Spør en ornitolog

F

Hva er en fossekall for noe?

D.H. (31.05.2006)

En fossekall er en fugleart. Den er vår nasjonalfugl, og du kan lese mer om den på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.05.2006)

Hvor ofte??

Hey der jeg er en jente på 12 år som har et fugleprosjekt og lurte på hvor ofte må en fugl mates? Og når åpner øynene til fugleungen seg? Takk for svar=D

K. (15.05.2006)

En fugl må ha mat flere ganger om dagen. Hvor fort øynene til fugleunger åpnes avhenger av hvilken art det er snakk om. Hos noen arter er øynene åpne umiddelbart etter klekking, men hos andre arter tar det flere dager.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Hvor har det blitt av gulspurven??

Før kunne man ofte høre gulspurven synge på denne tiden av året, men nå hører man den jo ikke lengre... Hva har skjedd??

H. (12.05.2006)

Mange fugler i kulturlandskapet synes å ha vanskelig tider i visse deler av landet. Dette gjelder også for gulspurven, som er knyttet til områder med jordbruk og korndrift.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

vokser fjærene på stjerten igjen?

og fjær ellers og?

N.N (13.05.2006)

På grunn av slitasje må alle fuglefjær skiftes med jevne mellomrom. Dette fjærskiftet (som på fagspråket kalles myting) skjer til forskjellig tidspunkt på året, avhengig av art og hvilke fjær det er snakk om. Skulle en fugl være uheldig å miste ei eller flere stjertfjær utenom perioden for stjertfjærskifte, vil de uansett vokse ut igjen. Stjertfjærene er viktige for å flyge skikkelig.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

trostunge

hei noen barn fant en trost unge som falt ut av et reir.De kom og leverte den til meg og lurte på om jeg kunne hjelpe den...er veldig glad i dyr så jeg vil gjør et forsøk..den har nesten alle fjærene å prøver å fly så tror ikke det er mange dagene før den er klar...
Lurte på hva jeg kan fore den med og hvor ofte,hvor mye?har hørt at de kan ha kattunge boksemat?
Håper på svar,vil gjerne at den overlever..

E. (25.05.2006)

Proteinrik kost er viktig når ungen er liten. Det vil si at den godt kan like insektlarver og meitemark.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Sangere i Romsdalsregionen??

Hei, hvilke sangere finner man hekkende i Romsdal??

H. (24.04.2006)

Du kan gå inn på Norsk Ornitologisk Forening sin nettside og hente ut informasjon om alle hekkende norske fuglearter (med kart). Direkte link til atlaset er http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Antall fuglearter

Hvor mange arter fugl regner man som "norske"?

Og hvor mange mener man det finnes per i dag i verden?

M.L. (12.05.2006)

Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge, mens det fram til og med 2004 blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.

På verdensbasis finnes det i overkant av 10000 fuglearter, der over 10% av artene er kategorisert som truet.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

Hønsehauk

jeg trenger alt jeg kan få vite om Hønsehauken. som vingespenn, hurtighet, syn, økosystemet som fuglen er med i, fiender og bytter, osv...
håper du kan svare så fort som mulig.
takk

E. (12.05.2006)

Jeg foreslår at du stikker innom et bibliotek og finner ei fuglebok. Der får du nok svar på dine spørsmål. I mellomtiden kan du lese litt på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=213 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=82.

Frode Falkenberg (26.05.2006)

humlekolibri

hur mycket väger äggen

N.N (04.04.2006)

De minste kolibriartene har egg som veier mindre enn et halvt gram!

Frode Falkenberg (26.05.2006)

fuglelyder på cd

Vet at det finnes en slik cd å få kjøpt, men ikke hvor..

L.K. (22.05.2006)

På nettsidene http://www.naturogfritid.no/ finner du et komplett utvalg av de cd'ene som er aktuelle i Norge.

Frode Falkenberg (23.05.2006)

fugler

hvilkene fugler er i Norge hele året?

S. (03.05.2006)

Det er en god del arter som er i Norge gjennom hele året. Dette er fugler som kalles standfugler. Noen eksempler på slike kan være kjøttmeis, løvmeis, svartspett, kattugle og gråspurv.

