Spør en ornitolog

Beklager, dette er en type utrednings-spørsmål som 1: krever for lange svar til at vi kan begi oss inn på det, og 2: dessverre lukter av skole-leksearbeid, og da er det ikke vi som skal utføre arbeidet med å søke svaret på nettet.

Roar Solheim (28.01.2015)

Du har dessverre altfor mange spørsmål som nok ingen vet svar på, så disse blir nok mest undring som en ikke kan finne ut av. Slik er det dessverre med mye av det vi observerer eller registrerer i naturen.

Roar Solheim (28.01.2015)

Fasaner finner en oftest i kulturlandskap/åkerlandskap og i tettbygde strøk, så det er ikke noen overraskelse om enkelte blir sett i eller nær Drammen.

Roar Solheim (28.01.2015)

Små spurvefugler har en puls på fra 400 til 800 hjerteslag i minuttet. Pulsen varierer sterkt ut fra forstyrrelser og stress, i tillegg vil den være forholdsvis høy når fuglen er i flukt.
Kolibri har en hjerterytme på ca. 1000 per minutt når den bruker vingene. Mens rypa har den evnen at når den "trykker" på grunn av at en fare nærmer seg kan den slå ned hjerterytmen til 20-30 slag per minutt, når den så blir skremt opp øker rytmen til rundt 400 slag når den flyr avgårde.

Morten Ree (27.01.2015)

Har dessverre ikke noen bestandsoversikter som viser opp- eller nedgang. Det kan hende at det lokalt har vært en oppgang der du bor, kanskje i nærmeste hekkekoloni.

Roar Solheim (26.01.2015)

Det virker faktisk som at det har vært en oppgang på låvesvaler det siste året. I 2014 var det mye hekkende låvesvaler mange steder, selv om vi ikke har konkrete tall å underbygge denne oppfatningen med.

Roar Solheim (26.01.2015)

Nei, kråke og skjære4 krysser seg ALDRI!!! Men det er en del kråkeunger som vokser opp med mye hvitt i vingefjærene, og disse tror mange feilaktig er krysning mellom kråke og skjære.

Roar Solheim (25.01.2015)

Det er det ikke mulig å si noe sikkert om. Glente er nok den mest sannsynlige som kan komme til å hekke i Norge, siden denne arten er den som har størst utbredelse i Sverige nær norsk grense. Storjo hekker bl. a. på Runde, men jeg kjenner ikke bestandsanslag for hele landet.

Roar Solheim (24.01.2015)

FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html

FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelser

Morten Ree (23.01.2015)

Ta kontakt med Artsdatabanken på e-post: postmottak@artsdatabanken.no

De har ansvaret for den norske rødlista.

Frode Falkenberg (21.01.2015)

Ørnene klarer stort sett å finne nok mat selv, bl. a. finner de raskt kadavere etter døde dyr.

Roar Solheim (20.01.2015)

Ikke et fuglespørsmål....

Roar Solheim (20.01.2015)

Bildet du henviser til, er en bildemanipulasjon, og ikke et reelt bilde av en snøugle!

Roar Solheim (20.01.2015)

Det bør du spørre burfuglfolk om.

Roar Solheim (19.01.2015)

Farge på vingene. Mens løvmeisen er grønngrå/olivengrønn, er granmeisen blågrå på rygg og vinger, med lyse, ytre bremmer på armsvingfjærene.

Roar Solheim (19.01.2015)

Gråspurv er ikke en trekkfugl, og holder seg vanligvis der de slår seg ned året rundt.

Roar Solheim (19.01.2015)

Dette bør du kontakte forvaltningsmyndighetene om. Enten Fylkesmannen i fylket hvor du bor, eller Miljødirektoratet.

Roar Solheim (19.01.2015)

Nei, i vinterhalvåret dukker flere av alkefuglene opp på næringssøk i fjorden.

Roar Solheim (18.01.2015)

Nei, de ser like ut.

Roar Solheim (18.01.2015)

Du bør henge noe foran vinduet som gjør at det ikke blir en gjennomsiktig vei fra glass til glass - da vil fuglene forhåpentligvis ikke kunne fly på ruta. En annen mulighet er å forsøke en hauke-silhuett. Slike får du tak i fra "Natur og Fritid" (gå inn på nettsider).

