Spør en ornitolog

Både spurvehauk og hønsehauk kan ta perleugler, det samme kan større ugler gjøre. Mår spiser en del perleugleegg, og er største fare under hekkingen.

Roar Solheim (21.11.2013)

Det var underlig, for det har vært en del trost omkring, men de har nok trukket sørover for en del uker siden. Trostetrekket varierer fra år til år. Hvis det er mye bær i fjellet (krekling og blåbær), kan trostene holde seg der og spise seg fete helt til de starter trekket. Da er det ikke sikkert vi ser så mye til dem i lavlandet. Jeg var selv i fjelltrakter i sentrale deler av Sør-Norge i starten av oktober, og det var da massevis av troster å se.

Roar Solheim (19.11.2013)

Det er ikke bare størrelse som avgjør hvem som er dominant. Også fuglens alder og psyke spiller inn. Dermed kan det godt hende at en mindre men voksen storjo kan dominere en større, men ung svartbak.

Roar Solheim (19.11.2013)

Butikkbrød er IKKE noe problem for fugler - det er bare å fore i vei. Mistanke om negative virkninger av ulike tilsetningsstoffer er nok mer et problem for langtlevende dyr som oss, og ikke noe problem for viltlevende fugler som ikke når opp i geriatriske aldre lik oss mennesker.

Roar Solheim (18.11.2013)

Det KAN nok skje, selv om det neppe er noe vanlig. Jeg har imidlertid aldri sett det skikkelig dokumentert.

Roar Solheim (18.11.2013)

Spurvehauk er såpass liten at det ikke er mange den kan klare å ta, men både spurveugle og perleugle er nok utsatt.

Roar Solheim (18.11.2013)

Havørnen er en utpreget åtseleter og i tillegg spesialisert på å fange fisk i vannoverflaten. Derfor har den lange og brede vinger som egner seg godt til å seile med i stor høyde time etter time, ofte over store avstander på utkikk etter åtsler og fisk.
Den har et kraftig nebb med skjærekant, ganske likt gribbene, som egner seg godt som redskap for å rive biter av større åtsler og fisk.
Klørne er store og kraftige men ikke så skarpe, glatte og dolkeformet som kongeørnas klør. De er mer krommede, litt "sandpapiraktig" og godt egnet til å gripe bytte med, mens kongeørna har klør som er mer egnet til å drepe bytte.
Synet er også meget velutviklet som hos andre rovfugler.
Se bilder og les mer om havørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3623

Morten Ree (14.11.2013)

I mange deler av Norge og over store deler av Europa er gråspurvbestanden på nedtur. Årsakene kjenner man ikke helt til og de er sannsynligvis bestående av flere faktorer. Det som er spesielt er at pilfinken, som er svært lik gråspurv, er blitt den dominerende fugl av de to artene flere steder, spesielt i sørlige deler av landet. Den har en raskt økende bestandsutvikling.

Morten Ree (11.11.2013)

Så vidt vi kjenner til senker ikke korsnebbene kroppstemperaturen. Kolibrier kan gjøre dette. Det er denne tilstanden som kalles torpor på engelsk. Senket kroppstemperatur og kroppsfunksjoner, men ikke så mye at det kan kalles dvale (som hos piggsvin og flaggermus om vinteren).

Roar Solheim (10.11.2013)

Vi kjenner ikke til at svartspett har besøkt forplasser eller hakket på meiseboller, men de kan godt lande eller oppholde seg nær hus. Av og til hakker de hull i låve- eller uthusvegger.

Roar Solheim (10.11.2013)

De fleste steder i Norge legger kattuglene egg i mars-april, Men de KAN starte mye tidligere i ekstreme tilfeller. Vi kjenner til at de har hatt flygestore unger i ROMJULA! Kattugleungene holder seg i foreldrenes leveområde (territorium) til i august-september, da flyr de vekk for å forsøke å finne egne leveområder.