Frode Falkenberg (22.05.2006)

Ørn/katt

Vi har hytte på Hitra i Sør-Trøndelag. Vi ser ofte ørn rundt hytta. Jeg antar at det er fiskørn og havørn. Vi har fått oss katt som nå er snart 1 år som pleier å være med på hyttetur. (den er ikke så stor). Vi er redde for at ørn kan ta katten vår, er det noe som kan skje?
Har lest at kongeørn kan ta små rev og slikt, men kongeørn er det vel ikke på Hitra.

E.A. (16.05.2006)

På Hitra finner du bare havørn. Havørna er nok fullt kapabel til å ta en katt, men foretrekker nok helt andre byttedyr som f.eks. sjøfugler og fisk.

Frode Falkenberg (22.05.2006)

Lokkelyder

Er det mulig å lokke kattugla? Evnt tips til klokkeslett, sted o.l?

N.N (20.05.2006)

Det er fullt mulig å lokke på kattugla ved å plystre en kattugleliknende lyd til den. Husk forøvrig at man bør unngå å forstyrre fuglene i hekketiden.

Frode Falkenberg (22.05.2006)

fugler

hvilken fugel er norges tyngste fugl ?

A. (13.05.2006)

Knoppsvanen er norges tyngste fugl. Den kan veie opptil 22,5 kilo (Haftorn 1971)!

Frode Falkenberg (19.05.2006)

Fokstumyra

Hvilke fuglearter hekker ved Fokstumyra i Dovrefjell og hvor mange???

S. (14.05.2006)

Du kan lese mer om fuglene på Fokstumyra i en brosjyre som Fylkesmannen i Oppland har gitt ut: http://www.nasjonalparker.org/besokssentra/data/inasjonalparker355.pdf

Frode Falkenberg (19.05.2006)

Hakkespett

si meg noe fakta om hakkespetten?

N.N (18.05.2006)

Mer om hakkespettene finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330. Du kan også hente ut infomasjon på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (artene ligger sortert alfabetisk i rullegardinen): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Frode Falkenberg (19.05.2006)

Informasjon om sothøne

Jeg lurer på hvorfor det er så lite litteratur om sothøna..Skriver en oppgave om den nå men finner lite informasjon. Hvor gammel kan en sothøne bli? Hvor mange egg legger den?

Hilsen marianne

M. (13.05.2006)

Ei ringmerket nord-amerikansk sothøne var 22 år og 4 måneder da den ble kontrollet. Andre ting om sothøna kan du lese mer om på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=175

Frode Falkenberg (16.05.2006)

Alder på Knoppsvaner

Vi bor i Knivsvik ved Holmsbu på Hurumlandet. Vi kjøpte her for ni år siden. I denne perioden har det hekket en svanepar (på øya Bjørnskjær). I følge han vi kjøpte av - var det en annen hann - som ble slått ihjel (var aggresiv). Hunnen tok en ny make. Det er derfor grunn til å tro hunnen var minst 4-5 år gammel da. Dette parret har hatt inntil syv unger (det meste som er vokst opp er seks). I fjor hadde de ingen unger. Parret holder alle andre svaner borte fra området. Det er endel Canadagjess i området. Stort sett går dette greit, men det hender det er slosskamp også mellom disse.

Det er en mulighet for at det har vært utskifting i parret - men vi synes ikke det er sannsynlig - da vi følger dem ganske tett.

Vårt spørsmål er - hvor gammel kan en knoppsvane bli?

A.B.H.M.P. (01.05.2006)

Knoppsvanene kan bli opptil 20 år i vill tilstand. I fangenskap kan de bli nærmere 40 år!

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Spørsmål om fugl

Hva er gjennomsnittsalderen på en stokkand?

E.S. (02.05.2006)

Det er litt vanskelig å svare på, da de fleste dør i løpet av sitt første leveår. Om de overlever det første året kan de derimot bli riktig gamle, gjerne mer enn ti år.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

antall fugle arter

hvilken 10 fugle arter er det mest av i norge?

