hjelp !!!

har fugler to mager eller bare en ,hvis de har to. Hva slags oppgaver har de ??

hasib ved oppsal (15.02.2007 19:41)

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (16.02.2007 13:51)


Lenke

vipe

hva spiser vipa

markus ved jørstadmoen (14.02.2007 17:42)

Hei!
Vipa spiser nesten bare animalsk føde som insekter, meitemark og snegler. Den kan supplere kostholdet med noe gressfrø.

Tore Reinsborg (14.02.2007 18:20)


Lenke

rugetid

hei har alle svaner? meiser? rugepose?

sondre løkenberg (13.02.2007 07:45)

Hei!
Meiser og svaner har ikke rugepose, men legger eggene i reir hvor de ruges ut. De har rugeflekk som gjør at eggene er i direkte kontakt med den varme huden under ruging.

Tore Reinsborg (14.02.2007 17:46)


Lenke

Fuglar

Kvifor kan fuglar flyge?

3. klasse ved Eivindvik skule (13.02.2007 14:26)

Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.

Tore Reinsborg (14.02.2007 17:43)


Lenke

avføring og fugler

hvorfor har fugler hvit avføring og ikke brun?

Anonym ved færder (13.02.2007 09:28)

Hei!
Det er urinsyra i avføringen som gir den hvit farge. Hos pattedyr er det ikke urinsyre i avføringen og følgelig er den ikke hvit.

Tore Reinsborg (14.02.2007 17:40)


Lenke

Båmeis

Har i dag (12/2) hatt blåmeis på fuglebrettet. Naboen hevda det samme tidlig i januar. Hvor sansynlig er det at blåmeisen vil hekke her ved Tromsø til sommeren?

Ola (12.02.2007 14:08)

Hei!
Blåmeisa etablerte seg som hekkefugl i Troms så sent som på begynnelsen av 1990-tallet, men hekker nå flere steder i fylket. Det er følgelig gode muligheter for at de kan finne på å hekke i nærheten av der du bor.

Tore Reinsborg (12.02.2007 14:56)


Lenke

havørna

Bor i Vesterålen og lurer på nårtid havørna begynner og hekke hær . Kan se fulen fra mitt stuevindu hvær dag.

Anonym (11.02.2007 13:43)

Hei!
Havørna starter å hekke relativt tidlig, og allerede i slutten av mars kan den ha egg i reiret. I noen uker før egglegging vil man kunne se paret kretse over hekkeplassen, og er man heldig kan man se paret i akrobatisk fluktspill og høre den spesielle kontaktlyden mellom makene.

Tore Reinsborg (12.02.2007 14:42)


Lenke

gås

hvor langt flyr en gås i fra norge??

hvor mange egg legger gåsa

når legger gåsa egg

hans petter (11.02.2007 12:55)

Hei!
Svarene på dine spørsmål kommer an på hvilken gåse-art det er snakk om. Langs kysten av fastlands-Norge hekker grågåsa, og disse kan fly helt ned til Spania og Nord-Afrika i forbindelse med overvintring. Kanadagås trekker kortere, og overvintrer i stor grad i Sør-Norge. En del gåsearter hekker i arktiske områder (bl.a. Svalbard) samt Island. Disse mellomlander i Norge på vår- og høsttrekk og overvintrer for det meste i Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark. Gjess legger 4-8 egg med liten variasjon mellom artene. Grågås og kanadagås som hekker på fastlands-Norge starter hekkingen tidligst med egglegging allerede i april (begynnelsen av mai), mens de gjessene som hekker i arktiske strøk har egglegging fra slutten av mai og utover i juni.

Tore Reinsborg (12.02.2007 14:31)


Lenke

kan dvergpapegøye snakke?

Anonym (02.02.2007 20:09)

Hei!
Vi kjenner ikke til at dvergpapegøyer kan læres opp til å snakke. Via nettstedet under kan du kanskje få svar:

http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=601650

Tore Reinsborg (08.02.2007 15:54)


Lenke

rødstrupe

hei!!!! er det vanlig når rødstrupen leter etter mat på bakken så bøyer den med hodet mens den løper?

karsten ved åmli (05.02.2007 11:36)

Hei!
Når rødstrupen løper rundt på bakken, er det for å lete etter mat. Det at den bøyer med hodet, er muligens for å se etter næringsemner den kan spise.

