Spør en ornitolog

En stor del av spurvehaukene trekker ut av landet om høsten, spesielt ungfuglene. De drar helst til Danmark, Storbritannia og Frankriket. En god del av de voksne fuglene blir tilbake og kan ofte observeres ved foringsplasser hvor de livnærer seg av småfugl. Antallet voksne fugler som blir i hekkeområdet vil variere ut fra de værmessige forhold og tilgangen på mat. Hvis vi tar utgangspunkt i en vinter med masse frø og bær i skogen så vil det være tusenvis av trost, sidensvans, sisik og korsnebb tilgjengelig for spurvehauken, og mange vil overvintre.

Les mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=179

Morten Ree (02.10.2007)

Fuglene som trekker i flokk vil skifte på hvem som leder an. En av grunnene for at fugler trekker i flokk og at noen arter danner plogform, er jo nettopp for å gjøre trekket lettere ved å minske luftmotstanden for de som kommer bak. Det blir som syklistene i Tour de France, de skifter på å ligge foran.

Morten Ree (27.09.2007)

Dette spørsmålet er en gjenganger og hvis du søker på "trekkfugler" i søkefeltet får du se alle svarene.

Morten Ree (21.09.2007)

Se svaret på siste besvarte spørsmål eller søk på ordet "trekkfugler" i søkefeltet.

Morten Ree (21.09.2007)

Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (21.09.2007)

Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (19.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (07.09.2007)

Ja, den som hadde visst det. Dette var et omfattende spørsmål og det er vanskelig å vite helt sammenhengen, men sur nedbør og reduksjon i ozonlaget er veldig uheldig for alt på vår kjære jord.
Når det gjelder svalene og den tilbakegangen som har vært de senere år så skyldes dette flere forhold. Svalene overvintrer i de sørlige Afrika og der foregår en massiv sprøyting av gift i store våtmarksområde for å forhindre spredning av malaria. Dette er en katastrofe for svalene våre som lever av insekter i disse områdene på vinteren. Svalene er ganske avhengig av våtmark (bekker, sumper, tjern m.m) ettersom de fanger insekter ved slike steder. Våtmark er en truet naturtype flere deler av verden pga. drenering, kanalisering, igjenfylling osv. Svalene trekker hele 10000km (Norge-Sør Afrika) høst og vår og hvis da viktige våtmarksområder hvor de har sine faste rasteplasser forsvinner, så vil de ikke klare hele trekkveien og dermed dø. Det blir som å fjerne flere viktige flyplasser rundt om i verden slik at flyene ikke kan gå ned å fylle drivstoff, de vil til slutt falle ned. Også her i Norge er våtmark nå vår mest truede naturtype. I tillegg har det skjedd endringer i gårdsdriften i Norge slik at f.eks. låvesvala har problemer med å komme seg inn i driftsbygningene hvor den har sine reir. Det er nesten slutt på gammedagse høylåver med åpne porter og store luftehull i veggene. Nå er det silolegging og fjøsportene er stengt og i luftehullene er det plassert elektriske vifter. Det er også blitt mindre insekter i kulturlandsskapet ved at husdyrene er mindre ute enn før, det brukes kjemiske midler i dyrkeprosessen som gir dårligere levekår for insektproduksjon. Les mer om svalene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (06.09.2007)

Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart

Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.

På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.

Frode Falkenberg (04.09.2007)

Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119

Morten Ree (04.09.2007)