Hopp til hovedinnhold

Fuglekasser - hvilke arter?

Andefugler

Kvinand © Frode Falkenberg

I Norge har vi tre andearter som hekker i hullrom. Det er kvinand, laksand og den mer sjeldne lappfiskanda. Man finner kvinanda og laksanda hekkende over det meste av Norge bortsett fra på Vestlandet, mens lappfiskanda bare hekker i Finnmark. Som hos småfuglene er det mindre tilgjengelige reirhull enn hva som trengs. Kvinanda kan hekke langt fra vann, men foretrekker å ha reirhullet i nærheten av ferskvann for å slippe å ta med ungene på en farefull ferd på bakken for å nå vann etter klekking.

Endene rekognoserer mulige hekkeplasser allerede høsten før hekkesesongen. Det er derfor viktig at man henger opp kassene lenge før våren kommer. Endene bygger ikke reir, så legg gjerne litt flis eller lignenede i bunnen av kassa. Om du har fått ei and i kassa di, vil du merke at det er mye dun i den. Det er fordi hunnene napper ut dun fra brystet sitt som de bruker til å dekke over eggene når de selv er ute for å spise eller vaske seg. Alle tre artene legger fra sju til ti egg som ruges i godt og vel en måned. Ungene klekkes omtrent samtidig, og de forlater kassen relativt raskt. Noen ganger kan man finne egg fra flere arter i samme kasse. Det er fordi det er stor konkurranse om hullrommene, og noen hunner dumper egg hos andre, eller rett og slett blir jaget bort før de får fullført hekkinga.


Tårnfalk

Tårnfalken hekker naturlig både i fjellvegger og i trær. Henger man opp en spesielt tilpasset kasse høyt på et tre i egnet habitat, så kan man fort få besøk av denne trivelige falken. På Østlandet har man gode erfaringer med kasser til tårnfalk. Det er nok størst potensiale for å få de til å hekke når det er gode forekomster av smågnagere. Tårnfalken er en musespesialist, men kan også ta småfugler og krypdyr.

Er tilgangen på mat god kan tårnfalken legge opptil seks brune egg. I dårlige år hender det at de bare legger tre. Mens hunnen stort sett tar seg av all ruging mater hannen henne på reiret. I løpet av en liten måned er eggene klekket. Da jakter begge foreldrene etter mat til ungene, som forlater reiret etter en måned til. De holder seg ofte på hekkeplassen lengre, og benytter gjerne reiret eller kassen som oppholdsted om nettene.


Ugler

Perleugl i gammelt svartspetthull © Frode Falkenberg

De fem ugleartene slagugle, perleugle, haukugle, kattugle og spurveugle hekker villig i fuglekasser. Haukugle og perleugle får man helst til å hekke når det er god forekomst av smågnagere. De to kan faktisk unnlate å gå til hekking om smågnagerne er fraværende. Kattugla er den mest urbane av artene, og fuglekasser i parker og skogholt i byer tas gjerne i bruk. Spurveugla er ikke stort større enn en spurv, og liker fuglekasser på størrelse med stærkasser. Slagugla er den største av disse fem artene. Den er meget sjelden i Norge, og finnes kun i indre deler av Østlandet mot svenskegrensa.

Generelt er uglene glade i å ha litt åpent lende i forbindelse med hekkeplassen. Skogkanter mot myr, hogstflater o.l. synes å være gode. Ingen av uglene bygger reir, så legg litt sagflis i bunnen av kassa. Uglene er tidlige hekkere, og allerede i mars ligger mange på egg. Det er stor variasjon i antall egg som legges, noe som står i sammenheng med næringstilgangen. Eggene ruges i en måned før ungene klekkes, og de hopper ut av kassa en måned etter det igjen. Kattugleungene stikker noen ganger ut av kassa før de er flygedyktige også. de er gode klatrere, og holder seg i foreldrenes territorium fram til de selv kan fly og jakte på egen hånd. Husk at en ikke flygedyktig kattugle på en kvist ikke nødvendigvis er forlatt - la den sitte der den sitter!

Ugler kan være meget aggressive når uvedkommende kommer nær reiret. Så vær klar over at du fort kan få en hissig mor eller far på nakken når du sjekker innholdet av kassen din. Selv spurveugla kan gi deg en meget ubehagelig opplevelse om den lar deg hilse på de små sylkvasse klørne sine.


Skogdue

I løpet av mars kommer skogduene tilbake til hekkeplassene etter å ha overvintret i Sør-Europa. Hos oss finnes de vanligst på Østlandet, og arten må regnes som en sjelden hekkefugl andre plasser i landet. En relativt stor kasse hengt opp i løvskog nær kulturmark kan fort gi resultater. Men husk at skogdua er en meget sky art som man ikke må forstyrre tidlig i hekkesesongen. Observer kassen på avstand om du mistenker at du har fått besøk.

Skogdua legger flere kull i løpet av en sesong. Hvert kull inneholder to-tre hvite egg som ruges i minst 16 dager. Ungene er klare for den store verden etter tre-fire uker i kassa.


Kaie

© Frode Falkenberg

Vår eneste hullrugende kråkefugl er kaia, som stort sett er å finne på Østlandet og i Trøndelag i hekketiden. De hekker gjerne i kolonier, så det er ingenting i veien for å henge opp flere kasser nært hverandre.

Kaia lager et sparsomt reir av kvister og leire, så det kan være en god idé å legge litt spon i bunnen av kassa. Minst fire blågrå egg med mørkere flekker legges i slutten av april, og ruges i nærmere tre uker. Ungene flyger ut rundt fire uker etter klekking.