Tore Reinsborg (08.02.2007 15:20)


Lenke

Varangerfjorden

Finnes det mange stellerender og praktærfugler i Varangerfjorden både om vinteren og om sommeren. Hvor mange finnes det??????

Sigurd (07.02.2007 17:46)

Hei!
Stellerendene ankommer Varangerfjorden i oktober og trekker østover mot hekkeområdene igjen i første halvdel av mai. Antallene har siden 1980 variert mellom 4000 og 13000 inivider. Praktærfugler finnes i Varangerfjorden i perioden november til mai og antallet når en topp like før de trekker tilbake mot hekkeområdene i begynnelsen av mai. Det er da registrert opptil 1030 individer her. Både stellerand og praktærfugl vil være et sjeldent syn i Varangerområdet om sommeren, da de ikke hekker her.

Tore Reinsborg (07.02.2007 18:17)


Lenke

hørsel hos fugler

Hvor er fuglens ører plassert og har de god hørsel?

Tobias ved Åndalsnes barneskole (07.02.2007 14:10)

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

Tore Reinsborg (07.02.2007 16:51)


Lenke

Spettmeis.

Hei. Har hørt at spettmeisen kan angripe mennesker. Er den spesielt aggressiv.? Hvilke ugletyper har vi på Vestlandet?(hordaland)

Hilsen Jan

Anonym (05.02.2007 22:22)

Hei!
Meiser generelt kan være hissige, og de kan bl.a. trykke hardt i reiret uten å fly av egg eller unger. De kan også frese mot den som kikker inn i en fuglekasse. Men vi har ikke hørt om at verken spettmeis eller andre meiser har gått til direkte angrep på mennesker. Av ugler som forekommer regelmessig på Vestlandet kan vi nevne hubro, kattugle, hornugle og jordugle. Perleugla er nok den vanligste ugla sett landet under ett, men på Vestlandet (Hordaland) er den relativt uvanlig. Også spurveugla og haukugla er langt mer uvanlig på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag.

Tore Reinsborg (06.02.2007 18:00)


Lenke

ugleeer...!:D

hvordan formerer uglene seg?

jagreet ved hauketo skole (05.02.2007 10:52)

Hei!
Uglene formerer seg som andre fuglearter gjennom at de legger egg som ruges ut. Uglearter som spurveugle, perleugle, kattugle og haukugle legger eggene i hule trær eller fuglekasser, mens hubroen, jordugla og snøugla legger eggene på bakken. Hornugla benytter ofte gamle kråkereir og skjærereir. Ungene må fôres i en relativt lang periode før de blir flygedyktige.

Tore Reinsborg (05.02.2007 18:53)


Lenke

fjærplukking hos dvergpapegøye.

Min mor har en dvergpapegøye. Den har en grønn kropp, gult rundt halsen og gul buk. svart hode, rødt nebb og hvitt rundt øynene. Hun lurer på hvorfor fugelen har nappet hele buken fri for fjær. Samtidig virker det som om den vil legge egg. Den prøver til stadighet å parre seg med burkompisen sin, en perleparakitt. De får variert kosthold, frøblandinger, vitaminer i vannet og frisk frukt og grønnsaker. Så vi trur ikke fjærplukkinga har noe med vitaminmangel å gjøre. Er den rett og slett bare frustrert verpesyk? Hva kan man gjøre for å stoppe plukkinga?

Kirsten (03.02.2007 19:53)

Hei!
For å få råd om burfugler, vil vi råde dere til å ta kontakt med en zoologisk forretning som selger slike. Informasjon om diverse burfugler kan også finnes på nettstedet under:

http://www.prydfugler.no/

Tore Reinsborg (05.02.2007 18:25)


Lenke

hvilken meis er størst

Anonym (03.02.2007 10:33)

Hei!
Av de norske meisene er kjøttmeisa som kan bli opptil 15 cm lang den største. Stjertmeisa tilhører en egen familie og kan pga sin lange stjert bli like lang som kjøttmeisa, men stjertmeisa har mindre kropp. Spettmeisa og lappmeisa ligger like under kjøttmeisa med hensyn på lengde.

