Spør en ornitolog

Viser 2267 til 2316 av totalt 3618 spørsmål «forrige neste»

Spørsmål fra 4. klasse

Hei. Jeg er lærer for en 4. klasse i Kristiansand og elevene har stilt en del spørsmål om trekkfugler som jeg ikke har kunnet svare på.
1) Hvor lang tid bruker trekkfugler på å fly til Afrika
(f.eks. linerla)?
2) Hvorfor har tjelden røde bein?
Med vennlig hilsen Mika Brøvig Andersen

Mika Brøvig Andersen ved Sjøstrand skole, Kristiansand (12.10.2009 15:04)

Hvorfor tjelden har røde bein er ikke godt å si. Mange fuglers farge kan være utviklet gjennom partnervalg (dvs hunnene foretrekker hanner med kraftig beinfarge, og dermed blir tjeldene gradvis rødere), men de kan også ha andre forklaringer som ikke er åpenbare for oss.

Linerlene bruker nok flere uker på å fly til Afrika, mer nøyaktig kjenner jeg ikke trekktiden til denne arten. Kanskje kan trekket strekke seg over opp mot 2 måneder.

Roar Solheim (11.01.2010 18:04)

Fluesnapper

Ser at noen ikke har sett menge fluesnappere isommer.
Vi hadde første kull med svart hvit fluesnapper i mai i Drammensmarka. Som normalt. Ca. 20.juli hadde vi fortsatt en grå fluesnapper med unger i reiret. Er ikke dette litt sent?

Astri Larsen (13.10.2009 19:38)

Gråfluesnapperen kan ha unger mye senere enn svarthvitfluesnapper. Dette har å gjøre med hva slags mat de forer ungene med. Svarthvit fluesnapper plukker sommerfugllarver fra bladverk, og de er bare tilgjengelige en kort periode på våren/forsommeren. Etter denne tiden kan ikke svarthvit fluesnapper få fram unger, men gråfluesnapperen klarer det. Vet ikke sikkert hva den forer ungene med, men det er åpenbart en del andre insekter som er tilgjengelige lenger ut over sommeren.

Roar Solheim (11.01.2010 17:45)

Jerpas fordøyelsessystem

Hvordan fungere jerpas fordøyelsessystem?

Anonym (11.01.2010 12:27)

Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. For det første er jeg faktisk usikker på hva som ligger i spørsmålet, fordi fordøyelsen nok fungerer ganske likt hos mange fugler. Men dersom du er ute etter mer detaljerte forklaringer på fysiologiske prosesser, så vil jeg anta at du kan finne svar ved å lete gjennom litteratur om ryper. Jeg tror ikke denne siden av jerpas liv er spesielt undersøkt, men vet at det er gjort mye fysiologisk forskning på rypene. Jerper og ryper må antas å ha forholdsvis like fordøyelsessystemer.

Roar Solheim (11.01.2010 17:30)

grågås

Stemmer det at grågåsa blir jaktet på i England og Skottland når de er på tur sørover?

Anne Kristoffersen (17.07.2009 12:52)

Jeg vil tro at grågåsa jaktes på i England og Skottland på samme måte som i Norge, også i trekktidene.

Frode Falkenberg (11.01.2010 12:19)

klubb

hei! jeg er med i en klubb som heter fugleklubben pip og jeg lurer på om du kan finne mange fuglenavn til meg? det hadde vært veldig fint!

sunniva torvund ved skeie (29.09.2009 16:53)

Du finner en søkbar oversikt over alle verdens fuglenavn på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Frode Falkenberg (11.01.2010 12:17)

Måker

Mister måkene stemmen om vinteren?

Anonym (10.01.2010 08:49)

Nei, ingen fugler mister stemmen i deler av året. Men fuglene lager lyd fordi de gir hverandre meldinger. Måkenes "sang" eller roping slik vi opplever det, kommuniserer til andre måker f. eks. at et område er opptatt, at det er mat å finne osv. Sangytring og roping krever energi, og viltlevende dyr sløser ikke med energien. Derfor kan det nok være at måker og mange andre fugler er mer stille om vinteren enn i hekketiden. Heller ikke spurvefugler som troster og meiser sitter og synger hele dagen om vinteren - det gjør de først når det er hensiktsmessig, nemlig i hekketiden.

Roar Solheim (10.01.2010 13:34)

Hønsehauk ved foringsplassen

hei er ein gut på 16 år og driver med fugletelling,fuglekikking og fuglemating.
men for to uker siden kom det ein hønsehauk.
no har den tatt opp mot 20 fugler.
eg har prøvd å skremme den vekk, prøvd å hive sogball på den men den vil ikkje slutte å ta fugl.

kva skal eg gjøre?

har ei 22kaliber salongrifle med lyddemper og kikkertsikte, viss det kan vere eit artenlativ?

