Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerking og merkede fugler / spor og sportegn / diverse

Viser 5 623 til 5 647 av totalt 5 650 spørsmål


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Spurveugle

Hei! I dag når jeg var ute og gikk en tur i skogen så jeg en spurveugle. Den jaktet på en gjerdesmett. Etter en stund så jeg at den fløy, og så inn i et hull i et tre. Den fløy så et stykke ifra, for så å fly tilbake og se inn i hullet. Så fløy den litt ifra igjen, og etter ca 3 min fløy den inn i hullet. Den kom ganske raskt ut igjen. Det jeg lurer på er om det kan være at den hekker der? Vil gå tilbake imorgen eller iover imorgen og se om jeg ser den på samme plass.

O.J.M. (23.02.2006)

Hullet den fløy inn i kan i og for seg være en hekkeplass, men trolig er det en lagringsplass for byttedyr. Spurveugla kan legge opp store lagre om mattilgangen er bra.

Frode Falkenberg (20.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Kråsen & Kro

Fungere kråsen akkurat som menneskets magesekk? Hvis ikke, hvordan fungerer den? Og kroa, har den kun som oppgave å lagre på litt mat? Hvorfor skal den det?

C. (08.03.2006)

Når fugl spiser, kan de ikke holde like mye utkikk etter rovdyr eller rovfugler på jakt, derfor forsøker fuglene å plukke i seg maten raskt, og deretter å sitte i ro og fordøye maten. Første samlings"sted" er kroposen nederst på halsen. Derfra kan maten slippes inn i kråsen, en kraftig muskelmage som maler opp maten før den går videre til tarmene (omtrent samme funksjon som hos oss, men vi spiser ikke småstein for å hjelpe til med å male opp maten!).

Roar Solheim (09.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

RAVN/HAUK

KAN HØNSEHAUKEN TA RAVN?

A.E. (02.03.2006)

Ja, det kan den, men det er neppe særlig vanlig. Ravnen er en kraftig fugl med et svært kraftig nebb, og en hønsehauk kan lett bli skadet under forsøk på å ta en ravn. Kråker og skjærer havner oftere på hønsehaukens matliste. Når den mindre spurvehauken forsøker seg på å ta skjærer, ender det ikke sjelden med at skjæra dreper hauken!

Roar Solheim (08.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Dompapp og bokfink

Hvor blir det av dompappen om sommeren? Jeg ser den ikke i Norge så det betyr vel at den reiser sin vei? På ferie eller no? Ser den mye om vinteren men når det blir varmt fordufter den på en måte, eller skifter den farge sånn som andre dyr? Men hvilke andre land finner man dompappen? Regner med at jeg ikke kan finne den i spania, for der er det vel for varmt? Og hvorfor har bokfinken fått akuratt det navnet?? Kan ikke si jeg ser at de har en boklignende fasong eller noe. Setter stor pris på svar.

H. (04.03.2006)

Dompapene ER her også om sommeren, men da er de gjerne mye mer stillferdige. De hekker oftest i barskog, og gjemmer reiret inne i f. eks. en tett granbusk. Slike endringer i fuglenes oppførsel til ulike årstider betyr at dine sjanser til å se dem endres gjennom året - og ikke nødvendigvis at fuglene forsvinner. Dette er viktig å huske når en skal forsøke å tolke det en observerer i naturen.

Roar Solheim (08.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Hegre

Hva spiser hegren?????

N.N (05.03.2006)

Gråhegrene som hekker i Norge jakter i vannkanten. De tar først og fremst fisk, men også frosk og andre vannkryp. Dersom f. eks. en vannspissmus skulle svømme forbi, tror jeg nok den ligger tynt an dersom den svømmer innen rekkevidde av hegras nebb!

Roar Solheim (08.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Spurveugle

Hei.
En spurveugle kræsjet i vinduet mitt, den fløy videre, etter at jeg hadde løftet den opp av snøen, men den fikk en hærskar av sinte småfugl etter seg. Hvorfor ble jakten snudd på hodet? Og vil den lille ugla komme ut av det med livet i behold?

