Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 12 808 til 12 832 av totalt 12 844 spørsmål


#Diverse

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)


#Diverse

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)


#Diverse

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)


#Diverse

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)


#Diverse

Hortulan

Hvor kommer dette rare navnet fra? Betyr det noe spesielt?

N.N (21.03.2006)

Hortulan kommer av det latinske navnet hortulana, som betyr "som lever i hager".

Frode Falkenberg (21.03.2006)


#Diverse

Rødstrupe i låven!

Jeg har siden 25.12. så å si daglig observert en rødstrupe inne i en låve hvor vi har ca.80 kuer. Det er mye gråspurv i låven året rundt, og om sommeren hekker 5-10 låvesvalepar på låven. Jeg lurer på om rødstrupa kommer seg ut, uten hjelp. Igår hørte jeg den sang litt inne i låven. Jeg er litt bekymret for at rødstrupa ikke kommer seg ut, uten hjelp. Jeg har sett rødstrupa i fjøset både om morgenen og om kvelden. Også om dagen (men er ikke mye i fjøset om dagen) Håper dere vet!

O.J. (21.03.2006)

Om du ser den bare om morgenen og kvelden kan det jo tyde på at den bare overnatter der inne. Jeg antar det er varmere på låven enn ute, så den har det sikkert fint. Jeg tror nok den klarer å finne ut av utgangen uten at du foretar deg noe spesielt.

Frode Falkenberg (21.03.2006)


#Diverse

Småfugler

Jeg syntes at småfugler som spurv og dompapp er veldig små, men ser ut til å tåle mye. Hvor mye vier de, og hvordan blir de så hardføre.

T.R.H. (08.03.2006)

Dompap og gråspurv er ganske robuste arter som du sier. Mange dør likevel i løpet av vinteren, som er den vanskeligste perioden å komme seg gjennom for fuglene i Norge. Både dompap og gråspurv veier rundt 30 gram.

Frode Falkenberg (21.03.2006)


#Diverse

Bruk av Fuglelyder fra Cd

Jeg er lærer ved Solhøy skole og elev ved Norsk Nettskole. Jeg skal lage et multimedia-program for Internett beregna på skolebruk, og vurderer en side med info om fugler i kystmiljøet. Ønsker å knytte bilder, fuglelyder samt informasjon om artene til sidene. Kjenner dere til mulighet for å benytte lydspor fra Cd med fuglelyder? Ev hvem man skal kontakte for tillatelse?

Ø.K. (01.03.2006)

Prøv Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/

Frode Falkenberg (20.03.2006)


#Diverse

Fugler

I hvilket land i verden finnes det mest fugler??????????

S. (10.03.2006)

Trolig er det Ecuador i Sør-Amerika, som med Galapagosøyene har over 1500 observerte arter. Venezuela, som også har en meget god fuglediversitet, har rundt 1350 påviste fuglearter.

Frode Falkenberg (20.03.2006)


#Diverse

lavskrika

5. klasse ved Tokke skule kan godt tenke seg å forske litt på lavskrika. Vi har lavskrike i vårt distrikt, og synest denne kråkefuglen er ein svært spanande fugl, omgitt av mykje mystikk og overtru. Vi har minst 2 lokale klengenamn her: Hudskolapp og Heibølapp. Er det slik at denne fuglen har spesielt mange namn, avhengig av kor i landet vi er?

G. (04.03.2006)

Lavskrika har mange lokallnavn. Jeg ramser opp noen av de som står i "Norges Fugler" (Haftorn 1971): Lavkjokse og raudskrikje (Østlandet), raudskjørt, røfure og rausjøve (Oppland), raudskjurte og radskjær (Hedmark), tolleskrikja og skogasjor (Vestlandet), rauskjor, raudkjuks, trollkjoks og tellkjeks (Trøndelag), samt kjøttskrike (Hedmark).

Frode Falkenberg (20.03.2006)


#Diverse

Forfrossen kattugleunge

Faren min fant for snart en uke siden (beg. av mars) en forfrossen ugle i Frognerparken. Den hadde isklumper på føttene, og klarte ikke bevege seg. Han tok den med hjem, og da isklumpenne tinte, fant han rester av en trost i klørne. Vi var usikre på hva slags ugle det var, men den har brune øyne, og er sikkert 20 cm høy. Tipper derfor kattugle. Den har masse dun, så tydeligvis en unge. Foreløpig er den innendørs, og blir matet med rå kylling. Den kan nok ikke fly, for ble sittende i fire timer da faren min tok den utendørs for å seom den ville avgårde. Hva er det best å gjøre? Ta den med tilbake der den ble funnet og håpe moren tar seg av den igjen? Eller fore den opp og vente til den er klar til å fly selv?