Håper på SVar fort.

anonym ved hemmelig (09.01.2010 12:56)

Alle rovfugl er totalfredet. Rovfugl må jakte andre fugler eller pattedyr for å overleve, og deres jakt er faktisk noe vi må akseptere som en naturlig hendelse. Alle forplasser får jevnlig besøk av rovfugler, særlig spurvehauk, og småfugl blir regelmessig plukket vekk. Denne jakta kan være gunstig for de fuglene som er igjen, for syke og svekkede fugler er de som raskest blir spist (fordi de gjene er senere med å komme seg unna når hauken kommer). Når slike fugler blir tatt, reduserer det faren for smittespredning av sykdommer på forplasser. Slik smittespredning er faktisk en av de uheldige virkningene av fugleforing, så haukenes fuglejakt er ofte gunstig. Hva viltlevende dyr gjør med hverandre er faktisk heller ikke noe som vi skal legge oss opp i. Et annet spørsmål er hvorvidt man skal akseptere at våre egne husdyr (katter) fanger fugl på forplassene....

Roar Solheim (09.01.2010 19:58)

kråker

hvor lenge lever en kråke

Anonym (09.01.2010 00:06)

Den eldste kjente, ringmerkede kråke i Norge ble 16 år og 3 måneder. Heldige og dyktige kråker kan derfor kanskje i ekstreme tilfeller leve i opp mot 20 år.

Roar Solheim (09.01.2010 01:34)

Spurvehauk

En spurvehauk fløy på kjøkkenvinduet mitt i dag (08.01.10 ca kl. 09.00) og knakk nakken. Er det noen det bør meldes til? Kunne tenkt meg å stoppe den ut. Har pakket den inn og lagt den i fryseren. (Fuglen var ca 37 cm lang fra halestjert til nebb)

Inger Lise Jacobsen (08.01.2010 20:48)

Dersom du ønsker å beholde fuglen for utstopping, må du levere den til en autorisert preparant i nærmeste fremtid (innen et par uker). Han vil så søke for deg om tillatelse til å beholde fuglen (gjøres elektronisk til Direktoratet for naturforvaltning, men det er bare autoriserte preparanter som kan foreta denne søkningen). Spurvehauk får man vanligvis lov til å beholde uten problemer.

Roar Solheim (08.01.2010 20:54)

vepsevåk

Hei,
etter flere observasjoner, og studering av Aschehougs store fuglebok, er jeg nå rimelig sikker på at jeg har observert et par (hann og hunn) i området Sjåstad i Lier. vet ikke om dette er interresant for dere som registrerer fugler.
Er ikke sikker på hvor mange slike par som evt er registrert i dette området.

Arne Stene

Arne Stene (30.06.2009 13:12)

Spennende observasjon! Det hadde vært fint om du registrerte observasjonen på http://artsobservasjoner.no/fugler/. Da vil observasjonen komme de riktige folkene i hende.

Frode Falkenberg (08.01.2010 16:34)

kurv til hornugle

Las i boka til Vedum og Solheim at det kan vere fordelaktig å nytte ei peddig kurv til hornugle. De refererte vidare til eit prosjekt i England. Det eg lurar på er om De veit om utenlandske nettstader som vise korleis desse vert hengt opp? Har dette vore gjort med hell i Noreg?

Karl johan Stadsnes ved UMB (04.01.2010 13:07)

Slike kurver har vært brukt i Norge, men bare i lite omfang. Fest kurven 5-6 m oppe i et grantre, inn til trestammen. Dette kan gjerne være i et tett tre i en granklynge som står på kulturmark, eller nær enger/fuktenger og lignende åpne jaktområder for hornugle.

Roar Solheim (06.01.2010 23:49)

dyre hørsel

hvordan kan slangene, fiskene og fuglene høre

Elina karoline Sandnes ved Son skole (06.01.2010 15:51)

FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html

FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelser
Morten Ree (31.03.2009) #

Morten Ree (06.01.2010 19:39)

hvilken farge har svarttrosten paa nebbet?

Anonym (06.01.2010 11:49)

En svarttrost hann har et sterkt gult nebb om sommeren. På høsten og om vinteren blir nebbet litt mørkere i fargen. Hos unge hanner (1. vinter) er nebbet helt mørkt. Svarttrosthunnen har mørkt nebb hele året.