Roar Solheim (17.01.2015)

Alkekonger er tilnærmet umulige å fore i fangenskap, så det beste du kan gjøre er å få satt den ut i saltvann igjen snarest. Akkurat nå er det ganske stille, og fint for å sette den ut i kveld.

Roar Solheim (15.01.2015)

Det er ingen fugler som har offisielt navn "sorgfugl". Derimot er det mange utenlandske arter som har stavelsen "sørge"- som en del av navnet.

Roar Solheim (12.01.2015)

Dette må du nok forhøre deg med oppdrettsfolk om. Fuglevenn-sidene har ikke erfaring med oppdrett av fugl, og i særdeleshet ikke eksotiske arter som dette, dessverre.

Roar Solheim (12.01.2015)

Kontakt miljøvernavdeling i fylket der du bor, eller viltavdelingen ved Miljødirektoratet i Trondheim, og spør om råd.

Roar Solheim (12.01.2015)

Lakserød er kanskje ikke en god beskrivelse (brukt bl. a. av Haftorn i Norges Fugler - 1971), da fargen mer går mot det gule slik du beskriver. Denne fargen forsvinner utover mot hekketiden, når hannene blir mer rent hvite på undersiden. Dette skyldes kanskje slitasje av fjærene, slik sommerdrakt framkommer hos mange spurvefugler.

Roar Solheim (10.01.2015)

Beklager, dette er for omfattende til at du kan få noe kort svar her - vi må selv bruke nettsøk for eventuelt å kunne besvare slike "lekse"-spørsmål, noe vi ikke kan gjøre.

Roar Solheim (07.01.2015)

Det har jeg dessverre ingen gode løsningsforslag til.

Roar Solheim (04.01.2015)

Havørner går på nesten hva som helst, men dersom åtet ikke skal forsvinne før ørnene dukker opp, bør det gjerne være kadaver av et større pattedyr. Fisk og annet mindre som slakteavfall kan fort bli spist av kråkefugler og måker før ørn oppdager maten. Hvis du skal legge ut et kadaver av f. eks. veidrept pattedyr, bør du klarere dette med grunneier slik at det ikke oppstår noen problemer i ettertid.

Roar Solheim (04.01.2015)

Bare glem slike tanker her i Norge. Hvis du skal holde en eller annen ugleart lovlig i fangenskap, må du flytte til England! Uglenes levealder avhenger av hvilke arter en snakker om. Viltlevende ugler som er ringmerket har blitt opp mot 25 år, og det kan hende de kan bli eldre.

Roar Solheim (04.01.2015)

Dessverre ikke mulig å si sikkert hvem som kan ha lagt fra seg dette, bare ut i fra bildet. Generelt er det ikke alltid lett å si hvor en gulpebolle kommer fra, og her er det også usikkert om dette er gulpebolle eller ekskrement fra et pattedyr.

Roar Solheim (03.01.2015)

Svaner klarer vanligvis å fly vekk dersom vannet de holder til i er i ferd med å fryse til. Men det hender at svaner kan fryse fast i is. Tror det helst skjer når det er riktig kaldt (minus 20 eller kaldere), og svanene legger seg oppå isen og trekker føttene inn i fjærdrakta. Har de da hatt noe vann i fjærene, kan disse fryse fast i isen. I slike tilfeller trenger fuglene hjelp til å komme løs, ellers ikke.

Roar Solheim (30.12.2014)

Det er dessverre mange sider ved hold av husdyr og kjæledyr som man kan og bør sette store spørsmål med, men at noe er ille rettferdiggjør ikke nødvendigvis at man gjør noe som er mindre ille, selv om det er forbudt. Hovedgrunnen til at man ikke får holde kråkefugler på denne måten, er at man ikke vil tillate at man tar viltlevende dyr fra norsk natur for å holde dem som kjæledyr eller temmede dyr

Roar Solheim (29.12.2014)

Vet ikke hvor vanlig det er at de lander langs Akerselva, men storskarv opptrer regelmessig i ferskvann i innlandet. Derfor er det ikke noen stor overraskelse.

Roar Solheim (26.12.2014)

Du trenger ikke være så brutal at du kjøper levende høner og avliver dem! Hvis du kontakter noen som har mange høner, kan det hende du får noen som har omkommet av seg selv! Ellers er påkjørt fallvilt mulig å bruke. Det er kanskje mulig å få overta fallvilt av f. eks. rådyr eller rev som er kjørt istykker, men hvis du skal legge ut såpass store dyr, lønner det seg å få en tillatelse fra grunneier slik at det ikke blir kritikk og vanskeligheter i ettertid.

