Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 7 069 til 7 118 av totalt 7 168 spørsmål «forrige neste»
Skjærer
Hei.
Vi bor i et boligstrøk som er plaget av en gigantisk skjærebestand. det er ikke unormalt å se 4-8 skjærer i og rundt hagen (bestanden har faktisk også vært større, og vokser stadig). dette er katastrofalt for småfuglbestanden som også bor i hagen og i området rundt. finner stadig fjærhauger og skadete eller døde småfugler. er nå veldig fortvilet. tror årsaken til den store skjærebestanden kan være en ungdomsskole rett i nærheten som ikke rydder skikkelig opp i restavfall og ungdom som hiver matrester på bakken. hva kan vi gjøre for å begrense ev. kvitte oss med noen av skjærene?
K. (11.08.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Kårker som bråker
Vi har vært plaget med kråker som kakker på vinduet og flyr inn i vinduer i stor fart om natta. Kråkene angriper både husvindu og biler. Forslag til råd mot denne plagen?
J. (13.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Tårnseileren sover på vingene?
Hei, jeg har et litt utradisjonelt spørsmål til deg, og håper det ikke er stilt tidligere (søkefunksjonen på denne siden er noe søppel), men jeg håper du vil svare på det. Hvordan er det mulig at tårnseileren sover på vingene? Flakser den med vingene mens den gjør det? Hvordan hindrer den at den krasjer? Og hvis den ikke kan lette fra bakken, hvordan kan den da lage reder? Lager den reder i høy høyde og lar seg så falle nedover før de begynner å fly?
Ø.S. (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Alder på måker/ terner
Jeg vil gjerne vite hvor gamle hettmåker, fiskemåke,gråmåke,sildemåke,svartbak og makrellterner kan bli. Jeg har sett etter i flere fuglebøker uten å funnet opplysning om dette. Ellers regner jeg med at maks alder ikke oppnåes ofte blandt ville fugler. På forhånd takk for svar. Mvh Odd Haugedal
O.H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd
Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.Tore Reinsborg (19.09.2006)
hjelp
kan du nemne to andre dyregrupper i tilleg til fuglane som ikkje kan flyge???
kva er det som gjer strutsen til ein fugl..???
og korleis veit trekkfuglane når dei skal dra og kvar dei skal??
please svar meg fort
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Det er flere dyregrupper som ikke kan fly, og amfibier og krypdyr kan ikke fly. Fuglene har utviklet seg fra krypdyra, og for mange millioner år siden fantes flere arter flygende øgler.
Ved å skrive "struts" og "trekkfugler" i søkefeltet over, vil du finne mange svar på spørsmål rundt fugletrekk og om strutsen.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Pelikan
Kor mykje vatn kan pelikanen få plass til i posen under nebbet?
B. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Etter en fiskefangst kan pelikanen kvitte seg med over 13 liter med vann som har samlet seg i den store nebbposen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Svartspett som leker
Nå den 20.august så jeg to svartspetter i skogen oppi åsen i Maridalen i Oslo. De var lite sky og lot meg komme på en 10-15 meters avstand. Oppførselen fascinerte: Først fløy den ene ned på leggen av et tre og ga lyd. Den andre kom etter og landet på motsatt side. Så drev de med en slags "tittelek" med å stikke hodet fram på den ene og den andre side av stammen. Så fløy en til neste trelegg, den andre kom etter og det samme gjentok seg. Gang etter gang. Hva i all verden holdt de på med? Det var ingen hakkelyder, så de hakket neppe mat. Om høsten er det vel også sparsomt med parringsritualer. Hadde de det rett og slett bare gøy, tro?
Beate
B.V. (21.08.2006)
Svar:
Hei!
Det høres ut som du har hatt en flott naturopplevelse med svartspettene. Svartspetten forsvarer sitt territorium året rundt, og hvis det kommer en ny hann inn i et opptatt territorium kan det føre til at konflikter om næring og gode overnattingssteder (de bruker gjerne gamle hekkehull til overnatting) oppstår. Spettene kan ha en slik adferd som du beskriver når to hanner møtes, og dette ritualet er trolig en måte å måle hverandre på. Trolig er det den dominerende hannen som sitter nederst og som driver den mindre dominante hannen oppover trestammen. Så kan ritualet fortsette i neste tre igjen på samme måte. En lignende adferd er imidlertid også registerert om våren i forbindelse med hannens kurtisering av en hunnen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Spørsmål:
legger skjærene egg mere en 1 gang i året
E.L. (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Skjærene legger egg bare en gang om året. Gjennomsnittlig legges knapt 7 egg i kullet.Tore Reinsborg (18.09.2006)
hjelp
hvilken fugl som hekker i norge kan oppnå størst hastighet
N.N (22.08.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste hekkefuglen i Norge er vandrefalken. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (18.09.2006)
Keiserpingvin
Hei.
