Spør en ornitolog

Dette må du finne kattespesialister og spørre om.

Roar Solheim (09.02.2014)

Denne karikaturen har visse likheter med den amrikanke kardinalen.

Roar Solheim (08.02.2014)

Nei, alle fuglene er fullstendig utvokst å denne tiden. Enten har du sett et lite eksemplar, eller så er det en annen art som er mindre enn en blåmeis.

Roar Solheim (08.02.2014)

Dette er en dvergspett. Men hva var egentlig spørsmålet??

Roar Solheim (07.02.2014)

I utgangspunktet er det ikke tillatt, fordi så mange misoppfatter fugleunger å bakken som forlatte, mens de egentlig bare sitter for seg selv og blir foret og passet på av foreldrene.

Roar Solheim (07.02.2014)

Dette bør du spørre de lokale viltmyndighetene om. Ring til Miljødirektoratet i Trondheim, eller forsøk å få tak i viltansvarlige i din kommune. Dette er lovregulert, og oppsetting av en slik felle skal nok innrapporteres bl. a. til politiet.

Roar Solheim (06.02.2014)

Jeg vet ikke om de kan bli kjønnsmodne så tidlig som samme år de blir født, men de er i alle fall kjønnsmodne når de er et år gamle, slik at de kan reprodusere som ettåringer.

Roar Solheim (06.02.2014)

Send bilde!

Roar Solheim (02.02.2014)

Nei.

Roar Solheim (01.02.2014)

Kan ikke si noe om tjeld, men ternekoloniene endrer forekomst og oppholdssted fra år til år. Lokal nedgang i fiskeressurser er absolutt et problem for ternene langs Norskekysten.

Roar Solheim (31.01.2014)

Hvis du ser etter, ser du at vi er to som har vært inne og svart på ditt spørsmål. Det sprikende svaret viser bare at det er ulike oppfatninger omkring spørsmålet og denne navngivingen, noe som i seg selv viser at inndelingen i underarter/arter her er et spørsmål under diskusjon. Jeg har oppfattet at man har gått bort fra brunsisikbetegnelsen, andre mener kanskje noe annet...

Roar Solheim (31.01.2014)

Kjernebiter blir stadig rapportert fra Trøndelag og Nordland, så den har spredt seg markant de senere år.

Roar Solheim (31.01.2014)

Jo, det klarer de dessverre, og katter er et stort problem for småfuglene, og for de som mater fugl eller setter opp fuglekasser i hagen, dessverre.

Roar Solheim (31.01.2014)

Det er veldig vanskelig å skille ut sisikene til underart, i tillegg er begrepet brunsisik ikke lenger i bruk, så jeg vil bare kalle alle for gråsisik.

Samtidig; den nederste fuglen du nevner viser i alle fall karakterer til det man omtaler som brunsisik. Den regnes fortsatt som egen art i Norge, men det er godt mulig at den blir slått sammen med gråsisik etter hvert. Ikke alle individer er identifiserbare.

Roar Solheim og Frode Falkenberg (29.01.2014)

Ikke lett å si hvor vanlig den er i Ringsaker, men den forekommer fast i Mjøsregionen og har gjort det i mange tiår. I tillegg har arten generelt økt i landet.

Roar Solheim (29.01.2014)

Vi mister en vesentlig del av den opprinnelige faunaen i Norge, og mister opplevelsesverdier i fjellet. Virkningene på økosystemene er vanskeligere å forutsi...

Roar Solheim (29.01.2014)

Slike lokale variasjoner er det dessverre ikke mulig å gi noen entydig forklaring på, det kan skyldes veldig mange ulike faktorer og hendelser.

Roar Solheim (28.01.2014)

Rødvingetrost er absolutt ikke noen vanlig overvintrer, men vi har en rapport om en som ble sett sammen med en flokk gråtroster i Høvåg, Lillesand, nå i vinter.

Roar Solheim (28.01.2014)

Nei, gråsisikene opptrer nok uavhengig av andre arter. De er fugler som streifer omkring etter frø fra bjørk og andre trær, så dermed er de nokså uforutsigbare hvor og når de kan dukke opp.

Roar Solheim (27.01.2014)

Det er det ikke lett å gi deg et svar på, for det har nok med lokale forhold å gjøre. Toppmeisen er veldig typisk i furuskog på Østlandet, og er lett å kjenne igjen på lyden også.

Roar Solheim (27.01.2014)

Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål, og ett som det ikke er mulig å gi noe godt standardsvar på, dessverre.

Roar Solheim (27.01.2014)

Ikke i Norge, men det er gjort studier i utlandet som viser at kattepredasjon på småfugler kan være betydelig, og løse katter er et problem for faunaen.

