Spør en ornitolog

Nei! Når fuglene først har klekket ut ungene, skal det ganske mye til for at de forlater dem. De reagerer i alle fall ikke på lukt av mennesker, slik mange tror (men det kan pattedyrmødre gjøre). Derimot kan det være viktig at ikke selve reiret blir forandret på - da kan de voksne fuglene reagere som om et rovdyr har plyndret reiret. Selv om ungene er på plass i reiret, kan fuglene oppfatte situasjonen som om f. eks. et ekorn eller en mår har vært på ferde og forsynt seg av ungene. I slike tilfeller kan rovdyret vende tilbake, og fuglenes beste reaksjon kan faktisk være å oppgi de resterende ungene (som likevel kanskje vil bli spist i fremtiden), og å fly til et nytt reirsted og starte et nytt kull.

Roar Solheim (23.05.2007)

Hos de fleste ugler og rovfugler er nok desverre dødeligheten stor det første leveåret. Særlig utover høsten dør mange ungfugler fordi de ikke klarer å finne et eget leveområde, klarer å lære hvilke byttedyr de kan jakte på og hvor disse finnes, eller lære å passe seg for andre, større rovfugler som kan spise dem. Troster og andre småfugler vil alltid mobbe uglene og forsøke å jage dem vekk - det er deres måte å redusere faren for selv å bli spist. Varslingen er også et signal ti ugla om at småfuglene har oppdaget den, og at den ikke lenger har overraskelsesmomentet på sin side hvis den vil begynne å jakte.

Roar Solheim (21.05.2007)

Den legger kun ett egg i hekkesesongen. Hannen ruger alene ut egget mellom sine føtter og en hudpose på magen.

Roar Solheim (21.05.2007)

Det er neppe blåmeisen som har knust sine egne egg - slike tilfeller kjenner jeg ikke til. Hvis fuglene oppgir et reir, vil de som regel forlate eggene uten å gjøre noe med dem. Derimot kan det hende at det er en svarthvitfluesnapper som har hakket hull i eggene for å fordrive blåmeisen slik at den selv kan ta over fuglekassa. Fluesnaperen bygger da sitt eget reir oppå det gamle meisereiret. Vanligvis jager fluesnapperen unna kjøttmeis, og bygger ned dennes egg. Blåmeisen ser ut til å være tøffere, og ikke la seg skremme vekk av fluesnapperen. Derfor er kanskje svaret at fluesnapperen her kan ha gått hardere til verks for å kunne jage vekk blåmeisen. Hvis inngangshullet til kassen er 5 cm i diameter eller mer, kan f. eks. flaggspett komme seg inn å spise egg fra meiser.

Roar Solheim (21.05.2007)

Det er ikke mulig å se på fugleeggene hvilket kjønn kyllingen inne i egget har.

Roar Solheim (18.05.2007)

Endringer i økosystemene ved at arter forsvinner eller nye arter kommer til, er som regel svært vanskelige å forutsi, med mindre de er veldig åpenbare. Forsvinner f. eks. hakkespetter, blir det åpenbart færre reirhull som andre hullrugere kan utnytte. Ofte skaper det større forandringer i et økoystem når nye arter dukker opp enn hvis arter forsvinner. For dverggåsa kjenner en ikke til åpenbare virkninger på økosystemene dersom den blir borte, men det betyr ikke at slike virkninger ikke finnes - bare at vi ikke kjenner økosystemene fullstendig nok.

Roar Solheim (18.05.2007)

Den eldste knoppsvane i Norge som er kjent gjennom ringmerking, ble 17 år og 7 måneder. Men svaner kan nok bli adskillig eldre. Den eldste kjente ringmerkede andefugl i verden som har levd ute i naturen, var en stokkand i Nord-Amerika, som ble 29 år og 1 måned. Trolig er 20-25 år naturlg levealder for svaner når de først har klart seg gjennom de første 1-2 leveårene.