S. (13.03.2006)

Dette er ganske sikkert en kattugle, men jeg tror ikke det er en unge. Trolig er det en ungfugl født i fjor. De siste ukene har disse årsungene av kattugle hatt store problemer, og de har sultet ihjel i større mengder. Denne fuglen er sannsynligvis så svekket at den ikke har klart å fly avsted. Den må nok fores noen uker før den er i stand til å klare seg på egen hånd. Ta gjerne kontakt med fuglefolk i Oslo for å få hjelp. Ugla spiser rent kjøtt, men trenger gjerne hele byttedyr med hår og fjær for å kunne gulpe opp gulpeboller med ufordøyde rester i blant.

Roar Solheim (13.03.2006)


#Diverse

Fugelvennen

Hva handler det nye fuglevennen-bladet om, og når kommer det ut?

B.I. (08.03.2006)

Bladet Fuglevennen er et tilbud til alle som er opptatt av opplevelser med fugl i nærmiljøet, fugleforing og fuglekasser. Bladet kommer ut (foreløpig) med to nummer per år (vår og høst). Det gir tips om hva du kan gjøre for å oppleve fuglene, har med spørsmål og svar, og lesernes egne opplevelser (blant annet).

Roar Solheim (09.03.2006)


#Diverse

Hegre

Hvordan lokker men en hegre nærmere???

A. (05.03.2006)

Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret. Hegrer spiser mest fisk, så den beste måten å komme nær en gråhegre på, er å sitte stille i et kamuflasjetelt nær vannkanten der du tidligere har sett hegrer stå og fiske. Deretter trengs det MYE tolmodighet, men til slutt vil en hegre kunne lande nær deg!

Roar Solheim (08.03.2006)


#Diverse

Låvesvalereir

Hei! Vi har ca.10-15 låvesvalereir på låven. Det har bodd låvesvaler der i lang tid. Jeg lurer på om låvesvalene foretrekker å bygge nye reir istedenfor å bygge på/ bruke gamle reir på nytt... Kunne greid å dytte ned noen av reirene, men lurer på om det er bra for hekkebestanden. Fuglene får ofte 2 kull.

O.J.M. (19.02.2006)

Normalt bygger låvesvalene nytt reir hvert år, men de kan i noen tilfeller også bygge på årsgamle reir. Det mest avgjørende er selve plasseringen. Finner de en god plass for å plassere reiret, vil de gjerne benytte det flere år. Det har ingenting å si for hekkesuksessen om du fjerner gamle reir.

Frode Falkenberg (28.02.2006)


#Diverse

gråspurv

Lurer på hvor det er blitt av gråspurvene.I alle år har vi matet dem gjennom hele vinteren, og det har vært store flokker hele tiden. Nå er det faktisk ikke en eneste gråspurv å se lenger, til og med på radioen har de vært etterlyst av folk som synes dette er rart.De forsvant rundt den tiden det ble varslet orkan (som ikke kom), men det var en kort kuldeperiode akkurat da.Takker for svar.

E.F. (24.02.2006)

Gråspurven har nok dessverre forsvunnet fra en del lokaliteter i Norge i løpet av de siste ti åra. Grunnen til det kan være litt forskjellig, men faktorer som dårlig næringstilgang, innavl og lite tilgjengelige hekkeplasser er trolig alle medvirkende årsaker. Heldigvis synes situasjonen å være bedre i Norge enn f.eks. i England. Spesielle værfenomen som du nevner kan gjøre at spurvene forflytter seg litt, men ikke mye...

Frode Falkenberg (28.02.2006)


#Diverse

Tatoo

Hej
Mitt namn är Bertil Karlsson och bor utanför Malmö Sverige. Min fråga är: Jag såg tv program förra året om en fågel som lever på en ö som jag uppfattade låg i Sydamerika men är inte riktigt säker. Fågelns levnadsvillkor var mycket hårda. När där inte var mat på ön flög fågeln över till fastlandet och stal mat. Även de ornitologer som studerade fågeln råkade ut för fågelns vilda framfart (fågeln öppnade deras ryggsäckar och tält för att komma åt mat om de inte var ordentligt stängda). Fågelns huvud såg ut som om han var ute för att hitta på hyss och liknade en uppkäftig gangster (full i fan). De yngre fåglarna levde tillsammans och det var bara den absolut den starkaste som överlevde.

B.K. (27.02.2006)

Jeg er litt usikker på hvilken art du tenker på, men det kan høres ut som om det er en Striated Caracara (også kalt Johnny Rook). Det er en opportunistisk fugleart som lever på Falklandsøyene. Tidligere var det skuddpremier på denne arten, men den er nå så sjelden at den er totalfredet.

