Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

NB! Vi svarer ikke på spørsmål om hvordan man skal fostre opp ville fugler i fangenskap, da dette er en ulovlig handling. Finner du et fuglebarn eller egg så skal du la de ligge der de er! Spørsmål som dreier seg om burfugler bør rettes til zoologiske forretninger eller veterinærer.

Overskrift
Spørsmål
Skole
Navn
Alder
Frivillig
Vedlegg
De fleste bilde- lyd- og videoformater kan legges ved.
E-post
Fyll ut dersom du ønsker kopi av svaret på e-post. (Blir ikke synlig på noen websider)
Kode


Søk i tidligere stilte spørsmål:

Alle spørsmål / Fugleforing / Trekkfugler / Fuglekasser / Sjeldne fugler og identifikasjon / Økologi og atferd / Sykdom og skader / Ringmerking og merkede fugler / Diverse

Viser 3983 til 3992 av totalt 4675 spørsmål

Lenke

villand

når en villand blir skadet, svømmer den da ned til bunnen og biter seg fast for å dø? hvis ja, hvorfor gjør den det? er selvmord vanlig blant fugler?

Daniel ved færder videregående (11.12.2007 13:53)

Det er nok bare i Ibsens bøker at villender oppfører seg på denne måten. Normalt vil en døende fugl gjemme seg i vegetasjon eller liknende for den drar hinsides. Selvmord eksisterer ikke blant fugler.

Frode Falkenberg (14.12.2007 12:23)


Lenke

smålom

hvilket innsjøtyper trives
smålom

Anonym (06.12.2007 13:41)

Smålommen hekker ved fiskefattige ferskvann, og henter mat til sine barn andre steder (enten fersk- eller saltvann).

Frode Falkenberg (07.12.2007 13:13)


Lenke

hvilke fugler lever i flokk om vinteren?

Anonym (03.12.2007 20:26)

Svært mange av våre overvintrende fugler lever i større eller mindre flokker om vinteren. Gråsisik, grønnsisik og sidensvans kan opptre i flokker på over 1000 individer. Gulspurv, dompap, grønnfink og korsnebb kan også være i flokker på flere titalls fugler. Flere arter meiser kan slå seg sammen og drive leting etter mat, ofte er det også noen trekrypere med i flokken. Våre to rypearter danner også store flokker som kan telle flere hundre fugler. Det samme gjelder ender og stormåker som kan være i flokker på flere hundre.
Våre skogshøns, storfugl, orrfugl og jerpe danner ofte mindre grupper på 5-10 fugler i vintersesongen, det er helst hannene som søker sammen. Skjærene holder sammen i familiegruppe til et stykke utpå nyåret.

Ugler, rovfugl, hakkespetter er ensom, eller parvis, gjennom vinteren.

Morten Ree (04.12.2007 10:34)


Lenke

Bøylepingviner

Hei! Kan du fortelle meg litt om adferden og utseende til bøylepingvinen?

Anonym (03.12.2007 10:45)

Bøylepingvinen lever i områdene i Antarktis (Sydpolen) og hekker rundt om den 65 sørlige breddegrad. Den er verdens raskeste pingvin og svømmer under vann i en hastighet på opp mot 36 km i timen. De veier mellom 5-6 kg og har en høyde når de "sitter" på 51-71 cm. De har de tradisjonelle pingvinfargene med hvit front og svart rygg og hode. På hode har de hvit markering over øynene som ofte kan være sammenhengende over hode. De har ekstra lang stjert til pingviner å være. De bygger et rede av runde steiner foret med litt gress/mose, hvor de legger sine to egg. Bøylepingvinen kan være under vann i opp til syv minutter og dykker i område 40 -210 meters dypde. Det finnes i overkant av 300 000 par av arten

Morten Ree (03.12.2007 12:10)


Lenke

Hakkespett

Hei.
I går var vi og skulle se til hytten på Askøy.
Vi ble litt forundret da vi oppdaget at nesten alle listene rundt vinduene var fliset opp.
Etter en runde rundt hytten oppdaget vi et stort hull midt på veggen. Vi låste av hytten og var på vei ut dav i hørte en hakkelydt.Jeg listet meg rundt hytten og oppdaget da en Svart og hvit hakkespett på et av vinduene.
Er det noen gode råd for å "avvenne" denne karen...:) ?

Olav Flygel (26.11.2007 09:27)

Du har fått besøk av en flaggspett og det kan noen ganger føre til slike problemer som du beskriver.
Gå til linken nedenunder så får du noen tips:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Morten Ree (27.11.2007 10:00)


Lenke

Formering hos fugler, spesielt Vandrealbatross

Hei!
jeg lurer litt på hvordan generell formering foregår hos fugler? og hvordan albatrossen finner en make, formerer seg og klekker frem unger?

Nicolay ved Ullern VGS (19.11.2007 09:46)

Enkelte fuglearter danner par som varer livet ut, dette gjelder stort sett hos større fugler. Hos mindre fugler velges partner like før hekkesesongen starter. Det er også i stor grad flere hanner som parrer hunnfuglene. Hos andre arter så samles fuglene til en såkalt ”lek” hvor de slåss om hunnens gunst. Det ender som regel med at stort sett èn hann får parre alle hunnfuglene på leken. Etter parring blir det egglegging og oppfostring av unger. I de fleste tilfeller deler hann og hunn på dette, mens hos noen arter er det hunnfuglen som får ansvaret alene. Hos noen få arter er det faktisk hannen som står for ruging og ungepass, såkalt omvendt kjønnsrollemønster. Ettersom selve hekkingen krever mye ressurser så har de fleste fuglene kun ett kull per år. Hos mindre fugler kan enkelte arter legge 2 kull, og i noen tilfeller 3 kull i løpet av hekkesesongen.