Roar Solheim (18.05.2007)

Hei!
Totalpopulasjonen av keiserpingvin i verden er estimert til 135000-175000 par.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Ringdua lgger ofte reiret sitt i et grantre, men den kan også bruke løvtrær med tett grensetting. Ringdua kan hekke i rene barskoger, blandingsskoger, samt hager og parker. Reiret er bare en grunn plattform bestående av kvist, ofte tørre grankvister.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Skjæra kan nok ha unger i reiret tidlig i mai enkelte steder, men de er nok ikke flygedyktige så tidlig på året.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Den eldste registrerte "stortrosten" som er ringmerket i Norge, er en gråtrost som var 12 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet.Den eldste "stortrost" registrert i Europa var en svarttrost som var 20 år og 3 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Svarttrosten er tidligst ute med hekkingen, og kan parre seg/ legge egg i midten av april. De andre trosteartene legger eggene som regel i starten av mai.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.

Tore Reinsborg (15.05.2007)

Hei!
Stokkanda kan spise mange typer frø, og da særlig forskjellige gressfrø, samt spillkorn på stubbåkre. Den kan også spise mye granfrø som ligger strødd utover tjern og elver. Stokkanda spiser brød, og enkelte blir så tamme at man kan fôre de fra handa.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Fuglene er tilpasset å legge et visst antall egg, da det er begrenset hvor mange unger de kan få fram til flygedyktig alder. Det at måkene og høns fortsetter å legge egg etter at man har fjernet egg, kommer nok av at de ikke husker antallet og at de har innebygd en slags "kalkulator" som sier stopp når et visst antall egg ligger i reiret. Flere arter kan variere eggantallet etter næringstilgangen, og uglene vil f.eks legge flere egg i år med mye smågnagere enn i år med få smågnagere.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Når blåmeisa en sjelden gang er på bakken, vil den hoppe bortover.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Kvinanda og vipas bygningstrekk er meget forskjellig. Kvinanda er tilpasset et liv i vann, og har føtter tilpasset svømming. Videre er nebbet tilpasset til å ta vannlevende dyr under vann. Vipa dykker ikke og har føtter tilpasset et liv på landjorda. Videre har den et nebb som er tilpasset å plukke næringen fra landjorda.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Kvinanda myter om sommeren og tidlig på høsten, og vil da i en periode miste flygeevnen. Hannen vil i denne perioden være nokså lik hunnen, og drakten blir kalt for eklipsedrakt. Når de igjen kan fly, myter de kroppsfjærene enda en gang og får tilbake den såkalte praktdrakten. Det at de får et hunnlikt utseende når de har mistet flygeevnen er nok en stor fordel i og med at de lettere kan stikke seg bort ved å ha bedre kamuflert drakt. Risikoen ved å ha en flott praktdrakt og samtidig ikke kan fly, vil trolig bli for risikabelt med hensyn på å bli tatt av f.eks. en rovfugl.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Småmåsen, eller fiskemåken som den heter offisielt og stormåsen (svartbak offisielt) hekker omtrent til samme tid. Begge legger eggene i Nord-Norge i overgangen mai-juni.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Hos knoppsvanen ruger både hannen og hunnen, men mest hunnen. Det ene kjønnet ruger, mens det andre holder vakt og spiser. Ved at de skifter på, vil både hannen og hunnen kunne ta til seg næring.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Blåmeisa vil nok oppføre seg som kjøttmeisa, ved at den hopper på bakken. Det er førøvrig sjeldent at den oppholder den seg på bakken.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

Hei!
Hønsehauken vil kunne plassere reiret i midten av storvokst skog, men med mindre trær utenfor selve reirområdet. Dette er også typisk plassering av hønsehauk-reir, i og med at store sammenhengende skoger etterhvert har blitt sjeldent.

Tore Reinsborg (11.05.2007)

Hei!
Høyeste kjente alder på en blåmeis er 12 år og 4 måneder, men de fleste av et kull vil dø før de blir ett år. Høyeste kjente alder på toppdykker er 9 år og 8 måneder. Voksne toppdykkere vil imidlertidig i gjennomsnitt leve lengre enn voksne blåmeiser.

Tore Reinsborg (11.05.2007)

Hei!
Rugetiden til stæren er 12-13 døgn etter at det siste egget er lagt. Den legger som oftest 5-6 egg.

Tore Reinsborg (11.05.2007)

Hei!
Det er mest sannsynlig ei ringdue som hekker i hagen deres, men tyrkerdue kan heller ikke utelukkes. Hvis dua er større enn ei bydue er det nok ringdue; tyrkerdua er mye mindre. Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra foreldrene, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Innenfor territoriet kan det være trær av alle aldersklasser, men rundt selve reiret liker den best at det er høye/gamle bartrær. Reiret ligger oftest inne ved stammen høyt oppe i et tre. Av og til kan reiret plasseres over 10 meter over bakken.