Frode Falkenberg (28.02.2006)


#Diverse

Gulspurven

Kan du si litt fakta om gulspurven?

A.K. (20.02.2006)

Et bilde og litt informasjon om gulspurven finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=537

Frode Falkenberg (27.02.2006)


#Diverse

Fugler

Hei! Hvilke fugler har vi i Norge om vinteren?

N.N (15.02.2006)

Foruten de artene som finner mat i og ved vann, samt kråkefugler, rovfugler og ugler, er det for det meste fugler som klarer seg på vegetabilsk føde.

Frode Falkenberg (27.02.2006)


#Diverse

emu!!!!

hva er emu?

V. (21.02.2006)

Emu er en australsk strutsefugl, grålig i farge. I tilleg finnes hjelmkasuar i Australia, en annen strutsefugl som ikke kan fly.

Roar Solheim (22.02.2006)


#Diverse

Ihärdig stenknäck

Flyttat till hus 1 december 2005 och varje dag sitter en stenknäck I en buske utanför arbetsrummet och kikar in. Han gör hundratals försök per dag att ta sig in och flyger med näbben före, in I rutan, bonk, bonk...... Orhört störande.... Och fågelkraken borde vid det här laget ha massiva hjärnskador.....

Har försökt att skrämma bort honom men han är inte det minska rädd utan kommer strax tillbaka....

Hur blir jag av med honom?

A. (21.02.2006)

Dette hørtes ikke lett ut, for kjernebiteren (stenknäck på svensk) er vanligvis sky fugler. Forsøk med en spurvehauksilhuett (plastdekal - fås kjøpt bl.a. hos Natur og Fritid, Lista) på vinduet, kanskje det kan skremme vekk fuglen.

Roar Solheim (21.02.2006)


#Diverse

GIFTIG

Hva er det giftigeste dyret i hele verden?????????????????????

S. (08.02.2006)

Dette var ikke akkurat et fuglespørsmål... Uansett, pilfrosker (poison arrow frog) regnes for å ha den mest giftige giften (for mennesker) av alle dyr. Kun to mikrogram er nok til å ta livet av et voksent menneske.

Frode Falkenberg (08.02.2006)


#Diverse

Blodårer

Lurer på om er det blodårer i nebbet til ender?

N.N (21.01.2006)

Blodårer mangler i selve nebbstrukturen, men det er flere årer i de mykere indre dele av nebbet.

Frode Falkenberg (08.02.2006)


#Diverse

hørselen

kan du fortelle meg om hørselen til fugler, hvordan de hører, eller gi meg en link til en bra side om hørselen til fuglene.

Hilsen Meg

H. (17.01.2006)

En god side som omhandler fuglenes ører og hørsel finner du her: http://www.earthlife.net/birds/hearing.html. Siden er riktignok på engelsk.

Frode Falkenberg (08.02.2006)


#Diverse

Fuglesang

Går det an og ta opp fuglelyder med diktafon?Også bruke fuglelyden til å lokke fugler????????????????

S. (04.02.2006)

Man trenger ikke veldig avansert eller spesielt godt utstyr for å ta opp og spille av fuglelyder. Det burde gå greit å gjøre det du skriver. Vær varsom om du gjør dette i forbindelse med hekkende fugler. De må ikke forstyrres i sin hektiske hverdag.

Frode Falkenberg (07.02.2006)


#Diverse

Nemningsproblem

Hei! Eg har alltid lurt på kva som ligg bak førstelekkane i nemningane enkelt-, dobbelt- og kvartbekkasin. Særleg forvirrande er det at ein på svensk nyttar nemninga "dobbeltbekkasin" om det som på norsk vert kalla "enkeltbekkasin" (gallinago gallinago). Kan du forklare dette "mysteriet"?

Å.I. (01.02.2006)

Disse navnene spiller på fuglenes størrelse og vekt. De svenske navnene er dvärgbeckasin, enkelbeckasin og dubbelbeckasin. Jeg tok kontakt med Gunnar Kjeilen som samler på gammel fuglelitteratur. Han grov godt i bokarkivet sitt, og fant fram til forfatter og ornitolog Hans Eiler Støren Bahr (1821-1901) sine beskrivelser i Aves regionis Stavangriensis, Stavanger Omegns Fugle. Der står dette om dobbeltbekkasinen: "Den er dobbelt så fed som enkeltbekkasinen. Om høsten er den meget fed og tung. Vore jægere kjenner den under navnet tredækker (som forøvrig er det danske navnet på dobbeltbekkasin i dag)". Da er det nærliggende å tro at kvartbekkasinen er under det halve av en enkeltbekkasin, mens den enkle er halvparten av den doble. Logisk?

Frode Falkenberg (06.02.2006)

««første 12 808 - 12 832 av 12 844 siste»»