Roar Solheim (27.01.2014)

Havørn finner du nå nesten langs hele kysten, så det er vanskelig å peke ut bestemte steder, annet enn at det f. eks. er lett å se havørn på steder som ved Bodø, Saltstraumen mm.

Roar Solheim (27.01.2014)

Anbefaler at du forsøker å finne noen som kan fysiologi for å finne svar på dette, enten på Universitetet i Oslo, eller ved veterinærhøyskolen. Det er knapt noen ornitologer som kan slik "indrefysiologi" hos fugl.

Roar Solheim (26.01.2014)

Hos svartmeis er kjønnene helt like, noe de stort sett er hos alle meiseartene. Kun hos kjøttmeis, blåmeis og spettmeis er det litt forskjell mellom kjønnene ved at hannene hos de to førstnevnte har litt bredere svart bryststripe og er litt sterkere gulfarget enn hunnene, mens hos spettmeis har hannen litt sterkere rødbrunfarge på kroppsidene.

Morten Ree (25.01.2014)

Send bilde av ekskrementene, så kanskje vi kan finne ut hva det sannsynligvis kan være. Uten bilde er det umulig å si hva dette kan dreie seg om.

Roar Solheim (23.01.2014)

Blåmeisene har et svart bånd midt etter brystet, men det er mye tynnere og ikke så markant som hos kjøttmeis. Hannen har litt mer markert bånd og er litt gulere under enn hunnene.
Se bilder og les om blåmeis her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10603&vis=bilder

Morten Ree (23.01.2014)

Fugler er som andre pattedyr og har såkalt indre befruktning, i motsetning til vannlevende dyr (eks. frosk og fisk)som har ytre befruktning.
Fugler har ikke penis, og selve parringen er en kjapp affære der hannen tømmer sine sædceller utenfor hunnens kloakkåpning. Det er en felles åpning for avføring, befruktning og egglegging. Dette skjer ved at hannen plasserer seg oppå hunnens rygg og gnir sin kloakåpning mot hennes, ofte gjøres dette i kombinasjon med at hannen biter seg godt fast i hunnens nakkefjær.
Etter overføringen av sædcellene så beveger de seg oppover hunnens eggleder, og de befrukter eggcellen før eggeskallet blir dannet. Eggeplommen beveger seg så nedover egglederen, blir tilført eggehvite, og til slutt dannes skallet ytterst før egget verpes av hunnfuglen. Det ligger flere egg i forskjellige utviklingstrinn klare i eggstokken for å bli overført til egglederen, men hunnfuglen har bare ett fullt utviklet egg i kroppen av gangen.

Morten Ree (23.01.2014)

Dette høres ut som noe mange kan gjøre, for både kattugler og kvinender havner hvert år nede i piper uten at de klarer å ta seg opp på egen hånd.

Roar Solheim (21.01.2014)

Hvis du vil slippe inn låvesvalene men ikke skjærene, så kan du lage et par hull oppe i veggen på kanskje 5 cm diameter - da kommer svalene inn og ut. Hvis du vil stenge for alle fuglene, må du prøve å sette opp små reir-plattinger på utsiden av låven, oppunder takskjegget.

Roar Solheim (21.01.2014)

Nei, dette er helt feil. Ugler med godt nattesyn har trolig dårlig fargesyn, fordi staver er lysømfintlige, men ikke fargeseende. Daqaktive fugler ser like mange farger som oss, i tillegg ser mange ultrafiolett - det gjør ikke vi. Alle blåfargene som mange fugler har, er godt nok bevis på at de faktisk også ser blått (siden mange av fargene er drevet fram gjennom seksuell seleksjon - partnervalg).

Roar Solheim (20.01.2014)

Vanligvis synger ikke svarttrosten om vinteren, men det har vært en del rapporter om svartrostsang før siste snøfall. Svarttrostene lager imidlertid kraftige varsellyder hvis den oppdager noe farlig (katter, skjærer, ugler osv.).

Roar Solheim (20.01.2014)

Den har aldri vært lagt i samme familie som svalene, men feilaktig blitt kalt svale fordi folk syntes den lignet. Seilerne er en helt egen gruppe av insektspisende fugler som har mange bygningstrekk som er svært forskjellig fra spurvefuglene (hvor svalene hører hjemme).

Roar Solheim (20.01.2014)

Lokalnavnet mekregauk er nok mye utbredt på enkeltbekkasin, som er fuglens korrekte navn, og henspeiler på spillyden. Lyden kommer av at fuglens ytre stjertfjær vibrerer når den stuper ned gjennom lufta. Spillet foregår mens fuglen fly høyt oppe i lufta, og det kan være vanskelig å oppdage den.
Mekregauk brukes helst i Rogaland, men også ryssegauk eller røssegaug, i Trøndelagsfylkene sier man mekkergauk, men også hømmerhest.
Men kjært barn har mange navn og enkeltbekkasin har følgende andre lokale navn: rossegauk (Ro/Ho), jargeit (Ho), mekregeit, mekrejo, mekregjod, humregauk, himmerhest (No), tåkehest, jordgeit, vedergeit (MR), skoddefall, myrbukk (Op,SF), horsebukk (Øf), rågeit (He,Op),hommergjitta (He), myrsnip! (Vestl.).