M.Ø. (06.03.2006)

Du har bevitnet et klassisk forhold som kalles mobbing. Når fugl oppdager en rovfugl eller ugle (eller et rovpattedyr som en katt), varsler de og angriper rovdyret for å forsøke å skremme det vekk. Dette er også et signal til rovdyret om at det er oppdaget og ikke lenger har overraskelsesmomentet til et angrep på sin side. I ekstreme fall kan kråker og skjærer ta livbet av f. eks. svekkede ugler under slike mobbeseanser. Spurveugla vil jeg likevel anta klarte seg godt, for meiser er sjeldent SÅ nærgående. Hvis ugla fikk seg en lett hjernerystelse, kan det ha gjort småfuglene ekstra ivrige til å mobbe den svekkede ugla.

Roar Solheim (07.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Spørsmål:

Finnest det nokon god hugseregel på kva fuglar som er trekkfuglar utan å kjenne alle artane på pugg?
Kvifor skal ikke fuglar ha salt i maten?

N.N (01.03.2006)

Fugler som lever kun av insekter er trekkfugler, mens mange frøspisende arter er standfugler. Overskudd av salt i maten er ikke optimalt, da fuglene må søke ekstra vanninntak.

Frode Falkenberg (04.03.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

UGLEHØRSEL/UGLESYN

KVA UGLEART HØYRER BEST?
KVA UGLEART SER BEST?

H.O.T. (13.02.2006)

Dette spørsmålet finnes det ikke svar på, for ingen har målt ugleartene opp mot hverandre. Men vi kan i alle fall si at perleugle og lappugle har ekstremt god hørsel (lappugla hører mus som beveger seg under snøen). Kattugla kan se midt på natta, godt nok til å fly mellom greinene inne i en skog, og snøugla kan se en mus på mer enn 1 km hold!

Roar Solheim (13.02.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Afrikansk spurvefugl

Jeg søger navnet på en afrikansk spurvefugl hvis unger Astrilden opfostrer.

P.D. (24.01.2006)

Det finnes noen finkearter som har spesialisert seg på å være reirparasitter på astrilder. Jeg kjenner ikke det norske navnet, men på engelsk heter de Whydah (slekt Vidua på latin). I motsetning til gjøken, som er vår eneste eksklusive reirparasitt, vokser fosterbarna opp sammen med vertenes barn.

Frode Falkenberg (08.02.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Fugler i stormen

Må fuglene ha mat hver dag for å overleve, eller kan det gå flere dager uten at de spiser. Tenker på det dårlig været som har vert i det siste. Er jo så vidt det går ann å gå ut, kan ikke være lett for fuglene å finne mat under slike forhold, minusgrader og kald vind.

S. (20.01.2006)

Små fugler trenger mat hver dag, mens store fugler kan klare seg uten mat i kortere perioder (f.eks. gribber). Hvordan fugler takler strenge værforhold er avgjørende for deres overlevelse. De minste fuglene er mest utsatt, og de har også en relativt stor dødelighet om vinteren.

Frode Falkenberg (08.02.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

hvor lenge er kråker i reiret?

Hjelp!! kråker har bygd reir utenfor soveroms vinduet mitt! De er utrolig bråkete og det er umulig å sove. Hvor lenge kommer de til å være der?

A. (07.02.2006)

Det var ganske tidlig reirbygging. Uansett, kråka ligger 16-18 døgn på egga sine, mens ungene er omtrent en måned i reiret før de flyger ut.

Frode Falkenberg (07.02.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Nytt nummer av fuglevennen m.m.

Hei! Lurer litt på når neste nummer av fuglevenne kommer ut og hva som blir temaet (har nettop blitt medlem). En annen ting jeg lurer på er om meiser (blå, kjøtt og kanskje s.v.fluesnapper) kan bli forstyrret av gressklipping i hekketiden. Klipper gresset ca. hver eller annhver uke og har tenkt til å henge opp kasser i år. Har det noe å si?