Morten Ree (06.01.2010 16:28)

Gode kilder for identifisering av rovfugl

Jeg er fascinert av rovfugl jeg ser på fjellet, i skogen og langs veien, og skulle gjerne klart å artsidentifisere dem. Har dere noen tips om gode kilder (bøker/dvd/...)?

PS: Takker for alltid innsiktsfulle svar på de mangslungne spørsmålene som stilles. Imponerende!

Jørgen (27.10.2009 01:05)

Gyldendals store Fugleguide er vel den boken som flest ornitologer bruker som sin feltbok. Men det finnes også flere andre gode bøker, også som går mer direkte på rovfugl. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forenings egen butikk Natur og Fritid på telefon 38 39 35 75 eller se på nettsiden www.naturogfritid.no, så får du hjelp til ditt bokvalg.

Morten Ree (04.01.2010 10:21)

ugler

hvordan fordøyer ugler maten sin? Stemmer det at den sluker byttet helt for deretter å gulpe opp det den ikke fordøyer?

Anonym (02.01.2010 21:10)

Ugler spiser byttedyr med hud, bein, fjær og hår. Store ugler sluker mus hele, mens mindre ugler river dem opp i mindre stykker. I magen til ugla pakkes hår, fjær og knokler sammen til en bolle, som så gulpes opp igjen. Rovfugler gulper også opp slike boller, det samme gjør til en viss grad også kråke- og måkefugler (fiskebeinsboller).

Roar Solheim (02.01.2010 23:42)

fugler som ikke kan fly

fugler som ikke kan fly, har de hule bein?
eks, pingvin, kiwi og emu.

magnus (01.01.2010 15:12)

Dette vet jeg ikke, men på et TV-program fra New Zealand for noen få dager siden ble det sagt at kiwiene hadde svært kompakte og kraftige bein, så det kan hende at de har margfylte bein lik pattedyr, og ikke hule bein lik flyvende fugler.

Roar Solheim (01.01.2010 18:22)

katten

hørte noelitt sprøt av naboen min idag. han kom og fortellteom at ein av de 4 voksne katt ungene hadde kommet in med en røyskatt i kjefften, naboen hadde kasta katten ut og sett på at katten lekte med den lille krabaten. men etter ei lita stund kom røyskatten som et lyn rett i strupen på katten. røyskatten han i halsen som et bånd og slapp ikke før bonden kom ut røyskatten løp i sikker het med stein røysa og nboen tok katten til legen der den måtte avlives p.g.a blod tap. vet dette er en fugle side men barne barnet mitt sa at dere kansje kunne formere meg litt on røyskatten. er jo så små er det mulig og drepe en katt? det må jo ver 10-12 gangers vekt forsjel. takk og godt nyttår

sigurd holgersen (30.12.2009 01:44)

Røyskatter er kjent for å kunne drepe byttedyr som er mye større enn dem selv. BBC har filmet og vist røyskatt som innhenter og dreper villkanin med bitt i nakke/hode, og til og med sleper med seg det 10 ganger så tunge byttet i sikkerhet. Historien du forteller vitner mest om at den desperate røyskatten, som jo selv var i ferd med å bli drept av et mye større og vel så farlig rovdyr, plutselig fikk mulighet til å forsvare seg ved å bite katta i strupen. I motsetning til hva folketroen sier, så er det ingen rovpattedyr som biter i strupen for å "drikke" eller "suge" ut blod. Strupebittet er for å klemme over byttedyrets luftrør slik at det kveles. Men bittet kan selvfølgelig ha medført blodtap og skader på katta slik at det i dette tilfellet ble jegeren selv som fikk unngjelde. Slike omvendte historier er ikke så uvanlige i naturen når en jeger forsøker å ta en annen. Når spurvehauk slår skjære, hender det ikke så sjelden at det blir hauken som trekker det korteste strået, og blir liggende død tilbake på kampplassen, mens skjæra flyr vekk.

Roar Solheim (30.12.2009 20:21)

fugl om natten

hvilke fugler er det som flyr på natten om vinteren, grunnen til dette spørsmålet er at eg ei natt kikka ut glaset mens det var fullmåne, og såg ein skikkelse av ein fugl som glei på vingene og forsvant, eg må nevne at eg bur i Fyresdal og bur på ein gard der nermaste motorveg er 2 km unna og det er masse skog, kan det vere hønsehauk eller ugle? eg veit at det var eit reir med hønsehauk i sommer nedi skogen, og eg har faktisk høner, men dei er trygt inne. men eg hugser for et par år siden så hadde eg dompapp som jolepynt på døra, og ein dag så var den blitt massakretrt , men den var tydeligvis ikkje noko god for det var bare pynt , men ein ana dag låg det masse fjør av dompapp med fuglebrettet..... er det ein sammenheng med ein rovfugl, eller er det bare katta som har fått smaken av dompapp?

