Spør en ornitolog

Det var nok kråkene som fulgte etter ørna for å mobbe den (forsøke å jage den vekk). Det er vanlig adferd for kråker.

Roar Solheim (06.02.2014)

Fuglebestander endres over tid, men vi kan oppleve at enkelte arter opptrer tallrike i vinterhalvåret slik at det blir store variasjoner. Dette skyldes ofte gunstig frøsetting i nærliggende skoger. F.eks. kan gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink være arter som ikke ses et år, mens de kan opptre i store flokker neste vinter. Men dette har ingenting å gjøre med at arten har blitt vanligere, kun lokale variasjoner på grunn av at enkelte fuglearter streifer over store områder vinters tid.

I vinter har dompap og flaggspett hatt stor framgang på grunn av innvandring fra øst (Sverige, Finland og kanskje Russland). Det samme gjelder haukugle.

Morten Ree (03.02.2014)

Plantekost og ulike plantefrø, men den kan nok også spise små vanndyr, som f. eks. små krepsdyr.

Roar Solheim (03.02.2014)

Ikke godt å si. Kanskje den anser rødstrupe som en sterkere næringskonkurrent enn de mer frøspisende fuglene.

Roar Solheim (02.02.2014)

Ja, dette er tyisk for flokker med kråker, kaier og kornkråker. De samles om vinteren for å sove på en felles natteplass, noe som gir økt trygghet for farlige jegere som hønsehauk og hubro.

Roar Solheim (29.01.2014)

Stjertmeis, gjerdesmett og fossekall lager overbygde, runde reir.

Roar Solheim (28.01.2014)

Ja, det tror jeg nok. Spurvehauk tar av og til skjære, og da skulle ikke nøtteskrike være noen umulighet.

Roar Solheim (27.01.2014)

Steggene (hannene) er meget ivrig etter å forsvare og markere sitt territorium før hekking og kan opptre veldig lite sky i den perioden, spesielt fjellrypesteggen. Men man må huske å ikke tøye grensene for langt når man skal oppleve eller filme/fotografere ville dyr og fugler i slike situasjoner.

Morten Ree (26.01.2014)

Fordi gulspurv er en art som foretrekker å plukke mat på bakken, dvs. åpent. Derfor er den kanskje mer skeptisk til å stikke hodet inn i et hull enn det meisene er.

Roar Solheim (26.01.2014)

Havørn jakter ikke om natta, men om dagen og i skumring og demring.

Roar Solheim (26.01.2014)

Rypene flokker seg utover høsten og vinteren og streifer rundt i fjellet. Når våren kommer oppsøker hannene egnede hekkeplasser. Fra midten av april og i hele mai markerer hannen disse revirene gjennom intenst spill hvor den springer omkring på snøene og lager en serie av velkjente kaklelyder. Dette foregår helst tidlig på vårmorgenen og sent på kvelden og er svært lett og lokalisere.

Morten Ree (25.01.2014)

Sidensvans vandrer om vinteren omkring i forhold til hvor de finner bær eller annen næring. Derfor varierer deres trekkveier og forekomst fra år til år.

Roar Solheim (25.01.2014)

Høres ut til at du kan ha funnet en fuglekonge. En god del av dem overvintrer, selv om de er insektspisere. De plukker småkryp i bar.

Roar Solheim (21.01.2014)

Ikke godt å si, annet enn at gulspurv veldig ofte liker å plukke mat på bakken. Kanskje det å plukke fra et hull ligger for langt unna dens vanligste matsøkingsadferd?

Roar Solheim (20.01.2014)

Ja, alle spurvefugler kan helt klart huske igjen deg som enkeltperson, og forbinde deg med mat dersom du har foret dem. Jeg opplevde selv det samme med en blåmeis da jeg gikk på folkeskolen. Foret den med hasselnøttkjerner, og den satt og ventet på meg om morgenen når jeg kom til skolen!

Roar Solheim (19.01.2014)

Insektene er ikke avhengig av fuglene, men mange andre dyr er nok det. Også en del planter kunne få problemer (de som utnytter fuglene som frøspredere).