O.J.M. (02.02.2006)

Vårnummeret av Fuglevennen kommer omkring mars-april, endelig dato er ikke fastsatt. Ett av temaene i vårnummeret er svaler, men det blir også fuglekassestoff. Du behøver ikke å være redd for fuglene som hekker i kassene i hagen, selv om du klipper gresset. Vanligvis vil en rugende fugl bli liggende inne i kassa mens en gressklipper er i aktivitet. Dersom den føler seg skremt og flyr ut, så kommer den tilbake straks gressklippingen er avsluttet. Det er mer betenkelig å åpne en fuglekasse hvor kjøttmeis ligger på egg tidlig i rugetiden - da kan fuglen sky reiret og oppgi eggene.

Roar Solheim (03.02.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Svane

Vi bor i Danmark og oppserverte en svane i et boligområde her om dagen. Den hadde sittet på omtrent samme sted fra dagen før. Det er et vann like ved, men det er helt igjenfrosset nå. Som vi leste spiser den vanligvis sjøgress fra bunnen, men det kan den jo ikke nå.. Har den nok mat til å overleve resten av vinteren? Hva spiser den i tilfelle? Er det noe vi kan mate den med? Den virker også veldig tam!

M. (24.01.2006)

Svaner har i stadig økende grad begynt å gå inn på jorder med vegetasjon for å beite, både sommer og vinter. Den svanen du har sett, kan godt finne mat på jordet. Men dersom det fryser og/eller snør til, må den trekke ut mot kysten hvor det er åpent vann, ellers vil den sulte ihjel.

Roar Solheim (25.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Jakter havørn på ryper.

Jeg har sett havørnpar fly over rypeterreng i en flellskråning å utstøte skrikelyder, så nu lurer jeg på om havørn jakter bevisst på rype/hare på denne måten.
Stedet er en øy i Karlsøy kommune i Troms fylke og er tilholdsted for flere hekkende havørnpar.

F. (10.01.2006)

Så vidt jeg kjenner til, finnes det ingen dokumentasjon på at havørn aktivt jakter harer eller ryper (sistnevnte er kanskje for raske for havørnene, som vanligvis driver en utmattelsesjakt på fugl som må dykke ned i vann). Men det behøver ikke å utelukke at enkelte individer har funnet en teknikk for f. eks. å skremme opp og forsøke å ta harer, kanskje spesielt dersom andre byttedyr er vanskelige å finne i en periode av året. Men dte er absolutt ikke forventede bytetdyr eller jaktmetode for havørn.

Roar Solheim (23.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

dyreekskrement

kvifor ser ekskrementene forskjellige ut?

I.B. (20.01.2006)

Interessant og uvanlig spørsmål! For det første spiser dyr ulike ting, derfor blir restene i eksrementene forskjellige. Dette gir ulik farge og innhold. Dyrets størrelse og tarmdiameter avgjør størrelsen på lorten. Men hvorfor mange hjortedyr produserer små, runde lorter er det ikke enkelt å gi svar på! Dyr som spiser insekter får lort med masse insektskall (f. eks. svartspett og flaggermus), mens planteetere får fiberrik lort (se på en hestelort). Kjøttspisere får ofte en seig, leireaktig klissete lort. Hvis de spiser hele byttedyr, kan lorten bestå av mye hår og beinbiter.

Roar Solheim (23.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

kan fugler knulle??

jeg lurer på om fugler kan ha sex...

N.N (18.01.2006)

Fugler må nødvendigvis parre seg for å kunne legge befruktede egg! De fleste fugler har ikke penis slik pattedyr har, men de kan delvis strekke ut kloakkåpningen slik at hannen og hunnens kloakkåpning møtes. Hos ender og gjess har hannfuglene et utkrengbart organ (ikke ulikt pattedyrenes penis) som overfører spermiene inn i hunnens kloakk. Strutser har også et tydelig utkrengbart organ (etter TV-film av parrende struts å bedømme). Hva fugler føler eller opplever under selve parringen er det derimot umulig å vite noe sikkert om!

