Spør en ornitolog

Gjessene kan komme opp i hastigheter over 100 km/t. En hvitkinngås som fløy fra Skottland til Stavanger brukte 8 timer, noe som gir et gjennomsnitt på 100 km/t. (http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=171)

Grågåsa trekker via Danmark og videre til Nederland. Hvis vinteren er relativt mild kan mye gjess bli i Nederland, men ofte vil de trekke videre direkte ned til Spania, evt. med mellomlanding i Frankrike.
Grågåsa kan bruke lang tid på å nå sitt endelige mål i Spania, ettersom den kan tilbringe lang tid på rasteplasser både i Norge og videre ned gjennom Europa. Enkelte grågjess kan også overvintre langs kysten av Sør-Norge.
Les mer om grågås her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3435

Morten Ree (19.11.2008)

Det er vel ikke noen liste tilgjengelig med oversikt over våre trekkfugler. Mange av våre hekkefugler har et sammensatt mønster hvor noen prøver å overvintre mens andre trekker ut. Andre er typiske streiffugler, mens det sier seg selv at arter som lever utelukkende av insekter så må de trekke til varmere strøk.

Hvis du går inn på nedenstående link fra Norsk Fugleatlas så vil du få en beskrivelse av hver enkelt fugl og om de er stand-, streif- eller trekkfugl.

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (30.10.2008)

Taksvalene overvintrer i Afrika sør for Sahara, men vi har svært få gjenfunn av taksvaler ringmerket i Norge. Derfor er taksvalenes vinterområder mye dårligere kjent enn f. eks. låvesvalas vinterkvarterer.

Roar Solheim (14.10.2008)

Ulike arter gjør forskjellige ting. Sildemåker trekker f. eks. sørover, mens gråmåker og svartbak blir. Måkefugler trekker vekk fra snø og is, følgelig er det få måker i innlandet om vinteren.

Roar Solheim (15.09.2008)

Hei!
Trekkfugler finnes i hele verden. F.eks vil det kunne finnes fugler langs Australias kyster som hekker i og rundt Antarktis.

Tore Reinsborg (04.06.2008)

Hei!
Fuglene flyger i V-form for å minske luftmotstanden.

Tore Reinsborg (21.05.2008)

Hei!
Mange av de skarvene dere ser om vinteren hekker lenger nord i landet, og forsvinner følgelig når våren kommer. Det hekker imidlertid noen par i Rogaland også, og da gjerne på skjær i den ytre skjærgården, f.eks Raunen. Hvis du følger nettlenka under, vil du kunne mange forskjellige fuglebøker:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!&rstadv=J

Tore Reinsborg (21.05.2008)

Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Større fugler som gjess og traner kan fly meget høyt, men flygehøyden vil begrense seg til et nivå som ligger innenfor det som er mulig i forhold til oksygenopptaket. I stor høyde blir lufttrykket så lavt at fuglene etterhvert vil få problemer med å ta opp oksygen. Mange arter har av bla. denne årsak et svare strev med å trekke over f.eks Himalaya som ligger 6000-8000 moh.

Tore Reinsborg (15.05.2008)

Hei!
Fugletrekket er i stor grad nedlagt i deres gener. Dvs at de kan f.eks starte trekket i forhold til daglengde og temperatur i overvintringsområdene. De er mao kodet til å starte trekket ved et gitt tidspunkt.

Tore Reinsborg (15.05.2008)