T. (03.05.2006)

Jeg kan dessverre ikke sette opp en ti på topp liste til deg, men de tre spurvefuglartene løvsanger, bokfink og heipiplerke er våre mest tallrike hekkefugler.

Frode Falkenberg (12.05.2006)

Toppand

Er toppand en vanlig hekkefugl på vestlandet? hvilken type vann liker den best?

N.N (03.05.2006)

Toppanda er en utpreget ferskvannsfugl i hekketiden. Den finnes hekkende i varierende tettheter på Vestlandet, både i fjellet og i lavlandet.

Frode Falkenberg (11.05.2006)

fugle lyder på internet

Hei jeg jobber på Mansta Barne skole i fredrikstad. Jeg lurer på hvor jeg kan finne fugle luder på internet til undervisning for en 3kl? Mvh Petter Kjerre

P.K. (08.05.2006)

På nettstedet "Fugler i Hordaland" finner du over 300 forskjellige arter presentert med korte MP3-filder. Still inn avspilleren slik at de looper låtene. Siden med lydene finner du her: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php

Frode Falkenberg (11.05.2006)

Blå meisen

Hvorfor er blåmeisen så liten?

L. (08.05.2006)

Noen fugler er små, mens andre er store. De spiser forskjelig mat og de lever på forskjellig måte. Blåmeisa og de andre meisene er små fugler som lever av frø og insekter.

Frode Falkenberg (11.05.2006)

Tyrkerdue

Hej. Jeg er en dreng på 9 år, som har spurgt mine forældre om hvorfor det hedder en tyrkerdue, kan du svare mig på det ?

Venlig hilsen
Mads Hansen

M.H. (15.04.2006)

Tyrkerdua er en relativt ny art i den NV-europeiske fuglefaunaen. Da den innvandret til våre områder på midten av det forrige århundre kom den fra sørøst, og fikk navnet tyrkerdue av den grunn.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Stormåse

hvor gammel blir en stormåse? har en stormåse som har vært mastet av naboene i mange år å er irriterende.. dør den ikke snart`?

E.M. (20.04.2006)

En stormåse kan bli over 20 år gammel.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Enders føde

Hva spiser ender hovedsaklig?

S.L. (24.04.2006)

Det finnes tre hovedtyper ender; gressender, dykkender og fiskender. Gressender spiser for det meste vegetabilsk føde, dykkender spiser både vegatabilsk og animalsk føde, mens fiskendene nesten bare spiser fisk. Alle gruppene varierer riktignok kosten noe.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

Sædgås

Hva kommer dette navnet av?

O. (20.04.2006)

Sæd er det samme som nysådd korn. Navnet spiller på akkurat det, da sædgjess er glade i denslags.

Frode Falkenberg (03.05.2006)

>Forlatt?

Hei!
For noen dager siden fant katten vår et fuglereir under terassen. (Katten vår har ikke tilgang til reiret)

Vi tror dette reiret er forlatt, da vi ike har sett noen fugler fly inn eller ut. Noen dager før hadde faren min skurt terassen med en maskin som lagde noe voldsomt bråk, og dette holdt han på med i noen timer.
Er det mulig at foreldrene har forlatt reiret?

M. (30.04.2006)

Fugler kan være meget sårbare for forstyrrelser i perioden når de legger egg eller bygger reir, så det er godt mulig at arbeidet på terrassen har skremt de bort.

Frode Falkenberg (02.05.2006)

Terner

Hvor finner jeg fakta om Kongeterne,rosenterne,brunnoddy,hvitvingesvartterne,hvitkinnsvartterne og svartterne

N.N (01.05.2006)

Da anbefaler jeg boka "Terns of Europe and North America" av Malling Olsen og Larsson som kom ut i 1995 på Helm forlag.

Frode Falkenberg (02.05.2006)

Fuglesang

Hei.
Hvor kan jeg få tak i en cd med de mest vanlige fuglesangene m/forklaring?