Roar Solheim (26.12.2014)

I vinterhalvåret er beste sjanse til å se en rovfugl å legge ut døde dyr og å sitte i kamuflasjetelt og vente og se om de kommer for å spise. Ellers er det enklest å se mange ulike arter på gode trekksteder. Lista og Revtangen er bra om høsten, det beste stedet i Skandinavia om høsten er Falsterbo. På våren (mai) er Skagen på nordspissen av Danmark et godt sted å speide etter rovfugler på trekk.

Roar Solheim (25.12.2014)

Her kan nok spurvehauk og hornugle hekke. Kanskje også hønsehauk og musvåk, dersom de finner trær med kraftige nok greiner til å kunne fundamentere et kvistreir.

Roar Solheim (23.12.2014)

Har ikke hørt ennå om havørn har fast tilhold ved Tyrifjorden, men det er godt mulig at voksen havørn kan ha etablert seg i innlandet. Det kan også være unge fugler som trekker til dette området om vinteren, selv om arten ikke hekker rundt Tyrifjorden ennå.

Roar Solheim (21.12.2014)

De du kan forvente å finne som hekkefugler, er spurveugle, perleugle, haukugle, kattugle, hornugle, jordugle og hubro. Mer tilfeldig kan du være heldig å se snøugle og lappugle.

Roar Solheim (20.12.2014)

Mistenker at du heller har sett en gråhegre. Både denne og andre vannfugler klarer vanligvis å unngå å fryse fast i isen.

Roar Solheim (20.12.2014)

Hvordan vet du at den var 12 år for fem år siden, var den ringmerket? Hvis den var såpass gammel med denne drakten, så er det nok mulig at den fremdeles har såpass avvikende drakt at den lett kan kjennes igjen.

Roar Solheim (15.12.2014)

Voksne hanner (som er mer enn ett år gamle) har gult nebb og gul øyering hele året. Unge hanner har mørkt nebb hele første vinter. Jeg tror de får gult nebb som ettåringer, men er ikke helt sikker på om det kan variere noe.

Roar Solheim (14.12.2014)

... Spør du om fugler eller ugler her?

Roar Solheim (14.12.2014)

Et mulig tiltak for å løse problemet, er å montere en plate under der fuglene sitter, og med såpass bredde at den fanger opp fugleskitten.

Roar Solheim (14.12.2014)

Fuglen kan være av interesse i museal sammenheng, så det er fint dersom du legger den i en plastpose og fryser den ned. Skriv i tillegg en lapp med funnsted (adresse), og dato da fuglen ble funnet og legg denne i posen, så forsvinner ikke funnopplysningene (slike detaljer glemmer man om det ikke skrives ned).

Roar Solheim (13.12.2014)

Har ikke full oversikt, men du kan nok forvente å finne hubro, jordugle, perleugle, spurveugle, haukugle og i sjeldne tilfeller også snøugle når det er mye lemen/smågnagere i fjellet. Også lappugle kan nok observeres etter gode hekkeår andre steder.

Roar Solheim (13.12.2014)

Sidensvansenes opptreden varierer mye fra år til år, bl. a. styrt av hvor det er bær å finne, og mengden av bær. Jeg vet dessverre ikke hvordan det ligger an i år, og fuglene har holdt seg lenge i nord, eller trukket raskt langt mot sør.

Roar Solheim (11.12.2014)

Er dessverre ikke sikker på tallene nå, men tror det kan dreie seg om mellom 2500 og 3000 par. Bodø har i turismesammenheng markedsført byen som Norges havørnby, og blant byer er nok Bodø den med høyest havørntetthet. Men tettheten av havørn er nok enda større på de beste hekkeområdene langs kysten.

Roar Solheim (11.12.2014)

Da kan det være snakk om en av veverfuglene; gråspurv eller pilfink - de kan hekke på denne tiden av året også.

Roar Solheim (11.12.2014)

Dette må du nok spørre lokalkjente fuglefolk om. Søk etter mulige kontakter på NOF sidene under organisasjon; www.birdlife.no.

Roar Solheim (09.12.2014)

Veverfugler er en hel gruppe/familie fugler, hvor også gråspurv og pilfink hører hjemme. Familien heter Ploceidae på latin.

Roar Solheim (09.12.2014)