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Vipa spiser nesten bare animalsk føde som insekter, meitemark og snegler. Den kan supplere kostholdet med noe gressfrø.

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Dompapen legger som oftest 5-6 egg, men det er også påvist kull med 7 egg.

Tore Reinsborg (10.05.2007)

Hei!
Kjernebiteren er i sterk framgang i Trøndelag, og blir stadig sett på nye lokaliteter. I Melhus kommune forekommer den i dag flere steder, og den hekker nok flere steder også i kommunen. Kjernebiteren hekker gjerne i parker og skoger med relativt høyvokste løvtrær, men den er vanskelig å påvise hekkende. Dette kommer av at den opptrer relativt anonymt, samt at den er relativt sky på hekkeplassene. Eggene er lyseblå med svake, fiolettaktige flekker og markerte, gråbrune til svarte prikker, flekker og snirkler.
På nettstedet under kan du lese mer om kjernebiteren:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=91

Tore Reinsborg (09.05.2007)

Hei!
Høyste registrerte alder på hønsehauk ringmerket i Norge er 13 år og 8 måneder. I det øvrige Europa er høyste registrerte alder 19 år.

Tore Reinsborg (09.05.2007)

Hei!
Gjøken er verken på toppen, eller bunnen av næringskjeden, men omtrent midt i. Gjøken lever av insekter og edderkopper, men tar også meitemark.

Tore Reinsborg (09.05.2007)

Hei!
Det er godt mulig at hønsehauken kan hekke der, særlig hvis det er forholdsvis gammel skog i området.

Tore Reinsborg (09.05.2007)

Hei!
Det er mye som tyder på at den har oppfattet sitt eget speilbilde i vinduene, og at den tror at speilbildet er en rival som har trengt inn på dens territorium.

Tore Reinsborg (09.05.2007)

Hei!
Hvis eggene er nylagt, vil det ta ca. 16-18 døgn før de klekker. Ungene vil forlate reiret etter ytterligere 35-37 døgn. Hvis hekkingen skal lykkes bør det ikke være for nærgående aktivitet på loftet.

Tore Reinsborg (08.05.2007)

Hei!
Stokkanda har en sterkt sammensatt spiseseddel. Den spiser bl.a. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer m.m. Stokkand-kyllingene spiser overveiende insekter.

Tore Reinsborg (08.05.2007)

Hei!
Hos de fleste fugleartene er det hannene som konkurrerer om hunnene. Dette kan de gjøre på flere måter, bl.a. ved å utvikle en praktdrakt som hunnene velger make ut fra. Det vil som en følge av at hunnene prefererer fine praktdrakter (f.eks. fargerike drakter) være fordelaktig for hannene å få utviklet en fin praktdrakt. Graden av "finhet" i drakten hos hannen kan fortelle hunnen at han har gode gener, og følgelig blir valgt/ikke valgt som make. Dette kan også være et ærlig signal fra hannen, da det kan være kostbart å bære en "fin" drakt. Store ornamenter og skarpe farger kan gjøre hannen mer utsatt for forskjellige typer farer (blir f.eks lettere oppdaget av en predator).

Tore Reinsborg (08.05.2007)

Hei!
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra foreldrene, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.

Tore Reinsborg (08.05.2007)