Frode Falkenberg og Roar Solheim (18.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Svarttrost

Er svarttrosten en trekkfugl? så en her om dagen... trodde de var trekkfugler...Men hvorfor var den der? Den sppiste på fuglebrettet vårt.

I. (10.01.2006)

Joda, svarttrosten er en trekkfugl. Svarttrostene som er hos oss om sommeren trekker for det meste ut av landet om vinteren, til land som England, Nederland og Danmark. Fugler fra det nordligste Norge og øst for (Russland, Finland osv.) oss trekker vest og sørvestover om høsten. Det er trolig slike fugler som overvintrer i Norge. På Vestlandet er svarttrosten en relativt vanlig art om vinteren, mens den blir mer fåtallig på Østlandet og nordover. Langs kysten er det trolig lokale fugler som forsøker å overvintre. Under milde og snøfattige vintre forsøker flere svarttroster å overvintre.

Frode Falkenberg (16.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Struts

Jeg har noen spørsmål angående strutsen i vill tilstand. Hvor gammel kan den bli? Når har den paringstid? Lager den reir? Er den farlig å møte for mennesker? Er det noen sider på internett jeg kan finne ut mer? På forhånd takk.

S. (05.01.2006)

Strutser blir normalt 20 til 30 år i vill tilstand. Hekkesesongen varierer i forhold til fuktighet og geografi. På de øst-afrikanske slettene legger de egg i perioden fra juni til oktober, med en topp i august. I Sør-Afrika legges egga litt vilkårlig i perioden fra februar til november, mens de nord i Kenya helst legger egg i løpet av årets tre første måneder. Strutsen sparker meget hardt for å forsvare seg, så den er definitivt farlig for mennesker ved nærkontakt.

Frode Falkenberg (10.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Latterduer

Hei.Vi har 2 latterduer i bur.De legger ofte egg,men det blir aldri unger av eggene.Duene er ca. 2 år gamle.Kan det være at de er litt for unge? Eller kan det være at det er 2 hunnfugler?

N.N (05.01.2006)

For det første: Har du sett om de parrer seg? Hvis de ikke gjør det, kan det jo være to hunnfugler. Hunnfugler kan meget godt legge egg selv om de ikke er parret, men da er eggene ubefruktet og kan ikke gi avkom (dette skjer hos de fleste tamhøns).

Roar Solheim (06.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Fugleforsvinning

Hei. Jeg bor i indre Troms, og har et fuglebrett hvor jeg legger ut solsikkefrø (som jeg kjøper i dagligveren). Jeg har hatt godt besøk av kjøttmeis og dompapp på dette brettet, men for ca to uker siden forsvant fuglene gradvis, og den siste uka har det nesten ikke vært fugler der i det hele tatt. I dag oppdaget jeg en kjøttmeis på brettet. Den var oppblåst, rund som en tennisball og satt stille rett utenfor vinduet utenå gjøre tegn til å flyve, (selv om det var en del skarpe lydet og bråe bevegelser fra innsiden. Mine to små gutter ville bivåne det hele). Etter en kort stund hoppet den av brettet. Jeg så ikke at den fløy, men fant den heller ikke under brettet da jeg gikk ned for å se (brettet står høyt på huset). Kan denne fuglen ha vært syk? Det er ikke veldig kaldt, så den skulle ikke behøve å "reise" fjærene av den grunn. Kan det være sykdom som har gjort at alle fuglene har forsvunnet? Evt, har du noen forslag?

N.B.F. (28.12.2005)

Det du har observert kan ha mange ulike forklaringer, så ett enkelt svar kan ikke gis. Selv om f. eks. meiser finner mat på et forbrett, så trekker fugler videre om høsten/vinteren, og nye kommer til. Derfor kan det plutselig bli opphold i forekomsten. Fuglene kan tidvis holde seg vekk dersom forplassen får besøk av spurvehauk, spurveugle el. lignende, eller fuglene kan ha funnet andre matkilder som byr på mer effektiv mat (mer energi per tidsbruk i forhold til innsatsen som kreves for å få i seg maten).