Anonym (30.12.2009 17:15)

Hvis den flyvende fuglen var ute i den mørkeste delen av natta, uten månelys eller gatebelysning, så kan dette gjerne ha vært ei ugle. I Fyresdal er kanskje perleugle den mest aktuelle nattaktive ugla, ettersom jeg er usikker på om kattugla finnes så langt opp. Nærmere kysten er det gjerne kattugla som folk ser. Med hensyn til massakrering av julepynt, så høres det mest ut som katteadferd - ville rovfugler og ugler angriper helst levende småfugl. Ved fuglebrettet er spurvehauk og spurveugle de viktigste småfugljegerne, men katter kan også forsyne seg grådig (og DE er vårt ansvar!)

Roar Solheim (30.12.2009 20:02)

3. vingefjær, tiur

Når er denne fjæra ferdig utvokst? På jakt i slutten av september, skøyt jeg en tiur med "kort" vingefjær. Fuglen veide 3,25 kg. Kan det ha vært en halvannetåring?

geirch (29.12.2009 11:42)

Ja, jeg tror dette er en tiur som var kylling året før. Høstkyllinger av tiur pleier nemlig å ha mer brunt i fjærdrakten enn hva denne har. Når fuglene har levd ett år, bytter de svingfjærene gradvis (dvs. de feller ikke alle på en gang slik svaner og ender gjør). Fellingen er ofte symmetrisk, dvs samme fjær felles på høyre og venstre vinge. På bildet ser det ut til av håndsvingfjær nr 3 er i utvekst på begge vinger. Den forholdsvis korte stjerten og det spinkle nebbet forteller at fuglen ikke er eldre.

Roar Solheim (29.12.2009 21:02)

Farge blind

Heisan.
Jeg og min Farfar (Geir-Harald) satt og snakket om fugler(han er ornitolog). Jeg spurte han om fugler er farge blind??? Hva tror du?
Hilsen Markus Kristoffer Dreyer

Markus Kristoffer Dreyer ved Nidelven (26.12.2009 18:02)

Dette var et interessant spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Men jeg antar at fargeblindhet slik vi kjenner det hos oss selv, ikke finnes hos fugler. Nattaktive fugler (ugler) ser så langt vi vet ikke farger, fordi øynene deres er fulle av lysømfintlige celler som bare ser svart-hvitt. Men da er ALLE individene "fargeblinde", og ikke bare enkelte slik som hos oss. Hos oss mennesker er fargeblindhet knyttet til det mannlige kjønnsgenet, slik at det er bare menn som blir fargeblinde (mens kvinner bærer egenskapen og kan gi den videre til sine barn). Jeg vet ikke om andre primater (apearter) kan være fargeblinde.

Roar Solheim (26.12.2009 20:08)

hei.har en 2 år gammel undulat som er kresen,har spist frø og fått kolbe hele tiden,vil ikke ha frukt,nå i det siste spiser den bare kolben er ikke intresert i maten i matskålene,hvordan få den til spise maten i skålen?vist den ikke får kolbe kommer den da til og spise i skålen eller kommer den til og sulte seg

Anonym (21.12.2009 01:57)

Ta kontakt med spesialister på burfugl. Søk på Google på Undulat, så finner du flere sider.

Roar Solheim (26.12.2009 14:52)

enslig ung svane

hei, jeg har til helt nylig (i forgårs) observert en svanefamilie som holder til ved Kalvøya/ Sandvikselva i Bærum. Det er et foreldrepar og fire store unger. Nå ser jeg bare en unge som har søkt oppover mot bebyggelsen i Sandvikselva. De fire andre kan jeg ikke finne. Har denne ungen sjanser til å klare seg uten familien, eller bør den hjelpes med foring. I så fall hva bør man gjøre?

Janecke Hagevik (21.12.2009 11:10)

Ikke godt å si. Svaneungene klarer å finne mat på egen hånd, men som enslige stiller de nederst på rangstigen. Dersom de må konkurrere med andre svaner om maten, vil familier kunne jage unna en enslig ungsvane. Dere må gjerne legge ut mat til den - det er både til fordel for svana, og kan gi fine opplevelser med nærkontakt.

Roar Solheim (26.12.2009 14:52)

Gråhegre

Hvilke naturlige fiender har gråhegre?