Tore Reinsborg (05.02.2007 18:20)


Lenke

Ugle i vestfold

Kan man se en ugle sittende i et bøktre? Evt. hvilken?
Kan man se flere ugler i et tre? 2-3-4-5-6?

Line Hallberg (02.02.2007 21:17)

De fleste skoglevende uglearter som finnes i løvskog kan sette seg i et bøketre, men i bøkeskog i Vestfold er det mest sannsynlig at dette dreier seg om kattugle eller hornugle. Hvis det er snakk om 4-5 eller flere ugler i samme tre, så er det sannsynligvis snakk om hornugler på et overvintringssted. Men så mange hornugler vil helst velge et tett bartre, og ikke et bladløst bøketre. Ser du en enslig ugle i bøkeskog på dine kanter, så dreier det seg høyst sannsynlig om en kattugle - den er svært vanlig i Vestfold.

Roar Solheim (03.02.2007 16:55)


Lenke

legging av egg

Vi har 2 afrikanske latterduer, de legger egg av og til, men de står på en grein og da blir eggene knust, hva skal vi gjøre om vi vil at de skal klekke eggene?

Lene (01.02.2007 22:41)

Hei!
Latterduer bygger "reir" som mest er å betrakte som en plattform av kvist. Et tips kan være å lage et kunstig reir, og se om de vil ta i bruk dette. Et annet tips kan være å kontakte folk som driver med pryd-duer. Under er en link til et nettsted om prydfugler:

http://www.prydfugler.no/

Tore Reinsborg (02.02.2007 11:33)


Lenke

kongeørn

hei!!!!! har det hendt at kongeørn har vært i hagen til folk?

karsten ved åmli skole (31.01.2007 20:05)

Hallo Karsten. Ja, absolutt. Spesielt ungfugler av kongeørn som er utsultet i sin første levevinter kan opptre midt blant folk og dumpe ned inne i byer og i hager. Ungfugler som ikke lærer seg å jakte i tide, begynner på en langsom utvikling mot sult, avmagring og til slutt død. Slike utsultede fugler kan miste sin normale vurderingsevne, og f. eks. forsøke å slå ned på katter, små hunder, gjess og lignende nær folk. Men det kan faktisk ende med at det er den unge ørna som blir drept. For en del år siden ble en slik ung kongeørn drept av en gås som den forsøkte å ta på et gårdstun!

Roar Solheim (31.01.2007 22:15)


Lenke

3 spørsmål om fuglen

hvordan puster fuglen?

hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?

hva spiser fugler?

Kamilla Marie (31.01.2007 12:09)

Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).

Tore Reinsborg (31.01.2007 13:24)


Lenke

Ugler

Hei. Hvor er uglene på dagtid. Hører de ofte om kvelden, men ser de aldri om dagen. Har de noen favoritt tresorter.
På forhånd takk.

Jan (29.01.2007 21:42)

Hei,
Selv om du ikke ser dem, så er de på de samme stedene som om natta. De typisk nattaktive artene (kattugle, perleugle, slagugle, hubro)sitter gjerne godt gjemt inne i ett tett bartre eller gjemt bak vegetasjon (hubroen kan f. eks. godt sitte på bakken gjemt). Snøugle, haukugle og spurveugle er typisk dagaktive (de jakter ved hjelp av synet), og de ser også du lett om dagen. Haukugle og spurveugle sitter ofte i toppen av trær, mens snøugla sitter på steiner og hauger i åpent terreng (fjell- eller kysttundra).

Roar Solheim (29.01.2007 21:51)


Lenke

Tarmsystemet i hunder og sauer

Hvordan er tarmsystemet i hunder og sauer. Beskriv nøye og med enkelt språk.

Anonym (28.01.2007 21:59)

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes ned av magesyren til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. En stor bakterieflora bidrar til nedbrytingen i sauens fordøyelsessystem. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (29.01.2007 15:13)


Lenke

Kvittring på morgonen

Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck

Andreas Beck (26.01.2007 08:43)

Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.

