Spør en ornitolog

Hei!
Det er veldig sannsynlig at reirene til svalene ble ødelagt i det dere fjernet låven, og så har de startet på nytt i garasjen deres. Det er ingen fare for at svalene vil gjøre alvorlige angrep mot dere, og kattene vil neppe ta skade av at svalene hekker i nærheten. Det motsatte er mer sannsynlig. Hvis dere absolutt ikke vil ha svalene i garasjen, bør dere sørge for at den er lukket og ikke har hull som svalene kan komme inn gjennom. En fordel ved å ha svaler i nærmiljøet, er at de er vakre, de gir miljøet liv og samtidig tar de mye insekter.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Det at endene ikke er i andedammen om vinteren kommer antagelig av at de ikke finner nok mat der og/eller at dammen blir islagt. Av ville fugler er det som oftest stokkender som oppholder seg i slike dammer, og om vinteren vil de trekke til fjæreområdene ved sjøen hvor de finner næring. Det drives også oppdrett av tamender som kan finnes i slike andedammer, og de blir ofte holdt innendørs om vinteren. Ville voksne ender vil være fullt flyvedyktige, men blant tamendene/tamgjessene kan det være ymse.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Rugetiden til fiskemåke er 24-29 (30) døgn, altså nesten en måned. Måkene kan også være i reiret før eggene kommer, da for å forme reirskål. Likeledes kan det gå 2 døgn før ungene forlater reiret etter klekking. Den totale tida måkene har i reiret kan da bli over en måned. Hvis det f.eks har kommet fuktighet i reiret, kan dette forlenge utviklingstiden på eggene. Det er ikke uvanlig at fiskemåker kan ha egg i reir i starten av juli, da en del par kan være forsinket i forhold til resten.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at skjærekullene ennå er samlet på denne tida, vil interaksjoner mellom individene kunne føre til en del bråk. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Byduene legger normalt 2 egg i hvert kull.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Basert på gjenfunn gjennom ringmerking ble den eldste registrerte stokkanda i Europa 29 år og 1 måned. Den eldste registrerte stokkanda som er ringmerket i Norge, ble 11 år og 10 måneder. Det vil nok imidlertid finnes stokkender som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Svalene lever utelukkende av insekter, mens lerkene lever av både insekter og diverse plantefrø. I et engelsk studie ble det funnet 54% vegetabilsk næring og 46% animalsk næring hos sanglerka.

Tore Reinsborg (20.09.2006)

Hei!
Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l. I og med at det er èn kråkefamilie som holder til der, vil antagelig problemene opphøre utover høsten, da kråkene vil spre seg vekk fra hekkeområdet etterhvert. For å unngå at fugl flyr på vinduer selges det rovfuglsilhuetter som klistres fast på vinduet. På dette nettstedet kan disse kjøpes:

http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JA

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd

Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Det er flere dyregrupper som ikke kan fly, og amfibier og krypdyr kan ikke fly. Fuglene har utviklet seg fra krypdyra, og for mange millioner år siden fantes flere arter flygende øgler.
Ved å skrive "struts" og "trekkfugler" i søkefeltet over, vil du finne mange svar på spørsmål rundt fugletrekk og om strutsen.

Tore Reinsborg (19.09.2006)

Hei!
Etter en fiskefangst kan pelikanen kvitte seg med over 13 liter med vann som har samlet seg i den store nebbposen.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Det høres ut som du har hatt en flott naturopplevelse med svartspettene. Svartspetten forsvarer sitt territorium året rundt, og hvis det kommer en ny hann inn i et opptatt territorium kan det føre til at konflikter om næring og gode overnattingssteder (de bruker gjerne gamle hekkehull til overnatting) oppstår. Spettene kan ha en slik adferd som du beskriver når to hanner møtes, og dette ritualet er trolig en måte å måle hverandre på. Trolig er det den dominerende hannen som sitter nederst og som driver den mindre dominante hannen oppover trestammen. Så kan ritualet fortsette i neste tre igjen på samme måte. En lignende adferd er imidlertid også registerert om våren i forbindelse med hannens kurtisering av en hunnen.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Skjærene legger egg bare en gang om året. Gjennomsnittlig legges knapt 7 egg i kullet.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Den raskeste hekkefuglen i Norge er vandrefalken. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Når hunnen kommer tilbake blir ungen fôret med oppgulp fra hunnen. Hvis ungen klekkes før hunnen kommer tilbake kan hannen også fôre ungen med et sekret ("pingvinmelk") som den kan utskille. Denne egenskapen, hvor hannen kan fôre ungen med sekret, er helt pingvinene helt alene om i fugleverdenen.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.

Tore Reinsborg (18.09.2006)

Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:

http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.

Tore Reinsborg (15.09.2006)

Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.

Tore Reinsborg (14.09.2006)

En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.

Frode Falkenberg (08.09.2006)

Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.

Frode Falkenberg (14.08.2006)

Svalene får i seg vann både gjennom mat og ved å lande ved vannforekomster for å drikke. Seilere, som aldri lander på bakken, får sin væske gjennom maten.

Frode Falkenberg (11.08.2006)

Nei, det stemmer ikke. Foreldrefuglene kan lokke de til en plass, men de flyr aldri med ungene.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Skjærene er av de mer nysgjerrige og oppsøkende fugleartene. De er såkalte opportunister, som leter etter alle former for mat nærmest hvor som helst.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Bokfinken ser nok speilbildet sitt i vinduene, og anser dette for å være en inntrenger. Mange fugler brysker seg mot vinduer og hakker på de når de ser slike speilbilder av seg selv. Du kan lime opp en rovfuglsilhuett på vinduet ditt, det kan kanskje hjelpe.

Frode Falkenberg (03.07.2006)

Denne atferden kan skyldes at de reagerer på sine egne speilbilder. Speilbildene oppfatter de da som inntrengere, og reagerer aggressivt på de.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Du har sannsynligvis observert en tårnfalk. De stiller slik du beskriver når de jakter på smågnagere.

Frode Falkenberg (29.06.2006)

Det høres nesten ut som om du har kommet over hvilende eller sovende tårnseilere. De oppsøker slike plasser om natten for å være i skjul for eventuelle farer, samt at de unngår kulde og dårlig vær. Et bilde av en tårnseiler ser du på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535.

Frode Falkenberg (23.06.2006)

Gjøken galer fordi den da viser andre gjøker at dette er territoriet dens, og den tiltrekker seg hunner som den kan parre.

Frode Falkenberg (19.06.2006)

Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet.

Frode Falkenberg (07.06.2006)

Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.

Frode Falkenberg (07.06.2006)

Dette er definitivt en meget uvanlig atferd som jeg ikke kjenner til. Det ble forøvrig nylig publisert en artikkel i fagtidsskriftet IBIS, som omhandlet gråspurvkannibalisme. Da foret moren de andre ungene med en død gråspurvunge.

Frode Falkenberg (26.05.2006)