SOP ved Horten VGS (19.12.2009 22:25)

Gråhegrer kan nok bli tatt av kongeørn, havørn, kanskje hønsehauk, og eventuellt villmink dersom den klarer å snike seg inn på en gråhegre. Rødrev vil nok også ta en hegre dersom den får mulgheten, men det er nok sjeldent den klarer dette.

Roar Solheim (26.12.2009 14:45)

Er det sant at ørnen kan fornye seg , eller er det bare en myte?

Jeg leste for en stund siden at ørnen kunne fornye seg når den har nådd en viss alder. Da skulle den vissnok rive av seg klør og hakke bort nebbet,også ligge på en hylle og vente til det har vokst ut igjen. Da ble den så god som ny igjen og kunne leve i mange år etter det. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det (om det var en slags sagn bok eller en fantasy bok),men jeg lurer på om dette er en myte, eller om det faktisk er tilfelle at den kan på en måte bli ny igjen? Hilsen nysgjerrig

Thea Maria (25.12.2009 13:17)

Nei, dette er like mye mytestoff som mytene om Fugl Føniks, eller historier om flyvende elefanter for den slags skyld. Alle levende dyr og planter eldes og dør, og ingen klarer å bli yngre med årene. Slik er de harde fakta. Ingen slipper unna biologisk, biokjemisk og fysisk lovmessighet.

Roar Solheim (26.12.2009 14:43)

Havørn

Hei! Jeg bor i Lunde i Telemark, like ved Telemarkskanalen. Her har vi nettopp sett en havørn. Den satt ganske lenge i en tretopp nedenfor huset vårt. Vi har fulgt ganske godt med på fuglelivet her, men aldri sett havørn før. Hvor vanlig er dette. Er det registrert havørn i området før?

Sveinung Håland (20.12.2009 11:53)

Ja, havørna er på vei til å etablere seg langs kysten av SØ-Norge, og det hekker nok noen par langs Telemarkskysten allerede. Men det er likevel ikke så ofte en ser dem i innlandet, så observ asjonen er både spesiell og interessant. Vet ikke om havørn er sett akkurat på stedet hvor du bor.

Roar Solheim (21.12.2009 00:14)

Svane på isen

Hei!

Det ligger en svane på isen ganske langt inne mot Skøyen i Frognerkilen (Oslo). Min umiddelbare reaksjon var å kontakte viltnemda, men så så jeg at den beveget seg litt forsiktig og drakk litt overflatevann oppe på isen. Det var noen brødsmuler rundt den, så noen har tydeligvis kastet ut mat til den. Gikk hjem og leste på nettet at svaner ofte ligger på isen og hviler. Stemmer dette? Klarer svaner og ta av og fly når de står på is? Eller må de i vann eller på land? Bør man gjøre noe når man finner svaner slikt? Det er vann ca 30 m. fra der det er nå, men isen er tynn og jeg er redd den går gjennom flere plasser.

Hanne (20.12.2009 22:03)

Hvis svanen selv beveger seg, bør den få være i fred dersom det ikke er åpenbart at den er skadet (brukket vinge etc.). Svaner kan løpe bortover is og lette, men vil trolig helst gå til vannet, og så lette fra vannflaten ved å løpe bortover vannet. Svaner KAN fryse fast i is dersom det plutselig blir veldig kaldt. Da må de hogges løs, hvis ikke omkommer de. Men slike redningsaksjoner kan være livsfarlige dersom isen ikke er sikker, og en bør ikke forsøke seg på slike aksjoner uten hjelp og støtte fra flere.

Roar Solheim (21.12.2009 00:09)

Skarv

Har Skarven bra syn?? Har den fargesyn??? Høyrer den godt?
Mvh Nils

Anonym (13.12.2009 22:53)

Skarvene har sannsynligvis fargesyn, lik de andre dagaktive fuglene. Hvor gpdt den hører vet jeg ikke, men de fleste fugler bruker lyd som kommunikasjon, og de hører trolig vel så godt som oss mennesker.

Roar Solheim (15.12.2009 09:02)

ANDEEGG

kor mange egg legg anda i året

simen ved skarbø (12.12.2009 10:27)

Går ut i fra at du tenker på tamme ender, og da må du spørre folk i fjærfebransjen (høns- eller burfuglmiljøer). Ville ender legger 8-15 (20) egg om våren.

