Spør en ornitolog

Trekkfuglene er nok mest påvirket av hvor tidlig våren ankommer, ikke hvordan vinterværet er i Norge mens de er andre steder. Det som kanskje innvirker mest på de stedfaste fuglene om vinteren, og på de som forsøker seg å overvintring, er nok om det er snødekket mark eller ikke. Snøfri bakke gir bedre mattilgang for de fleste arter.

Roar Solheim (23.02.2014)

Det er gjerne unge kongeørner som prøver seg på kattejakt (de streifer mer omkring enn gamle fugler de første leveårene). Hvis først en ørn har funnet ut at katter er enkle å fange, så er det nok stor fare for at den kan prøve seg på flere. Kongeørn jakter kanskje mest intenst i grålysning og skumring, men får den mulighet til å ta et byttedyr, så gjør den det når som helst mens det er dagslys. Det beste er nok at du fram til forsommeren holder kattene under oppsikt, enten innomhus eller i bånd, dersom du vil være garantert at de ikke kan ende opp som ørnefor.

Roar Solheim (22.02.2014)

Dette må du lete etter selv på internett.

Roar Solheim (19.02.2014)

Se svar på forrige spørsmål, eller søk på "befruktning" i søkefeltet på "Spør en ornitolog".

Morten Ree (17.02.2014)

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree (17.02.2014)

Har ikke hørt om slike hvite fjær hos kjøttmeis før. Det er mer utbredt blant troster og finker.

Roar Solheim (16.02.2014)

Tja, si det -. Her kan nok ikke vi gi noen spesielle råd.....

Roar Solheim (15.02.2014)

Dette er spørsmål du bør rette til Miljødirektoratet i Trondheim.

Roar Solheim (15.02.2014)

Edderkopper kan ikke høre, men føler vibrasjoner meget godt. De har også et fargesyn og kan bedømme avstand. Det finnes ca. 540 forskjellige edderkopparter i Norge.
Les mer om edderkopper her: http://www.naturfakta.no/dyr/?id=1475

Morten Ree (13.02.2014)

Emu legger fra 5-11 egg i vill tilstand. Det drives stort med emu-farmer slik som vi driver med høns. Emu-egg er populær mat for mennesker i enkelte deler av verden. Innholdet i ett emu-egg tilsvarer fra 10-12 hønseegg.
På denne linken kan du se bilde av et emu-egg: http://en.wikipedia.org/wiki/Emu#Breeding

Morten Ree (13.02.2014)

Registreringer av hekkeplasser for rovfugl er holdt strengt hemmelig da disse ofte er utsatt for forstyrrelser. Så her må det gjøres en feltinnsats av deg selv. Men husk at havørn og andre fugler ikke bør forstyrres i hekketid så her gjelder det å holde god avstand ved eventuelle observering eller fotografering.

Morten Ree (13.02.2014)

Dette er en eller annen art av såkalte "prydhøns". Gå til disse sidene så finner du mye info om slike arter, og sikkert også det eksakte navnet på denne arten: http://www.prydfugler.no/

Morten Ree (13.02.2014)

Dompapene har nok vært i Norge i mange tusen år, så lenge vi har hatt skog i Norge etter siste istid (og i alle fall så lenge vi har hatt barskog).

Roar Solheim (10.02.2014)

Dette må du finne kattespesialister og spørre om.

Roar Solheim (09.02.2014)

Denne karikaturen har visse likheter med den amrikanke kardinalen.

Roar Solheim (08.02.2014)

Nei, alle fuglene er fullstendig utvokst å denne tiden. Enten har du sett et lite eksemplar, eller så er det en annen art som er mindre enn en blåmeis.

Roar Solheim (08.02.2014)

Dette er en dvergspett. Men hva var egentlig spørsmålet??

Roar Solheim (07.02.2014)

I utgangspunktet er det ikke tillatt, fordi så mange misoppfatter fugleunger å bakken som forlatte, mens de egentlig bare sitter for seg selv og blir foret og passet på av foreldrene.

Roar Solheim (07.02.2014)

Dette bør du spørre de lokale viltmyndighetene om. Ring til Miljødirektoratet i Trondheim, eller forsøk å få tak i viltansvarlige i din kommune. Dette er lovregulert, og oppsetting av en slik felle skal nok innrapporteres bl. a. til politiet.

Roar Solheim (06.02.2014)

Jeg vet ikke om de kan bli kjønnsmodne så tidlig som samme år de blir født, men de er i alle fall kjønnsmodne når de er et år gamle, slik at de kan reprodusere som ettåringer.