Jeg vet at keiserpingvinen legger ett egg som hannen ruger på i inntil 4 måneder, til hunnen kommer tilbake fra havet etter å ha fetet seg opp. Men hvordan fóres ungen etter at den er klekket?
A. (24.08.2006)
Svar:
Hei!
Når hunnen kommer tilbake blir ungen fôret med oppgulp fra hunnen. Hvis ungen klekkes før hunnen kommer tilbake kan hannen også fôre ungen med et sekret ("pingvinmelk") som den kan utskille. Denne egenskapen, hvor hannen kan fôre ungen med sekret, er helt pingvinene helt alene om i fugleverdenen.Tore Reinsborg (18.09.2006)
havørn
hei!!! finnes det havørn i aust-agder også?
K.Ø.H. (17.09.2006)
Svar:
Hei!
Havørna har utvidet sitt hekkeområde i Norge det siste ti-året, og hekker bl.a. i Vest-Agder. Det er trolig bare et tidsspørsmål før den er etablert som hekkefugl i samtlige fylker i Norge. Det vil med andre ord ikke være veldig overraskende med havørn-observasjoner fra Aust-Agder.Tore Reinsborg (18.09.2006)
lei av skjærer i hagen
Hei. Lurte på om du kan fortelle meg hvordan bli "kvitt" skjærer i hagen. De sitter og bråker tidlig om morgenen (og om dagen..) Det kan være opp til 10stk.(som vi ser...)Har to katter,men hjelper lite. Er det noe man kan sette opp for å skremme de lengre vekk? M.V.H. en fortvilet småbarnsfar som prøver å skremme vekk skjærene når minste-mann prøver å sove ute i vogna..!
Y.W. (27.08.2006)
Svar:
Hei!
Av og til kan skjærene være bråkete, men trolig vil dette bråket avta eller forsvinne temmelig raskt. I og med at det var 10 stk. i hagen din, kan det ha vært en territoriekonflikt som midlertidig har hisset dem opp. Vi vil råde deg til å være tålmodig en stund, så vil antagelig bråket opphøre.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fordøyelsen- næringen frigjøres
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
A. (29.08.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Måker
Hvorfor spiser ikke måker tørrfisk?
M. (31.08.2006)
Svar:
Hei!
Måkene har en svært sammensatt meny, og det vil være rart om den ikke spiste tørrfisk også. Hele tørrfisk vil imidlertid være temmelige store, harde og lite elastiske næringsobjekter. Dette vil gjøre det vanskelig for måkene å dele opp den. Måker sluker hele ferske fisker hvis de ikke er for store, men hele tørrfisker vil være for store og harde til at de kan sluke de hele.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Raskeste hekkende fugl
Hei,
Hva heter den raskeste hekkende fugl i Norge?
C.H. (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Den raskeste fuglen i verden er vandrefalken, og den hekker også i Norge. Under stupjakting kan den komme opp i hastigheter på i hvertfall 160-250 km/t. I ett tilfelle skal den angivelig ha kommet opp i en hastighet på 400 km/t.Tore Reinsborg (15.09.2006)
SPØRSMÅL!!!
Hvilke innsjøtyper trives Strandsnipa i?
N.N (04.09.2006)
Svar:
Hei!
Strandsnipa er trolig vår vanligste snipeart, og den finnes i alle slags innsjøtyper. Den er spesielt vanlig langs klare, relativt hurtigstrømmende mindre elver og bekker oppover mot bjørkebeltet.
Her er noen nettsteder du kan lese mer om strandsnipa:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=387
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193Tore Reinsborg (15.09.2006)
Hønsehauk
Hva spiser hønsehauker?
Er de 1.forbrukere, eller 2.forbrukere?