Roar Solheim (14.01.2014)

Ganske mange stær overvintrer i Norge, spesielt i snøfattige vintre. De fleste holder til langs kysten på Sørvestlandet. Disse streifer omkring på leting etter åkrer og eng som er fri for snø, og da kan flokkene like gjerne ha nordlig retning som sørlig.
Stæren har gått tilbake i antall i Norge og er på den Norske Rødlista fra 2010 karakterisert som "Nær truet", med bakgrunn i en nedgang på ca. 15 % siste 10-årsperiode.

Morten Ree (14.01.2014)

Hvis man går tilbake 25 år ville en stillitsobservasjon i Trøndelag vært en sensasjon. Men siden da har arten hatt en positiv bestandsutvikling som gjør at stillits er spredt observert i nesten alle landets fylker. Men den må fortsatt sies å være en sjelden gjest både på Vestlandet og nord for Dovre.
Det er spesielt på vinteren at arten streifer vidt omkring og hittil i 2014 er den registrert 25 ganger i Trøndelag med til sammen 109 individer.
Går man tilbake til sommeren 2013 var det i perioden mai-august kun 4 registreringer av arten. Dette viser tydelig at de fuglene vi ser nå vinters tid sannsynligvis er streifende fugler fra hekkeområdene på Østlandet.

Morten Ree (13.01.2014)

Stillitsen var tidligere å finne på Østlandet og spesielt rundt Oslofjorden. De siste 10-20 årene har stillitsen utvidet sitt området og er nå observert så langt nord som Nordland. Arten samles ofte i små flokker i vintersesongen og streifer mye omkring. I ditt hjemfylke Sogn og Fjordane er det registrert 49 observasjoner av stillits siden år 2010. Alle disse observasjonene er gjort vinters tid. Det er ingenting som tyder på at arten hekker i SF ennå, men det er registrert hekking av arten så langt nord som Trøndelag.

Morten Ree (13.01.2014)

Svaner lik mange andre fugler, kan ikke plasseres som enten det ene eller det andre. I hekketiden holder svaneparene seg for seg selv, mens de om vinteren kan samles i større flokker. Det kan skyldes både at de er bedre beskyttet når de holder seg sammen, men også at de rett og slett ender opp i flokker fordi det er begrenset med steder hvor de kan finne mat i vinterhalvåret (åpne elver, gruntvann, elvedeltaer osv.)

Roar Solheim (08.01.2014)

Du har nok funnet kongler under en flaggspettsmie. Flaggspetten hakker ut en kile i et tre, og gjerne et dødt tre som på bildet. Så henter den kongler som den kiler fast i sprekken, før den hakker ned mellom kongleskjellene for å få tak i furufrøene. Når den kommer med en ny kongle, kaster den ut den gamle, slik at den havner på bakken under treet. Noen ganger kan det ligge flere tusen kongler i en liten pyramideformet kjegle under slike smietrær.

Roar Solheim (05.01.2014)

Fugler kan både bruke ekskrementer som forsvarsvåpen (troster som driter ned kråker, ugler og andre som kommer nær reir og unger),og kanskje også som forsvarsmiddel. Bakkehekkende fugler som skremmes av reiret, spesielt ender, driter voldsomt idet de flyr av. Om dette er fordi de blir så skremt at det løsner helt, eller om det har en funksjon med å duftkamuflere eggene, vet man nok ikke sikkert.

Roar Solheim (05.01.2014)

Småfugler som rødstrupe legger ett egg hver dag, og parrer seg flere ganger mellom hver egglegging. Begge kjønn ruger, men trolig ruger hunnen mest. De har ikke samme partner fra år til år, men holder kun sammen i hekketiden. Rødstrupe er en vanlig overvintrer langs hele kysten av Sør-Norge, og langt inn i innlandet. Som mange andre små spurvefugler kan en rødstrupe bli opp mot 8-10 år, men fordi dødeligheten er høy det første leveåret, er nok gjennomsnittlig levealder lav (omkring 1 år kanskje). Og de har ofte faste soveplasser.

Roar Solheim (05.01.2014)

Ja, dette er høyst uvanlig, og jeg har heller ikke hørt om slike hekkeplasser for taksvale før. Men det er ikke så uventet, all den tid de selv bygger et helt innesluttet reir med en liten åpning i. Hvis de kommer tilbake til sommeren, er det fint om du kan ta flere bilder med høyere oppløsning av denne hekkeplassen med taksvalene.