Roar Solheim (06.02.2014)

Send bilde!

Roar Solheim (02.02.2014)

Nei.

Roar Solheim (01.02.2014)

Kan ikke si noe om tjeld, men ternekoloniene endrer forekomst og oppholdssted fra år til år. Lokal nedgang i fiskeressurser er absolutt et problem for ternene langs Norskekysten.

Roar Solheim (31.01.2014)

Hvis du ser etter, ser du at vi er to som har vært inne og svart på ditt spørsmål. Det sprikende svaret viser bare at det er ulike oppfatninger omkring spørsmålet og denne navngivingen, noe som i seg selv viser at inndelingen i underarter/arter her er et spørsmål under diskusjon. Jeg har oppfattet at man har gått bort fra brunsisikbetegnelsen, andre mener kanskje noe annet...

Roar Solheim (31.01.2014)

Kjernebiter blir stadig rapportert fra Trøndelag og Nordland, så den har spredt seg markant de senere år.

Roar Solheim (31.01.2014)

Jo, det klarer de dessverre, og katter er et stort problem for småfuglene, og for de som mater fugl eller setter opp fuglekasser i hagen, dessverre.

Roar Solheim (31.01.2014)

Det er veldig vanskelig å skille ut sisikene til underart, i tillegg er begrepet brunsisik ikke lenger i bruk, så jeg vil bare kalle alle for gråsisik.

Samtidig; den nederste fuglen du nevner viser i alle fall karakterer til det man omtaler som brunsisik. Den regnes fortsatt som egen art i Norge, men det er godt mulig at den blir slått sammen med gråsisik etter hvert. Ikke alle individer er identifiserbare.

Roar Solheim og Frode Falkenberg (29.01.2014)

Ikke lett å si hvor vanlig den er i Ringsaker, men den forekommer fast i Mjøsregionen og har gjort det i mange tiår. I tillegg har arten generelt økt i landet.

Roar Solheim (29.01.2014)

Vi mister en vesentlig del av den opprinnelige faunaen i Norge, og mister opplevelsesverdier i fjellet. Virkningene på økosystemene er vanskeligere å forutsi...

Roar Solheim (29.01.2014)

Slike lokale variasjoner er det dessverre ikke mulig å gi noen entydig forklaring på, det kan skyldes veldig mange ulike faktorer og hendelser.

Roar Solheim (28.01.2014)

Rødvingetrost er absolutt ikke noen vanlig overvintrer, men vi har en rapport om en som ble sett sammen med en flokk gråtroster i Høvåg, Lillesand, nå i vinter.

Roar Solheim (28.01.2014)

Nei, gråsisikene opptrer nok uavhengig av andre arter. De er fugler som streifer omkring etter frø fra bjørk og andre trær, så dermed er de nokså uforutsigbare hvor og når de kan dukke opp.

Roar Solheim (27.01.2014)

Det er det ikke lett å gi deg et svar på, for det har nok med lokale forhold å gjøre. Toppmeisen er veldig typisk i furuskog på Østlandet, og er lett å kjenne igjen på lyden også.

Roar Solheim (27.01.2014)

Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål, og ett som det ikke er mulig å gi noe godt standardsvar på, dessverre.

Roar Solheim (27.01.2014)

Ikke i Norge, men det er gjort studier i utlandet som viser at kattepredasjon på småfugler kan være betydelig, og løse katter er et problem for faunaen.

Roar Solheim (27.01.2014)

Havørn finner du nå nesten langs hele kysten, så det er vanskelig å peke ut bestemte steder, annet enn at det f. eks. er lett å se havørn på steder som ved Bodø, Saltstraumen mm.

Roar Solheim (27.01.2014)

Anbefaler at du forsøker å finne noen som kan fysiologi for å finne svar på dette, enten på Universitetet i Oslo, eller ved veterinærhøyskolen. Det er knapt noen ornitologer som kan slik "indrefysiologi" hos fugl.

Roar Solheim (26.01.2014)

Hos svartmeis er kjønnene helt like, noe de stort sett er hos alle meiseartene. Kun hos kjøttmeis, blåmeis og spettmeis er det litt forskjell mellom kjønnene ved at hannene hos de to førstnevnte har litt bredere svart bryststripe og er litt sterkere gulfarget enn hunnene, mens hos spettmeis har hannen litt sterkere rødbrunfarge på kroppsidene.

