Spør en ornitolog

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (04.09.2007)

Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.

Morten Ree (29.08.2007)

Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).

Roar Solheim (20.08.2007)

Hei!
Det er mange arter som kommer til Norge i løpet av våren, og som forlater landet igjen om høsten. Dette inkluderer i særlig grad insektspesialistene som kun finner næring her til lands i sommerhalvåret. Blant disse finner vi mange arter sangere, fluesnappere, svaler, tårnseiler, piplerker, erler og trostefugler.

Tore Reinsborg (07.06.2007)

Hei!
I Norge er området Lista-Jæren blant de stedene som det registreres flest fugler på trekk. Her registreres mye fugl, da disse områdene er det første landområdet fuglene møter etter å ha fløyet over Nordsjøen/Skagerak på vårtrekk. Motsatt ender mye fugl her da det blir det siste landområdet fuglene møter på høsttrekket. Også på Jomfruland, Telemark og Mølen, Vestfold registreres mye trekkende fugl i Norge.
De største trekkbevegelser av fugl foregår langs kystene av alle kontinentene i verden, og større ansamlinger vil skje på landtunger og øyer hvor det blir åpent hav i fortsettelsen av trekkruta.

Tore Reinsborg (04.06.2007)

Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.

Roar Solheim (18.05.2007)

Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.

Tore Reinsborg (23.04.2007)

Hei!
Det har kommet mange rapporter om trekkfugler som har oppsøkt fôringsplasser i Nordland og Trøndelag de siste dagene. Dette er forholdsvis normalt når vinteren gjør sin gjeninntreden. Svarttrosten vil nok kunne hekke mange steder sør i Nordland, og det er typisk at den dukker opp noen uker før gråtrosten. De har trolig ankommet før uværet satte inn, og har så søkt mot bebyggelse og fôringsplasser etter snøfallet.

Tore Reinsborg (10.04.2007)

Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.

Tore Reinsborg (26.03.2007)

Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.

Tore Reinsborg (23.03.2007)