Roar Solheim (12.12.2009 12:19)

VINDMØLLER - FUGLEDØD

Hei!
Har sett i dagspresse og fagtidskrifter at det er foruroligende mange dødsfall bl. a. av Havørn som har crashet med vindmøllene. bl.a på Smøla på Mørekysten.
Har det vært vurdert å male rotorbladene på disse vindmøllene med en blåfarge. Jeg mener å ha lest noe om at
fugler generelt sett ikke liker blått!
Fuglekasser skal helst ikke være blå, og nettene som henges
rundt bærbusker er jo også blåfarget av samme grunn.

Vennlig hilsen
Rolf Skogstad
Brubakkhaugen 37
7224 Melhus

Rolf Skogstad (07.12.2009 15:50)

Kollisjon med vindmøller er en viktig dødsårsak for en del fuglearter, og havørn ser ut til å være ekstra utsatt når møllene står der fuglene hekker. Jeg har aldri hørt eller sett noen forslag om å forsøke å male møllene i andre farger, men det var en god tanke! Dette er absolutt noe som burde kunne prøves ut. Hvorvidt blå farge kan hjelpe ørnene til å holde seg unna vindmøllene, gjenstår å se.

Roar Solheim (07.12.2009 22:47)

standfugl

hei, jeg ønsker å vite hva en standfugl er?

Sine B.Å.B ved Årnes (07.12.2009 16:19)

Det er en fugl som holder seg i samme område året rundt.

Roar Solheim (07.12.2009 22:41)

Fugleinteresse

Jeg er en "fugledame" på 47 år som elsker våre små fjærkledde venner, og forer dem jevnt året rundt. Jeg har et litt uvanlig spåørsmål for å si det sånn, men som jeg har tenkt en del på. Hvorfor er interessen for fugler stort sett en guttegreie? Jenter driver mer med hester, hunder og katter. De to sistnevnte er også vanlig blant gutter, mens hest er typisk jente. Når det kommer til gugler derimot ser en større interesse blant gutter enn jenter . I barnehage og barneskoleaøder er interessen oftest delt blant kjønnene, men i ungdom og voksenalder overtar guttene. Disse er oftest også interessert i jakt og friluftsliv ser jeg. Har dere noen tanker rundt hvorfor det er slik ? Jeg har ellers få kvinnelige venner å dele min fugleintersse med, men desto flere mannlige, inklusive min 14 årige nevø.Mine 3 døtre har ikke noen nevneverdig interesse, selv om jeg prøver å inspirere dem. Det kan jo komme senere. Må forøvrig nevne at jeg ikke er jaktinteressert, men derimot katte og hunde elsker foruten fuglene.

Lillian Urdal Nygård (07.12.2009 19:31)

Dette er du ikke alene om å lure på, og det er nok ingen som har et godt svar. Jeg tror det er koblet til hva som er "vanlig" interessemønster i den kulturen vi er en del av, og i Norge er det tilfeldigvis slik at interesse for jakt, fiske, friluftsliv og fugler ofte er svært mannsdominert. I England er det for eksempel like mange kvinnelige fuglekikkere, og Sverige har også langt større andel kvinnelige fugleinteresserte enn vi i Norge. Kanskje kan vi endre dette over tid - det er i alle fall initiativ i NOF til å gjøre noe med dette.

Roar Solheim (07.12.2009 22:41)

fugleart med penis

har hørt at av alle verdens fuglearter er det kun én art der hannen har penis. hvilken art er dette?

Christian ved Sandvika vgs (04.12.2009 11:17)

Mange andefugler har en utkrengpar penislignende parringsstruktur. Det har også struts, og trolig en del andre fugler og (men jeg kjenner ikke dette i detalj slik at du kan få et eksakt antall arter/grupper).

Roar Solheim (06.12.2009 14:58)

Hvem bor under takstein

Hei, lurer på hvilke fugler som lager reder under takstein på sommer og hvilke av disse som kan bo der hele året. Regner med at stort sett alle fugler kan søke ly under takstein for snø og sludd. Jeg prøver å finne ut av en slags "krafse lyd" jeg hører i sråtaket inne i stua er fra fugl eller om det er noe annet.

Frode Johansen (05.12.2009 20:11)

Gråspurv er en typisk reirbygger under takstein, mens tårnseilere gjerne hekker på slike steder i gamle spurvereir. Krafselyder på denne tiden av året kan mer sannsynlig være skogmus, som pleier å gå inn i hus akkurat når frost og kulde melder sin ankomst. Musebestandene er på vei oppover mange steder i Sør-Norge, men du sier ikke hvor dette er. Jeg ville forsøke meg med musefeller så nær krafselydstedet som mulig, åtet med svidd spekepølse, eller peanøttsmør.