Roar Solheim (08.11.2013)

NOF får rundt 15-20 henvendelser om dette årlig og det er vanskelig å gi gode råd for dette. For noen år siden laget vi en sak på våre internettsider om dette problemet.Den kan leses på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (07.11.2013)

Haukugle kan være aggressive og jage unna både perleugle og spurveugle. Selv er den utsatt for å kunne bli tatt av f. eks. hønsehauk, det har vi flere eksempler på bl. a. fra Hedmark.

Roar Solheim (06.11.2013)

Svanenes flyttinger varierer lokalt, og ofte kan enkeltindivider eller familiegrupper drøye helt til et vannområde blir islagt før de flyr videre. Andre flyr kanskje helt ut til kysten med en gang. Siden dette høres ut til å være en enslig svane, kan det hende at den helst vil være for seg selv for å unngå for stor konkurranse om maten. Det er nemlig slik at familiegrupper med unger har mye sterkere dominans i en svaneflokk enn enslige fugler, og dermed kan det hende at det er mer fordelaktig for denne fuglen å holde seg for seg selv så lenge som mulig.

Roar Solheim (06.11.2013)

Det er det vanskelig å gi sikkert svar på, annet enn at kjøttmeis ofte kan hakke på papp, vinduskitt og andre bygningsmaterialer. Noe brukes som reirmateriale, andre ganger er det snakk om næringssøk, men bygningspapp inneholder nok ikke så mye næring, så dermed er det vanskelig å forklare.

Roar Solheim (04.11.2013)

Kjenner dessverre ikke flygehastighet til stær, men tipper at den i alle fall kan nå omkring 50-60 km/t.

Roar Solheim (03.11.2013)

Det er masse flaggspetter over store deler av landet, fordi de opptrer invasjonsartet. Vi vet ikke hvor langt unna de kan komme fra, men øvrige Skandinavia er nok mest sannsynlig opprinnelse. Flaggspett opptrer vanligvis ikke som en ren trekkfugl, mer som invasjonsart eller nomade etter gode frøår enkelte steder.

Roar Solheim (02.11.2013)

Ikke godt å si. Det kan være en haukugle - den lagrer også mat slik. Ville tro at ei nøtteskrike ville gjemt dem bedre.

Roar Solheim (01.11.2013)

Jaktfalken er verdens største falk og en kalles også for rypefalk. Dette på grunn av at de jaktfalkene som lever i fjellområdene i stor grad tar ryper, både fjellrype og lirype. Men den kan også ta andre typer fugler, hare og smågnagere. De jaktfalkene som hekker i kystområder tar i tillegg til rype en god del sjøfugl som blant annet lomvi og lunde, samt måker og ender. Jaktfalken liker best å slå sitt bytte i luften, men kan også fange bytter både på bakken og på vannet.
Se bilder og les mer om jaktfalk på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3887&vis=

Morten Ree (29.10.2013)

NOF får rundt 15-20 henvendelser om dette årlig og det er vanskelig å gi gode råd for dette. For noen år siden laget vi en sak på våre internettsider om dette problemet. Den kan leses på denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (28.10.2013)

Knoppsvaner kan legge opp mot 5-8 egg, i sjeldne tilfeller enda flere, men det er ikke ofte en ser voksne fugler med mer enn 4-5 unger. Ett par i Grimstad-skjærgården hadde faktisk hele 7 unger i sommer.

Roar Solheim (27.10.2013)

Ja, noen arter kan gjøre dette, som f. eks. stjertmeis og gjerdesmett. Men vi har ikke dokumentasjon på at meisene sover sammen - de sitter ofte hver for seg i kasser eller hulltrær.

Roar Solheim (27.10.2013)

Det vet jeg ikke. Kanskje kan en hegre svømme et stykke og lette fra vannet, men det er i alle fall noe de ikke gjør særlig velvillig. Trolig vil de raskt bli ganske våte, for de har ikke en fjærdrakt som tilsier at den er egnet for å holde vann ute hvis fuglen ligger på vannet.