T.A. (26.04.2006)

Du finner et stort utvalg CD'er med fuglesang. Jeg anbefaler deg å ta turen innom nettbutikken http://www.naturogfritid.no/. Der finner du det meste. Du kan også finne over 300 nedlastbare snutter av fuglesang (mp3) på http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

Identifisering av fugl frå bilder

Hei, kor kan eg legge inn/sende bilder slik at eg får tilbakemelding på kva art eg har teke bilde av?

E. (23.04.2006)

Da anbefaler jeg nettstedet fugler.net, der du velger bilder/galleri i menyen.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

ttrenge vite om hegre

hmmm... hey eg trenge vite om kor lange e di til vinge ting vinge og ka di spiser og nesten alt trenge eg vite ok

H. (25.04.2006)

Du finner bilde og mer informasjon om gråhegra på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160.

Frode Falkenberg (27.04.2006)

tiurleik

hei jeg lurer på om det fines tiurleik på sørlandet et sted

S.L. (25.04.2006)

Det finnes jevnt med tiurleiker i de kystnære barskogene langs hele Sørlandskysten. Best er det å lete etter tiurleiker i slutten av februar, ved å se etter spillspor og lort på snøen. Let på furukoller med en del tette graner innimellom.

Roar Solheim (25.04.2006)

Ugler i austalia?

Hei! Jeg lurer på om det finnes ugler i australia, eller andre nattefugler der?

M. (22.04.2006)

Det finnes i alle fall 8 uglearter i Australia, samt 7 nattravner og froskemunner, fugler som jakter insekter om natta.

Roar Solheim (24.04.2006)

skjære uten stjert

Som så mange andre koser jeg med å mate fugler gjennom vinteren. Hos meg er også skjærer vellkommen. Nå har jeg oppdaget at en av skjærene er helt uten stjert. Den ser nokså rar ut, men ser ut til å være frisk og rask.Den velger seg mindre utsatte steder å sitte i trærne,dvs. ikke så høyt og helst inn ved stammen.Det ser ut til at den er godtatt av de andre skjærene. Vil den få stjerten igjen? Og hvor "handicappet" er den egentlig uten stjert?

K. (11.04.2006)

Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.

Roar Solheim (12.04.2006)

tiurleik

Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?

Mvh. Jan Schippers

J.S. (09.04.2006)

Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/

Frode Falkenberg (11.04.2006)

Svarttrost

Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!

K.I. (11.04.2006)

Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.

Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)

Hva slags ugle?

På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?

A. (09.04.2006)

Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.

Roar Solheim (10.04.2006)

Egg

Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?

M. (06.04.2006)

Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.

Frode Falkenberg (07.04.2006)

Red-faced warbler

Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.

N.N (02.04.2006)

Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.

Frode Falkenberg (06.04.2006)

Skarv

Hvor finnes det skarv i Rogaland????

S. (01.04.2006)

Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.

Frode Falkenberg (05.04.2006)

KATTUGLE OG HUBRO

HEKKER DET KATTUGLE OG HUBRO I VALDRES ?
DET SKAL VÆRE EN ORNITOLOGISK FORENING PÅ DOKKA, MEN JEG HAR IKKE FÅTT NOE KONTAKT !

A.E. (03.04.2006)

Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

Laksand og Gråhegre

Finnes det noen plasser i Norge hvor det hekker mange gråhegrer og laksand????

N.N (31.03.2006)

Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.

Frode Falkenberg (03.04.2006)

HUBRO

HAR HUBROBESTANDEN HOLDT SEG ETTER REDNINGSPROSJETET SOM VAR FOR NOEN TIÅR TILBAKE? HVOR I LANDET ER DEN MEST UTBREDT? HAR SPURT MANGE KYNDIGE FUGLE FOLK I VALDRES MEN INGEN VET ELLER HAR SETT !

A.E. (31.03.2006)

Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.

Roar Solheim (31.03.2006)

fossekallen

Hvor stor er fossekallen ?

N.N (28.03.2006)

Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.

Frode Falkenberg (31.03.2006)

Observert Sangsvaner

Jeg har flere dager observert Sangsvaner. Jeg bor i Bud, 45km nord fra Molde.
Er det vanlig at Sangsvaner er så langt nord?

M.P.H. (27.03.2006)

Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.

Frode Falkenberg (28.03.2006)

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)