Roar Solheim (06.12.2009 14:57)

undulater

finnes det noen register for undulater. Vi har funnet en undulat med ring på benet

henning (06.12.2009 13:26)

Dette vet jeg dessverre ikke mye om, men hvis du søker på internett på undulat eller undulater, så får du opp mange sider hvor du kanskje finner telefonnumre eller e-poster til mer aktuelle personer som kan svare deg på dette.

Roar Solheim (06.12.2009 14:54)

Hva spiser fjellrypa?

vini ved bryn skole (24.11.2009 18:35)

Masse ulike planter, samt insekter og virvelløse småkryp. Bær om høsten.

Roar Solheim (03.12.2009 22:21)

Nebbdyr

Hvor gammelt blir et nebbdyr?

Tobias Nilsen ved Abildsø Skole (30.11.2009 16:02)

Det vet jeg ikke. Jeg har søkt på internett på dyrets engelske navn: platypus, men finner ikke noe umiddelbart om alder. Du kan søke selv, og sjekke flere sider enn det jeg rekker, så kanskje du finner noe. Lykke til! Nebbdyret er i alle fall et høyst merkverdig og spesielt pattedyr.

Roar Solheim (03.12.2009 22:20)

ulv

er det lov å jakte og skyte ulv

anna lisa viena ved jønsrud oppvekstsenter (03.12.2009 09:51)

NEI! Ulv kan kun skytes i spesielle nødvergesituasjoner, og dersom forvaltningsmyndighetene gir spesielle tillatelser til å ta livet av bestemte individer. Dette skjer som regel på grunn av konflikter med husdyrhold.

Roar Solheim (03.12.2009 22:17)

Siluetter av spurvehauk

Hei, har tenkt å klistre rovfuglsilhuett på vinduene for å forhindre at fuglene kræsjer i de. Det jeg lurer på, er om silhuettene skremmer bort fluesnapperne, kjøttmeisene som hekker i kassene som befinner ser i nærheten? Hva med trosten som kan angripe rovfugl/hauk? lite hyggelig å finne trost som har kræsjet i vinduet pga silhuett av en rovfugl.....
SID:)

Anonym (02.12.2009 19:59)

Såvidt jeg kjenner til, så finnes det ingen dokumentasjon hittil på at fugl har flydd mot vinduer fordi de vil angripe og mobbe haukesilhuetten - det er faktisk den motsatte virkningen den skal besørge. Jeg tror heller ikke dette er noe problem med hensyn til hullrugere i fuglekasser i nærheten. Det er kun forhindring av å fly mot vinduet med silhuetten som er den virkningen en kan forvente å oppnå.

Roar Solheim (03.12.2009 08:52)

dompap

Har skjønt at dompapen er en vinterfugl, men hvor er den ellers på året? rart man aldri kan se den utenom sesongen

Inger (10.10.2009 18:08)

Dompapen hekker i barskog, og i hekketiden er den svært anonym, så det er ikke så rart at du da ikke legger merke til den. Reiret ligger gjerne godt gjemt inne i en tett barbusk (gran, einer el. lignende). Har selv bare funnet dompapreir en gang.

Roar Solheim (29.11.2009 17:17)

Svartsprett - Orrnebb

Hei, kan du gi meg litt mer informasjon om Orrenebb. Er den fredet ? Hvor sjelden er den og hvor kan jeg inne mer infromasjon

Fosshaug (12.10.2009 23:45)

Vet ikke om du med dette innlegget mener at svartspetten kalles orrenebb??? Det er i så fall helt ukjent for meg. Svartspetten er totalfredet, og finnes i store deler av den barskogskledte delen av Norge.

Roar Solheim (29.11.2009 17:15)

vannrikse

hei jeg fant en meget spesiel fugel her en dag.
jeg var på jobb også arbeiet så fant jeg den. viste ikke helt hva det var men da jeg kom hjem så jeg i en fuglebok og fant ut at det må være en vannrikse, jeg så at det var ikke så mangen av den her i norge så da må det være en sjelden fugl, hvet dere hvor mange slike det kan være i norge, er det en sjelden fugl?

Anonym (13.11.2009 16:04)

Vannriksa er en regelmessig hekkefugl og overvintrer mange steder langs kysten av Sør-Norge. I innlandet er den langt mer uvanlig, så vanligheten avhenger av hvor denne observasjonen er gjort. Vannriksa liker seg langs vann, tjern og bekker med takrør og lignende vegetasjon. Det er ikke mulig å gi noe godt anslag over hvor mange individer av vannrikse som finnes i Norge, bare over stedene der den er registrert.