Roar Solheim (26.10.2013)

Det har vi dessverre ikke noen beskrivelser av. Skjærer kan være veldig interesserte i døde artsfrender, men kanskje mest fordi de er nære slektninger, og ikke for å spise dem. Kråkefugler kan trolig spise kadavere av andre kråkefuglarter.

Roar Solheim (24.10.2013)

Dette ER klippet jeg refererte til, og kjøttmeisen tar ikke en gråspurv, men en gråsisik!

Roar Solheim (23.10.2013)

Gulpeboller, samt spor på snøen der de har slått ned og tatt mus eller fugler.

Roar Solheim (23.10.2013)

Det er svært uvanlig. Du sikter kanskje til opptakene fra Finland av en kjøttmeis som dreper en gråsisik og spiser hjernen på fuglen? Imidlertid er det velkjent at kjøttmeis hakker på døde kadavere og spiser fett og kjøtt (derav navnet), så det KAN hende at dette skjer noe oftere i naturen enn vi hittil har vært klar over.

Roar Solheim (23.10.2013)

Som navnet tilsier - FISK.

Roar Solheim (22.10.2013)

Interessant dokumentasjon! Det viser bare at låvesvalene kan klare å hekke veldig sent.

Roar Solheim (20.10.2013)

De er stort sett der de holder til om sommeren.

Roar Solheim (20.10.2013)

Det er invasjon av flaggspett flere steder i høst, så du har trolig besøk av en slik. Hakking på husvegger kan skyldes at fuglene tror resonanslydene betyr at det er in sektlarver bak panelbordene, men hakking på vinduer er sjeldent, og ikke like lett å finne mulig forklaring på.

Roar Solheim (18.10.2013)

Havørnen bruker normalt et område på 30 - 70 km2.

Morten Ree (16.10.2013)

Den slår oftest fugl i lufta, men kan også ta byttedyr å bakken.

Roar Solheim (16.10.2013)

Hovedsakelig fugl, men den kan også ta pattedyr (som f. eks. lemen).

Roar Solheim (16.10.2013)

Tror nok at gjess KAN lande i mørket dersom de må. Det blir sjeldent så mørkt at det ikke er litt lys tilgjengelig. Men de foretrekker nok helst å lande før det blir mørkt nok, slik at de ikke skal være sårbare for angrep fra rovfugl som ørner eller hubro hvis de må lande under dårlige lysforhold.

Roar Solheim (16.10.2013)

Dette er vanskelig å gi et sikkert svar på. Om våren kan fugl av mange arter hakke å vinduer fordi de oppfatter speilbildet av seg selv som en konkurrent. Det KAN tenkes at meiser også hakker på vinduene av samme årsak nå om vinteren. Kjøttmeis kan hakke på vinduskitt i gamle vinduer, fordi de faktisk kan spise det, men slikt vinduskitt er ikke vanlig på moderne vinduer.

Roar Solheim (16.10.2013)

Gjentatt svar:
Vi vet dessverre ikke hvorfor flaggspett av og til går løs på hus- og hyttevegger på denne måten. Jeg mistenker at det er en feiltolking av spetten. Når den hakker på panelveggen, får den resonanslyder som i settenes verden betyr at det finnes mat (=insektlarver) på baksiden av treverket. Dermed fortsetter fuglen å hakke nye hull, for i settenes verden finnes det ikke trær som gir slike resonanslyder UTEN at det er larver inne i veden. Det er vanskelig å stoppe slik spettehakking. Mulkigens må hele veggen dekkes med netting, men det sies at blåmalte vegger ikke blir rørt av spettene. Dette har vi imidlertid ikke testet ut, så det er så langt bare en udokumentert påstand.

Roar Solheim (16.10.2013)

Dette bør du spørre folk som driver med tamfugl om. Men generelt er fugler raske til å lære av negative opplevelser, og slike hendelser som du beskriver vil lett føre til at fuglene blir mer sky og forsiktige.