Roar Solheim (06.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Svane i Lærdalselva.

Hei!
Observerte ein svane i Lærdalselva i dag. Er det ein sangsvane? Den var åleine. Stemmer det at viss den er åleine så har han mista maken sin og vil aldri finne seg ein ny?
Kan det vere den samme svanen som blei observert i fjor vinter?

Mona

M. (05.01.2006)

Sannsynligvis har du sett en sangsvane. Var den hvit, eller var den noe grå? Hvis den var helt hvit er den voksen, og da kan det være en fugl som har mistet maken sin. Men de forsøker nok å finne seg en ny make - ingen viltlevende dyr velger å leve makeløse resten av livet hvis de kan finne seg en ny make og få flere unger!

Roar Solheim (06.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Svanene i Austmarka

Jeg har hytte ved et vassdrag i Austmarka, tett inntil svenskegrensen. Iblant er det noen svaner på vannet, også i februar. Hvor holder de egentlig hus om vinteren?

A.M.R.A. (04.01.2006)

Sannsynligvis er det sangsvaner du har sett (Kan du se om de har gule nebb med sort markering?). De oppholder seg der det er åpent vann om vinteren, slik at de kan nå ned med hodet til vegetasjon på bunnen. I store, stilleflytende elver samles ofte konsentrasjoner av sangsvaner (bl.a. Vorma syd for Minnesund, Mjøsa), og gjerne også ved utløp av store elver. Hvis disse stedene fryser til, flyr svanene mot kysten.

Roar Solheim (06.01.2006)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Kasse til rødstrupe

Hekker rødstrupe i fuglekasser? var en som fortalte meg om
rødstrupen var vanlig i kasser i England. Er det noen som har prøvd dette i Norge?

N.N (18.12.2005)

Rødstrupe KAN hekke i kasser, men her i Norge er det svært uvanlig, og ingen har forsøkt å spesiallage kasser for rødstrupe. Vanlig reirplass er på bakken, innunder en gresstue eller godt skjult i vegetasjonen.

Roar Solheim (19.12.2005)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

Svalene - Forsvinner de?

Svalebestanden i norge har minket de siste tiårene, hva er grunnen til dette? jeg har et prosjekt på skolen om dette skjønner du. å jeg synes det er ganske interresant. å kan du fortelle meg litt om låvesvalene? det hadde vært fint å fått svar på disse spørsmålene.. mvh Linn

L. (16.12.2005)

Det hekker tre svalearter i Norge: taksvale, låvesvale og sandsvale. Alle er trekkfugler som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Nedgang i bestander kan derfor skyldes forhold i Afrika såvel som i Norge, eller langs trekkrutene. Låvesvaler og sandsvaler har gått merkbart ned i antall, men noen steder ser det ut til at låvesvaler har tatt seg opp igjen. Låvesvaler har blitt drept i store mengder ved sprøyting i sør-Afrika. Endringer i landskapet i Norge kan også gi færre hekkemuligheter og færre svaler her hjemme.

Roar Solheim (19.12.2005)


Permanent lenke
# Økologi og atferd

duenes syn

Har duer god syn eller dårlig syn?
Mener om de har god syn til å oppdage farer?

N.N (15.12.2005)

De fleste fugler har sannsynligvis meget godt syn. Rovfugl og ugler har inntil 10 ganger større tetthet av synsceller i øyet enn oss mennesker (dvs de kan se f. eks. en mus på 10 ganger lenger avstand enn oss!!!). Duer har trolig like godt syn, siden de jaktes på av falker og må kunne oppdage dem på så langt hold som mulig.

Roar Solheim (16.12.2005)

««første 5 623 - 5 647 av 5 650 siste»»