N.N (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Hønsehauken er nok det vi kan kalle en 2. forbruker som lever av 1. forbrukere. Hønsehauken lever stort sett av andre fugler (særlig hønsefugler, kråkefugler og trostefugler) og mindre pattedyr (særlig hare og ekorn). Hunnen er større enn hannen, og kan dermed ta større byttedyr enn hannen.Tore Reinsborg (15.09.2006)
Fugler
Kan du forklare meg hvordan formen på nebbet viser hva en fugl lever av?
H. (14.09.2006)
Svar:
Hei!
Nebbformen hos fugl, vil kunne fortelle oss mye om hva de lever av. Her er noen eksempeler: Spettefuglene (f.eks flaggspett) har et kraftig og spist dolkeformet nebb som gjør de i stand til å hakke ut næringsemner i trær, finkefuglene (f.eks dompap) har et relativt kort, butt og kraftig nebb som er egnet til å klippe av skudd fra trær, rovfuglene (f.eks havørn) har et kraftig og spisst kroket overnebb som gjør de i stand til å rive løs kjøttstykker fra byttedyrene, vadefuglene (f.eks rødstilk) har et langt, ganske spinkelt rett nebb som gjør de i stand til å trekke opp næringsemner fra mudder i fjæra.Tore Reinsborg (15.09.2006)
dompapen
Hvorfor må dompapen være en alteter?
K. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (14.09.2006)
:)
I hva slags miljø kan vi regne me å finne svaler??
M. (05.09.2006)
Svar:
Hei!
Svaler vil vi kunne finne i miljøer som har mye insekter i sommerhalvåret. I nærheten av gårder med husdyr og langs vassdrag i kulturlandskapet er det ofte mye insekter som svalene lever av.Tore Reinsborg (14.09.2006)
fugler
Går det an å få tvillinger i et egg?
Hvis det er noen fugler som gjør det, hvilke fugler er det?
Er tvillingfugleunger mindre enn vanlig?
D.S. (06.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er påvist tvillinger klekt ut fra ett egg for noen fuglearter. Det er imidlertid ved flere tilfeller funnet egg som har inneholdt to eggeplommer, så vi vil ikke påstå at det er umulig med tvillingfødsler fra ett egg i fugleverdenen. Men med to fugleunger i ett egg blir det trangt om plassen....Tore Reinsborg (14.09.2006)
Duer
Hei,
Vi har et duerede i vinduskarmen utenfor kontoret, og der sitter det to ganske store unger. Er det ikke litt sent å ha unger som ikke kan fly nå? Kan ikke se at noen mor eller far gir dem mat. Er det noe vi kan legge ut som de kan spise.
G.A. (07.09.2006)
Svar:
Hei!
Duer kan ha opptil tre kull i året, så det er ikke så uvanlig som man kanskje kan tenke seg med dueunger i rede i starten av september. Det er muligens avkommet av et tredje kull som du har i vinduskarmen nå. Foredrefuglene er nok i nærheten av ungene, så jeg vil råde dere til å la nuturen gå sin gang.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Sandsvaler
Har stillt spørsmålet før uten at det er blitt besvart. Jeg lurer på hvor mye innsekter en sandsvale spiser i løpet av et døgn eller en sommer.
P.E. (08.09.2006)
Svar:
Hei!
Det er meg ikke bekjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g)per dag.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Dyrearter
Finnes det andre dyrearter en fugler som kan fly??
N.N (11.09.2006)
Svar:
Hei!
Av høyerestående dyr utenom fugler, er flaggermus de eneste som har fullt utviklet flygeevne. Det finnes høyerestående dyr som kan fly over kortere strekninger, f.eks. flygeekorn.Tore Reinsborg (14.09.2006)
hva gjør strutsen til en fugl hvist den ikke kan fly???
Hva er det som gjør at strutsen ikke kan fly selv om den er en fugl?
D. (13.09.2006)
Svar:
Hei! Alle dyrearter er utviklet gjennom en kontinuerlig utvikling over svært lang tid (evolusjon), og denne utviklingen har ført til at strutsen ikke kan fly. Strutsen er verdens største fugl, og for en stor fugl vil det være energimessig kostbart å fly. Det at strutsen ikke kan fly, vil da være en konsekvens av at fordelen ved ikke å kunne fly er større enn fordelene av å kunne fly. De har bl.a. kompensert evnen til ikke å kunne fly, ved å ha fått utviklet en evne til å løpe hurtig i stedet. Pingviner er et annet eksempel på fugler som ikke kan fly.