Roar Solheim (05.01.2014)

Det er ikke vanlig, men med det milde klimaet vi har hatt i Sør-Norge i vinter, så er det ikke så underlig at noen svarttroster kan begynne å markere territorier.

Roar Solheim (04.01.2014)

Det viktigste er nok at kråkefuglene leser hverandres kroppsspråk, men ravnene lager veldig mange forskjellige lyder, og de forteller nok også mye og status, følelser og intensjoner mellom ravnene.

Roar Solheim (29.12.2013)

Jeg antar at det fremdeles er noen vandrefalk som tar for seg av Oslos duer om vinteren. Hønsehaukene jakter ofte i by- og boligstrøk om vinteren, og finner mange muligheter for overraskelsesjakt her.

Roar Solheim (29.12.2013)

I dont think birds sing more cheerfully, but they do sing more intensely, after rain, before sunrise and after sunset. They do so, because the air has even temperature and no turbulence at these times, and the sound waves thus travel longer distances. Since singing is broadcasting messages, birds sing more intensely when their Messages carry the longest distances. It is a simple cost-benefit Equation. Singing is costly, both concerning energy and risk of predation.

Roar Solheim (29.12.2013)

Det kan være flere grunner til at de gjør dette, men oftest gaper fuglene slik fordi de svetter. Fuglene kan ikke svette gjennom huden slik enkelte pattedyr (inkludert oss mennesker) gjør. De avgir fuktighet gjennom svelget, og derfor ser en ofte at fugl som ligger i solvarmen åpner munnen og "peser", slik en hund kan gjøre. Sorte ravneunger i et solvarmet reir er ekstra utsatt for oppvarming.

Roar Solheim (17.12.2013)

Nei, ikke som jeg kjenner til. Hannen synger, og kanskje forer han hunnen først før parringen finner sted. Det er veldig vanlig hos mange fugler at hunnfuglen blir foret av hannen i tiden før egglegging, og da skjer det gjerne en parring etter at foringen er over.

Roar Solheim (14.12.2013)

Det viktigste kjennetegnet på en dompap er det kraftige nebbet, som er velegnet for frøspising og knopper, plantedeler og lignende.

Roar Solheim (13.12.2013)

Kattugler holder gjerne sammen i samme territorium gjennom flere år. Hvis en hann roper nå, er det trolig et tegn på at det begynner å bli bra med mat (mus), og at han roper en del til hunnfuglen. De kan rope jevnlig gjennom hele vinteren i et godt museår.

Roar Solheim (13.12.2013)

Lik de fleste andre fugler.. Er egentlig litt usikker på hva du er ute etter... Selve parringen foregår ved at hannen sitter på ryggen til hunnen, og bøyer stjerten ned slik at kloakkåpningene til de to møtes.

Roar Solheim (13.12.2013)

Dette ser ut til å kunne være unge vandrefalker som leker seg med å fange et bytte overlevert fra en av de voksne falkene. Unge falker gjør dette i lek/trening til egen jakt.

Roar Solheim (10.12.2013)

Trolig mest plantekost og frø, men sikkert også insekter, firfisler o.l. når de finner det.

Roar Solheim (09.12.2013)

I vinterhalvåret opptrer flaggspettene enkeltvis. Hvis du ser flere sammen, er nok det mer en tilfeldighet. De danner først par utpå våren før hekketid.

Roar Solheim (01.12.2013)

Tydeligvis en spurvehauk, ja. Av og til kan den klare å ta skjære, men det er med eget liv som innsats!

Roar Solheim (28.11.2013)

I byer og tettsteder med god belysning kan enkelte fugler stemme i med sangstrofer på natten selv vinterstid, helst når temperaturen er mild. Både gjerdesmett, rødstrupe og svarttrost og meiser kan gjøre dette.

Morten Ree (25.11.2013)

Det er helst gråtroster og svarttroster som forsøker seg på overvintring noen steder i Norge (du har ikke angitt hvor dette er i landet). Det er ikke så underlig at de dukker opp når frost og snø ankommer, fordi trostene finner mesteparten av næringen på bakken. Når denne maten blir tilgjengelig, har de god hjelp av en forplass, og søker seg derfor til slike steder.