Roar Solheim (29.11.2009 17:13)

Fugleegg

Jeg lurte på hvordan fugleegg er en tilpasning til et liv på land.

Sharada ved Nissen (28.11.2009 17:38)

Ganske enkelt fordi de har et hard skall som hindrer eggene i å tørke ut. Amfibieegg må til sammenligning ligge i vann.

Roar Solheim (29.11.2009 17:08)

Fugler som flyr i vinduet

Vi har en stor terrassedør i glass som småfuglene til stadighet flyr inn i. Jeg har sett at noen har en siluett av en hauk i vinduet, hvor får jeg tak i en slik ?

Gabrielle ved Ruseløkka (29.11.2009 12:53)

Slike silhuetter får du hos NOF´s egen butikk: Natur og fritid (du finner dem ved å søke på nettet http://www.naturogfritid.no/).

Roar Solheim (29.11.2009 17:05)

fugler 1

hvor mange fugle arter er det som flyr bakover?

martin (28.11.2009 14:46)

Kolibriene kan stå stille i lufta, og også fly baklengs. I henhold til Handbook of the birds of the world (bind 5) finnes det 328 kolibriarter i verden (kanskje det i dag er flere), så dermed er det omkring 330 fuglearter som kan fly baklengs.

Roar Solheim (29.11.2009 17:03)

hvor stor kan en hai bli?

Anonym (26.11.2009 17:13)

Sjekk hvalhai på nettet - det er den største arten.

Roar Solheim (26.11.2009 21:57)

Hva heter den minste måkearten som hekker i Norge?

Hildegunn Fauskanger (23.11.2009 14:14)

Den heter dvergmåke... Du kan lese mer om dvergmåka her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4670. Voksen dvergmåke i sommerdrakt: http://www.birdingworld.co.uk/images/LittleGull3956adj.jpg, vinterdrakt http://cyberbirding.uib.no/photo/l_minutus_02.php, og til slutt ungfugldrakt: http://huntphotography.files.wordpress.com/2008/09/little-gull-juv-on-water08081.jpg.

Frode Falkenberg (23.11.2009 14:20)

Keiserpingvin

Hei,
Jeg lurte på hvilken orden og hvilken familie (systematikk) keiserpingvinen tilhører?
Linda

Linda Lothe ved Asker Vgs (03.11.2009 15:56)

Orden: Sphenisciformes og familie: Spheniscidae. Kilde: http://www.avianenergeticslab.com/species.jsp?lang=AF&avibaseid=58848B7175EB4B3C

Frode Falkenberg (23.11.2009 14:06)

klistremerker av rovfugler

Ofte flyr småfugler på vindusrutene og dør. Siden jeg forer dem i vinterhalvåret, er det mange fugler i nærheten. Jeg har sett klistremerker av rovfugler på vinduer, men vet ikke hvor jeg kan få kjøpt slike. Kan jeg få kjøpt dem i Norge og i tilfelle hvor? Vennlig hilsen Gudrun Kilskar

Gudrun Kilskar (23.11.2009 13:53)

Du kan få kjøpt rovfuglsilhuetter hos nettbutikken Natur & Fritid: http://naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&refs=LISTE&ID=530001&var=!var!lyobi!&utnr=0&SOKG=ALLE&sql=rovfugl&Vtitle=Rovfuglsilhuett+sort

Frode Falkenberg (23.11.2009 13:56)

Hvordan ser reiret til jaktfalken ut?

Hei

Hvordan bygger jaktfalken reiret sitt, og hvor legger den det?

Marte ved Råholt Skole (18.11.2009 15:45)

Jaktfalken overtar gamle kvistreir etter fugler som bygger slike. Oftest er det gamle ravnereir, men også reir etter fjellvåk og kongeørn kan nok bli brukt.

Roar Solheim (22.11.2009 20:38)

Fuglefjær

Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal lage en objektsamling om fugler. Jeg har en del egne bilder av fugler, som jeg tok da jeg fikk være med på ringmerking, som jeg skal bruke i oppgaven. Jeg tenkte også å lage en Cd med fuglelyder og håpet på å få tak i noen fjær fra fuglene som jeg kan legge ved i oppgaven. Hvordan får jeg tak i fjær, og fuglelyder?

Tonje (17.11.2009 19:08)

Fuglelyder må du enten kjøpe som CD eller MP3-opptak (du kan sjekke firmaet Natur og Fritid). Fjær må du lete etter selv ute i naturen, eller kanskje få noe fra en dyrepark.

Roar Solheim (22.11.2009 20:36)

««første «forrige 2267-2316 av 3618 neste» siste»»