Tore Reinsborg (14.09.2006)
ravn
hvor har ravnen reiret sitt
N.N (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Reir i fjellet?
hvilke av disse fuglene kan ha reir i fjellet? snøugle, storskarv, heilo, lunde, ravn og boltit
D. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.Tore Reinsborg (14.09.2006)
alder på Ravn
Hei...Jeg lurer på hvor gammel en ravn kan bli..ca??
S. (06.09.2006)
Svar:
En ravn som ble ringmerket som reirunge 17. mai 1983 ble kontrollet i live ganske nøyaktig 22 år etter, og representerer den eldste ravnen i verden.
Frode Falkenberg (08.09.2006)
Måker
Hei, jeg lurer på en ting ang. måker. De er jo representert i forskjellige biotoper, som ved havet og i byen. Men maten de spiser vil jo være forskjellig da en måke som blir oppfostret ved kysten vil spise fisk og lære å fange fisk, mens en bymåke vil bli oppfostret på annen føde som er menneskeskapt. Mitt spørsmål er derfor: Vil en bymåke være like flink til å finne alternativ føde (fisk) på samme måte som en måke som er oppfostret ved havet?? Og har disse måkene forskjellige overvintringsplasser siden føden fra start av er så forskjellig??
M.I. (14.07.2006)
Svar:
Måkene tilpasser seg sine omgivelser bedre enn mange andre fuglearter. Om de finner en forekomst av et eller annet næringsemne som de kan nytte, så benytter de seg av det. Det er klart at måker fra byer har andre næringsvalg og metoder for å skaffe seg næring, enn de som finnes i andre habitater som i fjellet eller ved kysten.
Frode Falkenberg (14.08.2006)
Svaler
Hvordan drikker svaler vann?
E.S. (02.08.2006)
Svar:
Svalene får i seg vann både gjennom mat og ved å lande ved vannforekomster for å drikke. Seilere, som aldri lander på bakken, får sin væske gjennom maten.
Frode Falkenberg (11.08.2006)
Måker
Kan måker bære med seg ungene og flytte de? Har hørt at ungene kan henge på foreldrene når de flyr. Stemmer det?
H.B. (03.07.2006)
Svar:
Nei, det stemmer ikke. Foreldrefuglene kan lokke de til en plass, men de flyr aldri med ungene.
Frode Falkenberg (03.07.2006)
Spørsmål:
Det kome en skjære inn i stua mi i dag. Satt i vinduskarmen. I kveld flyr den stadig hit til verandaen og kikker inn. Og tripper på taket. Hva er dette for noe rart, vil den bo her?
Å.B. (02.07.2006)
Svar:
Skjærene er av de mer nysgjerrige og oppsøkende fugleartene. De er såkalte opportunister, som leter etter alle former for mat nærmest hvor som helst.
Frode Falkenberg (03.07.2006)
Bogfinke han
På min adresse er der en Bogfinkehan, som fra solen står op
til solen går ned konstant flyver på samtlige ruder i huset
og pikker med næbet. Fra side til side. Dette er blevet til lidt af et marerit for familien og har nu stået på i en uge. Hvad skyldes dette ? Og endnu bedre, hvad kan jeg gøre for at stoppe dette uudholdelige probelm ? På forhånd tak!
J. (19.06.2006)
Svar:
Bokfinken ser nok speilbildet sitt i vinduene, og anser dette for å være en inntrenger. Mange fugler brysker seg mot vinduer og hakker på de når de ser slike speilbilder av seg selv. Du kan lime opp en rovfuglsilhuett på vinduet ditt, det kan kanskje hjelpe.
Frode Falkenberg (03.07.2006)
Kråke pekker på vinduer
I det siste har vi våknet midt på natta av at en kråke sitter og pekker som besatt på ulike vinduer i huset. Har også observert to kråker samtidig. Hva kan denne irriterende og besynderlige oppførselen skyldes?
R. (28.06.2006)
Svar:
Denne atferden kan skyldes at de reagerer på sine egne speilbilder. Speilbildene oppfatter de da som inntrengere, og reagerer aggressivt på de.