Etter at de unge albatrossene har blitt flygedyktig så tilbringer de fra 7 til 12 år på havet før de vender tilbake til fødestedet for å hekke. I løpet av den tiden finner de seg en make for et livslangt forhold. Albatrossene bruker veldig lang tid for å gjennomføre hekketiden og den er svært ressurskrevende, derfor hekker de bare annet hvert år. De legger kun ett egg som ruges i 2 til 2 ½ måneder. Hos vandrealbatross tar hannen rugingen de første tre ukene, hunnen de neste tre, hannen to nye uker før hunnen kommer og tar en uke. Til slutt ruger hannen fem dager til egget klekkes. Etter klekking veksler foreldrene med å sitte hos ungen mens den andre maken skaffer mat. Senere jakter begge foreldre etter mat og besøker ungen litt uregelmessig. Ungen blir ikke flygedyktig før etter ca. ni måneder og når den da forlater reiret på stranden vil den tilbringe det meste av sitt lange liv på havet, og kommer til lands kun for å hekke. Albatrossene blir svært gamle, rundt 60 år, såfremt de unngår å dø i fiskeredskap, som de siste tiårene har blitt en dødsfelle som har redusert flere arter av albatross svært drastisk. Dette er også et område som BirdLife jobber svært intensivt for å begrense skadeomfanget av, et arbeid som også Norsk Ornitologisk Forening deltar aktivt i.

Morten Ree (19.11.2007 14:57)


Lenke

HØNSEHAUK

hvor mange meter fra bebyggelse kan hønsehauken kan hekke ??

hekker den bare i samanhengde skogar ??

kan den hekke i ein liten barskog med løvtrær utanfor ??

Simen ved Høle skole (16.11.2007 16:44)

Hønsehauken trives best i store sammenhengende skogsområder hvor gammel barskog er dominerende treslag. Der kan den leve av skogshøns, ekorn og andre byttedyr i den størrelsen. Hønsehauken er i motsetning til sin nære slektning spurvehauken, en sky og forsiktig fugl.
Etter hvert som mye gammelskog blir hugget ned og det er blitt mindre med byttedyr i skogene, så har hønsehauken blitt tiltrukket av det store matfatet som er langs kysten og rundt om byene, altså måker, kråker og duer. Dette har ført til at det hekker hønsehauken innefor bygrensene i flere byer, i tillegg finnes mange par hønsehauk langs kysten og på øyer hvor det er sparsomt med skog, faktisk også bare løvskog enkelte steder.

Morten Ree (19.11.2007 09:06)


Lenke

Småfugler kakker på vinduet

Både mannen min og jeg har ved flere anledninger hørt kakkelyder (i hakkespett tempo) på kjøkken vinduet, og vi har sett (ved og snike oss rolig rundt vegghjørnet) at det er en blåmeis (evt kjøttmeis) som sitter på en sprosse og kakker.
Vi har et fuglebrett like utenfor vinduet og i det siste har det blit kakket på vinduet nesten daglig. Det har vært tomt for mat når dette skjer, så det virker som den kakker for å be om mat..... Kan det virkelig være tilfellet? Har ikke hørt om slit atferd hos småfuglene.....

Cecilie (15.11.2007 23:25)

Dette ligner veldig på adferden til kjøttmeis. Den pleier ofte å hakke på sprosser, kitt og gummilister rundt om vinduer, det er også ofte at kjøttmeis i all sin nysgjerrighet kommer inn hvis vinduet blir stående åpent. Den kan også ta med solsikkefrø og hakke bort skallet mot sprossene.
På sommeren eller ved god temperatur kan også små insekter og edderkopper oppholde seg rundt vinduene som gjør at fugler tiltrekkes. Hvis fuglen gjør utfall mot selve vindusruta har det ofte sammenheng med at den ser sitt eget speilbilde, som gjør at den tror speilbilde er en konkurent, dette skjer helst i hekketiden på vår/sommer.
Det at det ikke har vært mat på fuglebrettet når dette har skjedd, er nok mest tilfeldig og ikke at de påkaller seg oppmerksomhet, men heller at de leter etter mat.

Morten Ree (19.11.2007 08:33)


Lenke

Strandsnipe og Smålom

Hvor liker Strandsnipen seg best er deti næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??

Hvor liker Smålomen seg best er det i næringsrike eller næeingsfattige innsjøer??

Maria (14.11.2007 17:08)

Smålommen er helt avhengig av næringsrike innsjøer med mye fisk i hekketiden, men kan ofte ha sitt reir i næringsfattige fisketomme vann, bare det er fiskerike vann i nærheten. Den overvintrer langs kysten av Norge og enkelte drar til kyststrekningen Danmark-Belgia.

Strandsnipa finnes langs elver og ved innsjøer i hele landet og lever stort sett av insekter og småkryp. Den påtreffes både ved næringsfattige og næringsrike innsjøer, men er nok mest tallrik i næringsrike områder. Den legger ofte sitt rede ganske langt fra vann. Strandsnipa er trekkfugl som holder til i Afrika på vinteren.

Les mer om disse to artene i Norsk Fugleatlas:

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=193&vis=

Morten Ree (15.11.2007 12:05)


Lenke

Hvor liker Rørsangeren seg best??

Liker Rørsangeren seg best i næringsrike eller næringsfattige innsjøer??

maria (14.11.2007 16:57)

Rørsangeren holder til ved næringsrike vann/brakkvann på Sør-/Østlandet, spesielt rundt Oslofjorden. I hekketiden krever den områder som er rik på takrørvegetasjon.

Se utbredelseskart og les om rørsangeren her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=150

Morten Ree (15.11.2007 11:54)


««første 3983-3992 av 4675 siste»»