Roar Solheim (24.11.2013)

Det framgår ikke av opptaket om kanadagåsa er en ungfugl eller en voksen, men det er nok mest sannsynlig at det dreier seg om en ungfugl. Svartbak er ganske tøffe predatorer, og jeg har selv sett den ta kaninunger på Shetland, og ung utvokst brunnakke hunn ved Gøteborg. Den sekvensen fikk jeg fotodokumentert også.

Roar Solheim (22.11.2013)

Både spurvehauk og hønsehauk kan ta perleugler, det samme kan større ugler gjøre. Mår spiser en del perleugleegg, og er største fare under hekkingen.

Roar Solheim (21.11.2013)

Det var underlig, for det har vært en del trost omkring, men de har nok trukket sørover for en del uker siden. Trostetrekket varierer fra år til år. Hvis det er mye bær i fjellet (krekling og blåbær), kan trostene holde seg der og spise seg fete helt til de starter trekket. Da er det ikke sikkert vi ser så mye til dem i lavlandet. Jeg var selv i fjelltrakter i sentrale deler av Sør-Norge i starten av oktober, og det var da massevis av troster å se.

Roar Solheim (19.11.2013)

Det er ikke bare størrelse som avgjør hvem som er dominant. Også fuglens alder og psyke spiller inn. Dermed kan det godt hende at en mindre men voksen storjo kan dominere en større, men ung svartbak.

Roar Solheim (19.11.2013)

Butikkbrød er IKKE noe problem for fugler - det er bare å fore i vei. Mistanke om negative virkninger av ulike tilsetningsstoffer er nok mer et problem for langtlevende dyr som oss, og ikke noe problem for viltlevende fugler som ikke når opp i geriatriske aldre lik oss mennesker.

Roar Solheim (18.11.2013)

Det KAN nok skje, selv om det neppe er noe vanlig. Jeg har imidlertid aldri sett det skikkelig dokumentert.

Roar Solheim (18.11.2013)

Spurvehauk er såpass liten at det ikke er mange den kan klare å ta, men både spurveugle og perleugle er nok utsatt.

Roar Solheim (18.11.2013)

Havørnen er en utpreget åtseleter og i tillegg spesialisert på å fange fisk i vannoverflaten. Derfor har den lange og brede vinger som egner seg godt til å seile med i stor høyde time etter time, ofte over store avstander på utkikk etter åtsler og fisk.
Den har et kraftig nebb med skjærekant, ganske likt gribbene, som egner seg godt som redskap for å rive biter av større åtsler og fisk.
Klørne er store og kraftige men ikke så skarpe, glatte og dolkeformet som kongeørnas klør. De er mer krommede, litt "sandpapiraktig" og godt egnet til å gripe bytte med, mens kongeørna har klør som er mer egnet til å drepe bytte.
Synet er også meget velutviklet som hos andre rovfugler.
Se bilder og les mer om havørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3623

Morten Ree (14.11.2013)

I mange deler av Norge og over store deler av Europa er gråspurvbestanden på nedtur. Årsakene kjenner man ikke helt til og de er sannsynligvis bestående av flere faktorer. Det som er spesielt er at pilfinken, som er svært lik gråspurv, er blitt den dominerende fugl av de to artene flere steder, spesielt i sørlige deler av landet. Den har en raskt økende bestandsutvikling.

Morten Ree (11.11.2013)

Så vidt vi kjenner til senker ikke korsnebbene kroppstemperaturen. Kolibrier kan gjøre dette. Det er denne tilstanden som kalles torpor på engelsk. Senket kroppstemperatur og kroppsfunksjoner, men ikke så mye at det kan kalles dvale (som hos piggsvin og flaggermus om vinteren).

Roar Solheim (10.11.2013)

Vi kjenner ikke til at svartspett har besøkt forplasser eller hakket på meiseboller, men de kan godt lande eller oppholde seg nær hus. Av og til hakker de hull i låve- eller uthusvegger.

Roar Solheim (10.11.2013)