Morten Ree (25.01.2014)

Send bilde av ekskrementene, så kanskje vi kan finne ut hva det sannsynligvis kan være. Uten bilde er det umulig å si hva dette kan dreie seg om.

Roar Solheim (23.01.2014)

Blåmeisene har et svart bånd midt etter brystet, men det er mye tynnere og ikke så markant som hos kjøttmeis. Hannen har litt mer markert bånd og er litt gulere under enn hunnene.
Se bilder og les om blåmeis her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10603&vis=bilder

Morten Ree (23.01.2014)

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree (23.01.2014)

Dette høres ut som noe mange kan gjøre, for både kattugler og kvinender havner hvert år nede i piper uten at de klarer å ta seg opp på egen hånd.

Roar Solheim (21.01.2014)

Hvis du vil slippe inn låvesvalene men ikke skjærene, så kan du lage et par hull oppe i veggen på kanskje 5 cm diameter - da kommer svalene inn og ut. Hvis du vil stenge for alle fuglene, må du prøve å sette opp små reir-plattinger på utsiden av låven, oppunder takskjegget.

Roar Solheim (21.01.2014)

Nei, dette er helt feil. Ugler med godt nattesyn har trolig dårlig fargesyn, fordi staver er lysømfintlige, men ikke fargeseende. Daqaktive fugler ser like mange farger som oss, i tillegg ser mange ultrafiolett - det gjør ikke vi. Alle blåfargene som mange fugler har, er godt nok bevis på at de faktisk også ser blått (siden mange av fargene er drevet fram gjennom seksuell seleksjon - partnervalg).

Roar Solheim (20.01.2014)

Vanligvis synger ikke svarttrosten om vinteren, men det har vært en del rapporter om svartrostsang før siste snøfall. Svarttrostene lager imidlertid kraftige varsellyder hvis den oppdager noe farlig (katter, skjærer, ugler osv.).

Roar Solheim (20.01.2014)

Den har aldri vært lagt i samme familie som svalene, men feilaktig blitt kalt svale fordi folk syntes den lignet. Seilerne er en helt egen gruppe av insektspisende fugler som har mange bygningstrekk som er svært forskjellig fra spurvefuglene (hvor svalene hører hjemme).

Roar Solheim (20.01.2014)

Lokalnavnet mekregauk er nok mye utbredt på enkeltbekkasin, som er fuglens korrekte navn, og henspeiler på spillyden. Lyden kommer av at fuglens ytre stjertfjær vibrerer når den stuper ned gjennom lufta. Spillet foregår mens fuglen fly høyt oppe i lufta, og det kan være vanskelig å oppdage den.
Mekregauk brukes helst i Rogaland, men også ryssegauk eller røssegaug, i Trøndelagsfylkene sier man mekkergauk, men også hømmerhest.
Men kjært barn har mange navn og enkeltbekkasin har følgende andre lokale navn: rossegauk (Ro/Ho), jargeit (Ho), mekregeit, mekrejo, mekregjod, humregauk, himmerhest (No), tåkehest, jordgeit, vedergeit (MR), skoddefall, myrbukk (Op,SF), horsebukk (Øf), rågeit (He,Op),hommergjitta (He), myrsnip! (Vestl.).

Roar Solheim og Morten Ree (20.01.2014)

Dette er nok bare det jeg vil kalle ren og skjær overtro (!). Hvis en fugl forviller seg inn i et hus, kan du være helt trygg på at det er en ren tilfeldighet! Hvis en småfugl synes å "følge etter" et menneske, er nok også det en ren tilfeldighet. Unntaket vil være dersom fuglen har erfart at mennesker = mat (ved langvarig foring). Da kan det være en fugl som forventer at det kan dukke opp mat nær deg, og i så fall kan den f. eks. hoppe og fly etter et menneske for en stund. Rødstruper og linerler gjør dette dersom du begynner å grave og rote i hagen - da kan de finne mark og småkryp som du graver opp.

Roar Solheim (20.01.2014)

Nei, jeg er ikke kjent med at duer er spesielt utsatt for særskilte sykdommer. Tror nok heller dette er mer tilfeldig - duene kan ha sultet i hjel.

Roar Solheim (19.01.2014)

Umulig å besvare, fordi det er så enorme variasjoner. Jaktfalken bruker vanligvis gamle ravnereir til å hekke i, men også kvistreir etter fjellvåk og kanskje også kongeørn (og de kan være veldig store og tunge).

Roar Solheim (18.01.2014)