Hei!
Det er vanlig at flaggspetten bruker forskjellige sprekker og hull i trær og stolper til å feste kongler i. Dette gjør den nok for at det skal bli lettere å få tak i de små frøene innenfor kongleskjellene. Det kan etterhvert hope seg opp store dunger av uthakkede kongler under slike trær/stolper, og slike plasser blir gjerne kalt spettesmie. Av spettene er det bare flaggspetten som spiser konglefrø. Den bruker nok andre trær til å lage reirhull i.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Hos sothøna holder paret sammen i hekkesesongen, mens det er usikkert hvorvidt paret også kan holde sammen i vinterområdene. Trolig kan de gjøre det i områder hvor territoriet forsvares året rundt. I Norge blir de som regel tvunget til å trekke bort fra hekkeområdene om vinteren, så norske sothøner har trolig ikke livsvarige partnere.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Skjæra er ikke blant de kråkefuglene som hamstrer næring, i motsetning til nøttekråke, nøtteskrike og lavskrike. Skjæra lever i sterk tilknytning til bebyggelse, og vil pga dette kunne finne nok mat året gjennom.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
I og med at dere har sett hønsehauken ofte i området, er det sannsynlig at den hekker i nærheten.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Hønsehauken hekker også i furuskog, og i territoriet vil det kunne være trær i alle aldersklasser. Reiret vil den imidlertid plassere i eldre skog.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Stort sett synger individer av samme art temmelig likt over utbredelsesområdet, og vil da kunne forstå hverandre. Hvis man bruker lydopptak for å framkalle respons, vil man hos mange arter kunne få en slik respons ved å bruke lydopptak gjort et helt annet sted i utbredelsesområdet. Noen arter, f.eks rødvingetrosten, vil kunne variere stort i sangen over et relativt lite geografisk område (f.eks i et dalføre).

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Høyeste kjente alder på en stær ringmerket i Norge, er 23 år og 1 måned.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Amfibier kan inngå i kosten til stokkand, og følgelig er det rimelig å anta at den også kan ta egg av disse dyrene. Amfiber er imidlertid trolig ikke en viktig del av spiseseddelen til stokkanda.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Kanadagåsa lever hovedsaklig av vegetabilsk føde både sommer og vinter. Om våren spiser den mye nye skudd, mens den om høsten og vinteren spiser mye frø fra ulike typer planter. Den tar også spillkorn i områder hvor den har tilgang til slikt.

Tore Reinsborg (07.05.2007)

Hei!
Til forskjell fra pattedyrene mangler slanger ytre øre og trommehinne, og vil oppfatte lyd ved hjelp av rekker av følehår inne i øregangene. Slanger oppfatter lydbølger med lav frekvens, og kan pga dette føle vibrasjoner i jorden.

Tore Reinsborg (03.05.2007)

Hei!
Måkene (hovedsakelig fiskemåken) er mest aggressive i den perioden ungene er små, men de gjør kun skinnangrep på mennesker. Det er forståelig at slike skinnangrep kan oppleves ubehagelig, og den beste måten å unngå slike angrep, vil da være å ikke oppsøke områder hvor det er måkeunger.

Tore Reinsborg (03.05.2007)

Hei!
Reiret til pilfinken består av halm og strå og er rikelig foret med fjær, og plasseres som regel i en eller annen form for hulrom, f.eks fuglekasser. Av og til kan reiret bygges fritt i et tre og er da alltid overdekket med inngang på siden. Også reir i hulrom blir ofte forsynt med et slags tak. Eggene er gråhvit og tett bestrødd med brunsvarte flekker.

Tore Reinsborg (03.05.2007)

Hei!
Det har vært en kraftig bestandsøkning av grågås de siste årene, ikke bare på Vestlandet, men også videre nordover. Det kan godt hende den vil fortrenge noen arter pga konkurranse, men dette vil tida vise. Det er ikke uvanlig at nærstående arter kan vise aggressivitet mot hverandre, og troster vil ikke være noe unntak.

Tore Reinsborg (02.05.2007)

Hei!
Spettefuglene kan ta forskjellig type føde, og attraktiv kost for dem er bl.a. maur, treborende insekter og larver av disse. De kan også ta mye bladlus i sommerhalvåret, særlig dvergspetten. Svartspetten tar mye stokkmaur som den finner dypt inne i stammen på trær. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, mens tretåspetten kan hakke rekker av hull på granstammer for å få tak i sevje. Spettene kan bli over 10 år gamle, men mange dør nok før de når den alderen. I Norge hekker svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. I tillegg kommer vendehalsen som er en litt atypisk spettefugl, da den ikke hakker ut reirhull selv. De kan nok hakke i mange typer trær, men som reirtre er for mange av artene osp favorittre. Tretåspetten hakker imidlertid for det meste ut reiret sitt i gran. Paret vil holde sammen fra tidlig på våren til ungene blir selvstendige utpå sommeren. Samme par kan også hekke sammen flere år på rad.

Tore Reinsborg (02.05.2007)