Frode Falkenberg (29.06.2006)
stille i luften
Så en rovfugl med spisse vinger på størrelse med en spurvehauk i skråningen like ved der trikken går oppover mot ekeberg (like under ekeberg restauranten i oslo). Den sto helt stille i luften før den "duppet" et par meter ned. Dette gjorde den gjentatte ganger. Basert på stedet den ble observert og beskrivelsene mine. Hvilken fugl kan dette ha vært? Jeg mener det må være en falkeart.
T. (28.06.2006)
Svar:
Du har sannsynligvis observert en tårnfalk. De stiller slik du beskriver når de jakter på smågnagere.
Frode Falkenberg (29.06.2006)
svaler som hviler på en rett vegg?
Hei. Bor i en høyblokk i Oslo Vest i 9 etg. ikveld oppdaget jeg en svale som har hengt seg fast i et vindusbrett og det kan se ut om fuglen har tenkt å henge der i natt.Er dette normalt for en svale å henge sånn? Sover den eller er den på jakt etter noen insekter? Jeg synes det er litt skummelt om den skulle komme inn vinduet.
I.W. (22.06.2006)
Svar:
Det høres nesten ut som om du har kommet over hvilende eller sovende tårnseilere. De oppsøker slike plasser om natten for å være i skjul for eventuelle farer, samt at de unngår kulde og dårlig vær. Et bilde av en tårnseiler ser du på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=535.
Frode Falkenberg (23.06.2006)
Gjøk
Hvorfor galer gjøken hele tiden om våren?
N.N (15.06.2006)
Svar:
Gjøken galer fordi den da viser andre gjøker at dette er territoriet dens, og den tiltrekker seg hunner som den kan parre.
Frode Falkenberg (19.06.2006)
fugler
hvorfor blir ikke sjøfugler fjæer våte når fuglene dykker?
H. (07.06.2006)
Svar:
Sjøfuglene steller nøye med fjærdrakten sin og impregnerer fjærene med en olje som de henter fra en kjertel på overgumpen (ved stjertbasis). Det gjør at de ikke blir våte i vannet.
Frode Falkenberg (07.06.2006)
uflyvende fugler
finnes det fugler som ikke kan fly?
M. (07.06.2006)
Svar:
Det er ganske mange representanter fra forskjellige fuglefamilier som ikke kan fly. De mest kjente gruppene er struts, emu, kasuar, kiwi, pingvin og noen rikser.
Frode Falkenberg (07.06.2006)
gråspurv
gikk i 17de mai tog igår, og fikk se noe jeg aldri har sett før, gråspurv mamma som kastet sine nye klekkede unger ut av sitt reir, er dette vanlig hos disse fuglene eller?
J. (18.05.2006)
Svar:
Dette er definitivt en meget uvanlig atferd som jeg ikke kjenner til. Det ble forøvrig nylig publisert en artikkel i fagtidsskriftet IBIS, som omhandlet gråspurvkannibalisme. Da foret moren de andre ungene med en død gråspurvunge.
Frode Falkenberg (26.05.2006)
svarttrost
Har sätt observerat en svarttrost som låg helt stilla på marken i 1 minut sen började den rista på vingarna, vad var det? Näbben var orange är det bara gamla trostar som har det? När får koltrasten barn?
A. (09.05.2006)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en fugl som har vasket av seg parasitter. I godværsdager legger gjerne svarttrosten seg flat på bakken, gjerne et støvete sted, for å drive ut fjærparasitter. Et bilde av en fjellerke som "støvbader" ser du på http://cyberbirding.no/photo/e_alpestris_06.php.
Det er som du sier gamle svarttroster som har orange nebb, og helst hannene. Hunner kan være ganske variable på akkurat det.
Svarttrosten får sine unger fra april til juli, avhengig av hvor man finner de i landet (nord-sør).Frode Falkenberg (26.05.2006)
Fugle mobbing
Hei.
Jeg leste et svar der du fortalte om fugle mobbing. Fugler som samler seg og mobber feks ugler. Har du noen bra linker der jeg kan lese mer om dette?
N.N (02.05.2006)
Svar:
Et bra sted å starte er på RSPB sine nettsider. De er på engelsk, men her finner du mye god informasjon om mobbing: http://www.rspb.org.uk/birds/advice/mobbing/
Frode Falkenberg (26.05.2006)
Rovfugl
Hvor tungt kan egentlig en ørn (havørn) løfte?