Tore Reinsborg, Roar Solheim (26.01.2007 13:04)


Lenke

pingvin

hvor gamle blir pingviner?
hvor lang tid tar det før pingvinunger kan svømme?

Anonym (25.01.2007 15:49)

Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år. Det vil være avhengig av hvilken pingvinart hvor lang tid det går fra ungene klekkes til de svømmer. Hos mange arter vil ungene bli fôret i flere måneder før de vandrer til sjøen, og deretter begynner på sin første svømmetur. Hos de fleste artene tar det 2-3 måneder, men hos kongepingvinen tar det hele 10-13 måneder. De fleste pingviner vandrer til sjøen i samme tidsrom som de blir uavhengige av foreldrefuglene.

Tore Reinsborg (25.01.2007 17:10)


Lenke

kjøttmeis

Ble oppmerksom på 2 fugler som jeg trodde hadde en slåsskamp, det var en kjøttmeis å en fugl til. Er usikker på hva den andre fugelen`s rase men den var av samme størrelse som kjøttmeisen.Det viste seg å være en kamp på liv å død,som kjøttmeisen vant.Er det vanlig at Kjøttmeisen går til angrep på andre arter av ca samme størrelse som seg selv for å drepe/spise dem ?

Stig Johannessen (25.01.2007 13:15)

Hei!
Meiser kan være hissige, og rett som det er kan det være mindre "slåsskamper" om f.eks. maten på fuglebrettet eller om en fuglekasse. Det er imidlertid sjelden at slike kamper ender med den enes død. Det er f.eks funnet ihjelhakkede svarthvite fluesnappere i fuglekasser hvor kjøttmeisen har reir, og hvor fluesnapperen har prøvd å kaste ut kjøttmeisen. Slike dødsfall kommer ikke av at kjøttmeisen dreper for å spise offeret, men som et resultat av at den forsvarer eget reir/næringskilde.

Tore Reinsborg (25.01.2007 14:31)


Lenke

fuglenes mange mager?

fugler har to mager hva er navnet på de tomageneog hvilke oppgaver harhver av de?

Anonym (24.01.2007 22:04)

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (25.01.2007 14:21)


Lenke

knoppsvane

hei når er det knoppsvnene blir kjønnsmodene? når er det det begyner å skje forandringer i fuglen? har du noen internett side om knoppsvane? eller video om parringsseremonien. vi har ingen dyrebutikk i nærheten her

Anonym (24.01.2007 19:06)

Hei!
Knoppsvanen begynner å anlegge hvit drakt sommeren eller høsten året etter at de ble klekt. Helt hvit drakt er utviklet i løpet av andre vinteren. Kurtise mellom kjønnene kan starte allerede blant grå ungfugler i vinterområdene, og noen kan prøve seg på hekking allerede som ett-åringer. De fleste starter imidlertid ikke å hekke før de er 3-4 år gamle. Vi har dessverre ingen video av knoppsvaner, men du kan lese mer om knoppsvanen på nettstedene under:

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94

Tore Reinsborg (25.01.2007 14:19)


Lenke

Kråke

Jeg Tugushan Alp lurer på om hvor lenge en kråke kan leve
På for hånd tusen takk

Tugushan Alp (24.01.2007 13:19)

Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.

Tore Reinsborg (24.01.2007 14:31)


Lenke

kattugle

hei begyner er det nå i januar at den ropper? jeg hører ingen her hos meg byner det da i februar da eller i mars kan du hjelpe meg kan du fine et sted der jeg kan søke noen om kaninunger og kaniner

herrkatt (22.01.2007 18:52)

Hei!
Kattuglene kan man høre rope i januar måned, men også utover i februar/mars. Hvis du vet at det er kattugle i det området du bor, kan det være lurt å lytte etter den flere kvelder, da det ikke er sikkert at den vil rope hver kveld og i det tidsrom du lytter etter den. Når det gjelder kaniner, så har ikke vi oversikt over lokale privatpersoner og dyreforretninger som har slike. Et tips kan være å oppsøke nærmeste dyrebutikk i nærheten av der du bor.

Tore Reinsborg (22.01.2007 19:07)


««første 2514-2563 av 2796 siste»»