Roar Solheim og Morten Ree (20.01.2014)

Dette er nok bare det jeg vil kalle ren og skjær overtro (!). Hvis en fugl forviller seg inn i et hus, kan du være helt trygg på at det er en ren tilfeldighet! Hvis en småfugl synes å "følge etter" et menneske, er nok også det en ren tilfeldighet. Unntaket vil være dersom fuglen har erfart at mennesker = mat (ved langvarig foring). Da kan det være en fugl som forventer at det kan dukke opp mat nær deg, og i så fall kan den f. eks. hoppe og fly etter et menneske for en stund. Rødstruper og linerler gjør dette dersom du begynner å grave og rote i hagen - da kan de finne mark og småkryp som du graver opp.

Roar Solheim (20.01.2014)

Nei, jeg er ikke kjent med at duer er spesielt utsatt for særskilte sykdommer. Tror nok heller dette er mer tilfeldig - duene kan ha sultet i hjel.

Roar Solheim (19.01.2014)

Umulig å besvare, fordi det er så enorme variasjoner. Jaktfalken bruker vanligvis gamle ravnereir til å hekke i, men også kvistreir etter fjellvåk og kanskje også kongeørn (og de kan være veldig store og tunge).

Roar Solheim (18.01.2014)

Sannsynligvis til den skifter fjærdrakt til sensommeren.

Roar Solheim (18.01.2014)

Hvorfor vil du bli kvitt ugler fra en låve? De spiser jo mus og rotter! Tror ikke det finnes noen annen måte enn å stenge bygningen helt.

Roar Solheim (10.01.2014)

Det er et veldig godt spørsmål, men dessverre et som jeg ikke tror det finnes noe godt svar på. I Norge har de to slektningene kattugle og slagugle mørke øyne, alle de andre har lyse (gule eller oransje) øyne. Noen få andre uglearter har også helt mørke øyne.

Roar Solheim (10.01.2014)

Dette er nok en ung hann klekket i 2013. De får ikke voksenfarger før til sommeren. Hunner pleier ikke å overvintre.

Roar Solheim (10.01.2014)

Din påstand er ikke riktig. Vi har ikke noe som tilsier at hunner er mer rødbrune enn hanner, i alle fall ikke etter det jeg kjenner til. Derimot er det individuelle variasjoner, og individene kan være fra grålige til mer brungrå, brunrøde og helt rødlige. I Norge virker det som at de veldig røde er i minderetall, og de grålige er de mest vanlige.

Roar Solheim (10.01.2014)

Det vet jeg ikke, men flaggspett har vært på invasjon i store deler av Norge i høst, og arten blir rapportert fra mange steder rundt omkring i landet.

Roar Solheim (09.01.2014)

Den er nok ikke spesielt tallrik, men arten har spredt seg nordover i de senere årene, og rapporteres nå både i Trøndelag og Nordland.

Roar Solheim (09.01.2014)

Nei, det finnes ingen slike steder hvor du kan forvente å finne konsentrasjoner av knokler. Jeg ville heller anbefale deg å spørre på Zool. Museum på Tøyen om noen på preparantverkstedet der kunne ha noen knokler til deg.

Roar Solheim (08.01.2014)

Nei, aldeles ikke. Både knoppsvane og sangsvane har økt merkbart i Skandinavia de siste 40 årene. Omkring 1970 hekket sangsvaner bare i de aller nordligste delene av Norge. I dag er de påvist som hekkefugler i alle landets fylker (eller så godt som alle).

Roar Solheim (08.01.2014)

Det spørsmålet kan neppe besvares, fordi det finnes flere svanearter i verden, og man vet nok ikke hvor svanene primært utviklet seg.

Roar Solheim (07.01.2014)

Dompapkyllingene er ganske gråfargede når de er små. Den første fjærdrakten som vokser ut mens de ligger i reiret, er ganske lik hunnens farger, altså gråaktige.

Roar Solheim (07.01.2014)

Jeg kjenner ikke til noen eksakt info om dette. Et ravneegg er ca. 5 cm langt og 3,4 cm bredt. Vil ikke tro at ungen er mer enn rundt 10 gram ved fødselen. Når ungene forlater redet vil de nok ha tilnærmet voksenvekt på rundt en kilo. En voksen ravn veier vanligvis fra 990 til 1380 gram.

Morten Ree (06.01.2014)

Hagefugltellingen er alltid siste helga i januar, dvs. 25-26. januar.

Morten Ree (06.01.2014)