C.A. (19.05.2006)
Svar:
Havørnas næringsemner ligger i vektområdet fra 100 gram til opptil 8 kilo. Normalt tar de bytter på under 2,5 kilo.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
Havørn
Hei.
Jeg oppdaget den 17. april en utklekt havørnunge. Dette er vel litt tidlig? Har ikke besøkt reiret etter det før i går (20. Mai). Lå da lenge å beskuet en av de voksne rev biter av et rådyrkje. Tok masse bilder og film. Når jeg kom hjem og fikk studert bildene litt nermere, oppdaget jeg et hvitt egg.. Er det mulighet for at de har lagt et nytt egg når de var så tidlig ute med det første?
O. (21.05.2006)
Svar:
Det er nok tvilsomt. Egget er trolig ubefruktet, og det har blitt liggende i reiret. Skulle en ny havørnunge komme til verden en måned etter den første, så ville den ikke hatt mye å stille opp med mot sin større bror eller søster. Det er sterk konkurranse mellom søskenene i et ørnereir.
Frode Falkenberg (23.05.2006)
fargene
hva betyr fargene som fuglene har, og hva er førskjellen på fargene på hann og hunn fugl,? hvorfor?
T. (28.04.2006)
Svar:
Fuglenes farger fungerer som signaler. Innen en art er det variasjon på hvor sterke fargene på individene er. Noen ganger kan en sterk blåfarge vise at en hann er mer forplantningsdyktig enn en hann med svakere blå farge. Andre kan ha farger som viser dominansforhold mellom individene. Fargene kan også signalisere hvordan helsetilstanden til individet er.
Normalt er hannene sterkest farget hos fuglene. Det er fordi de må signalisere for sine kvaliteter ovenfor både hunner og hanner. Hunnene velger gjerne hann blant annet ut fra fargene, og da er det viktig for hannen å vise seg fram. I tillegg fungerer fargene som advarsler på styrken til hannen, når andre hanner kommer inn på territoriet hans. Hos de få artene der hunnen har sterkest farger, som f.eks. boltit og svømmesnipe, er dette mønsteret motsatt. Hunnene spiller og tiltrekker seg hanner, samtidig som de forsvarer territorier.Frode Falkenberg (16.05.2006)
Sjøfuglen
Hvorfor blir ikke sjøfuglens fjær våte når den dykker?
S. (03.04.2006)
Svar:
Sjøfuglene steller mye med fjærdrakta si for å holde den tørr. De "smører inn" fjærene med en slags olje som de har i en kjertel nederst på ryggen (gumpen), som i sin tur gjør at vann ikke trenger inn til kroppen.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Stokkand reir
Hei
Jeg har funnet flere stokkandreir med egg i.De er oftest plasert på en høyde med god oversikt over vannet. Er det vanlig, eller er det forskjellig reirplasering fra vann til vann?
A. (03.05.2006)
Svar:
Man kan finne stokkandreir på de merkeligste plasser, men plasseringen som du skisserer er nok av den mer vanlige typen.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Bokfink på vinduet
Vi har en bokfink som om igjen og om igjen flyr på vinduet og dytter eller kakker. Hva kan årsaken være til det. Kan det være speilbildet som oppfattes som en rival?
J.H. (04.05.2006)
Svar:
Det stemmer! Se forøvrig svaret jeg ga på tilsvarende oppførsel hos blåmeis: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=1712
Frode Falkenberg (12.05.2006)
fugler
hvorfor kan fugler fly???
N.N (09.05.2006)
Svar:
Det er en tilpasning som evolusjonært har gjort at fuglene regnes som en av de mest suksessrike dyregruppene i verden. De har kolonisert stort sett hver avkrok på kloden, og utviklet egenskaper som passer de miljøene de lever i. Flygingen er viktig for bl.a. næringssøk, forflytninger mellom vinter- og sommerkvarter, kurtise, predatorvern osv.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
stokkand
Vi holder på med en eksamensoppgave. Jeg lurer på når stokkender pleier å legge egg. Vi ahr funnet mye info om stokkanden, men ikke når den legger egg.
K. (12.05.2006)
Svar:
I Sør-Norge legger stokkanda eggene sine i april, men det forekommer at de starter allerede i mars. Lenger nord i landet er mai den store måneden for egglegging. Det hender også at de kan legge egg i juni, men da dreier det seg for det meste om hunner som har mistet sitt første kull.
Frode Falkenberg (12.05.2006)