Roar Solheim (16.10.2013)

Meiser kan ofte hakke på papir og papp. Det kan hende at de river løs biter som de bruker til reirforing, evt. legger inn i reirhull hvor de sover om natta nå om vinteren, men mest er det nok et forsøk på å sjekke ut om dette er spiselig.

Roar Solheim (16.10.2013)

Vi vet dessverre ikke hvorfor flaggspett av og til går løs på hus- og hyttevegger på denne måten. Jeg mistenker at det er en feiltolking av spetten. Når den hakker på panelveggen, får den resonanslyder som i settenes verden betyr at det finnes mat (=insektlarver) på baksiden av treverket. Dermed fortsetter fuglen å hakke nye hull, for i settenes verden finnes det ikke trær som gir slike resonanslyder UTEN at det er larver inne i veden. Det er vanskelig å stoppe slik spettehakking. Mulkigens må hele veggen dekkes med netting, men det sies at blåmalte vegger ikke blir rørt av spettene. Dette har vi imidlertid ikke testet ut, så det er så langt bare en udokumentert påstand.

Roar Solheim (16.10.2013)

Det er sannsynligvis sangsvaner. De trekker videre i alle fall når vannet fryser til.

Roar Solheim (13.10.2013)

Den kommer IKKE til å hekke i kassa, men bruker den nok gjerne til soveplass om natta i vinterhalvåret. Interessant fotodokumentasjon av soveplass under regnværet.

Roar Solheim (13.10.2013)

Dessverre, nei. Dette er et helt nytt fenomen, og jeg kjenner ikke til at noen har eksperimentert med metoder for å avverge slike angrep. Ørnene oppfatter sikkert flyet som en konkurrerende rovfugl eller ørn, som de ønsker å jage vekk fra sine territorier.

Roar Solheim (09.10.2013)

Helt mulig, for flaggspetten kan opptre som kjøttspisende rovfugl. Har selv sett en flaggspett som angrep og kvestet en kjøttmeis på min forplass. Kjøttmeisen døde senere på kvelden.

Roar Solheim (09.10.2013)

Det er nok medfødt hos gjøken. Noen fugler preges på sine foreldre, mens andre har en medfødt oppfatning av hvilken art de selv er.

Roar Solheim (09.10.2013)

Dette dreier seg høyst sannsynlig om kattugle. De er territorielle, dvs at de holder seg i territoriene hele livet. Om høsten er det mange ungfugler som streifer rundt for å finne seg et leveområde. Da roper de gamle, stedegne fuglene for å si i fra at deres områder er opptatt. Slik høstroping i september-oktober er vanlig hos alle ugler som lever i territoriet sitt hele året.

Roar Solheim (03.10.2013)

Ungfugler sprer seg vanligvis ut for å finne egne leveområder, og det er ikke en del av flaggspettens biologi å leve sammen i familiegrupper. Derfor er det helt naturlig for søsken å være aggressive mot hverandre, selv om det er mye mat å finne på ett sted.

Roar Solheim (01.10.2013)

Vet ikke, men siden skjærer holder sammen i par i territoriet sitt hele året, så KAN det hende at de kan dra inn noen kvister også på denne tiden av året.

Roar Solheim (01.10.2013)

Ja, skjærer vil alltid mobbe farlige ugler, rovfugler eller rovpattedyr, og katter er ikke noe unntak. De forsøker å jage katten vekk fra sitt område.

Roar Solheim (01.10.2013)

Mjauelydene er noen av perleuglenes mange varsel- og kontaktlyder. Andre høres faktisk ut som et pistolskudd(!), og er vel egnet til å skremme livet av de fleste. Både hanner og hunner reagerer på avspilling av perleuglesang nå om høsten, og fuglefolk har lenge benyttet dette til å fange og ringmerke perleugler. I Trysil fanger ornitologer lere titalls perleugler på en kveld ved hjelp av slik lydavspilling ved fangstnett som brukes under ringmerking.

Roar Solheim (01.10.2013)