Spør en ornitolog

Kjøttmeisa bruker mose som reirmateriale og tar ofte i bruk slike store kasser til sitt rede. Den vil da oftest lage en reirskål i ett av hjørnene i kassen, noe jeg ikke kan se er gjort her. Kvistene har jeg en mistanke om at ekornet har dratt inn, de kan også ta bolig i uglekasser, evt. mår.

Morten Ree (17.11.2010)

Du kan gjerne lage småfuglkasser for svarthvitfluesnapper og meiser - de kan spise insektene, men de klarer nok ikke å hindre at mygg og knott plager dere. De klarer ikke å redusere insektene så mya at det gjør utslag, dessverre. Men et kjøttmeispar fanger ca. 10 000 insekter/larver i løpet av ungeperioden, så litt hjelper det nok. Anbefalt avstand mellom slike kasser er 30 m, det hender at det går med kortere mellomrom. Hullåpningen bør være 32mm.

Roar Solheim (16.11.2010)

Da er nok kattugle den mest sannsynlige arten. Hvis det er en del skog rundt huset ditt, så kan det hende at kattugla kan hekke der i en fuglekasse. Vær klar over at kattuglene kan forsvare ungene sine med å angripe mennesker som kommer for nær. Derfor bør kattuglekasser helst ikke henges opp der unger ferdes mye, eller nær stier eller steder hvor det går masse folk. Hvis huset ditt ligger mer skjermet til, er det ikke noe i veien for å forsøke å få kattugla som hekkefugl i hagen. Henger du opp stærkasser, kan du få besøk av spurveugle om vinteren, som lagrer småfugl og mus i stærkassene.

Roar Solheim (12.11.2010)

Andekasser bør henges opp 4-5 meter over bakken, gjerne i et tre litt ut fra skogkanten. Heng kassene minst 50-100 m unna vann, for andre arter som ugler kan også hekke i dem. Hvis kassene henger helt inntil vannkanten, kan unger fra ikke-ender havne i vannet når de flyr ut. Endene kan hekke mer enn en km unna nærmeste vann. Husk også stubbeflis (ikke sagflis), ca 10 cm tykt lag, i bunnen av kassa. Da skulle det meste være på plass.

Roar Solheim (12.11.2010)

Abefaler at dere lager noen standard meisekasser (hulldiameter 32 mm), og noen stærkasser (hulldiameter ca 45 mm). Kjøttmeis, blåmeis, svarthvitfluesnapper og stær er de mest alminnelige holkrugerne.

Roar Solheim (09.11.2010)

Spettmeisen kan hekke i kasser som står så lavt som du nevner, men denne arten ser spesielt ut til å like spurveuglekasser godt. Det vil si kasser hvor frontstykket er 5-6 cm tykt, slik at inngangshullet blir som en kort tunnel. Løv- og granmeis er vanskelige å få til å hekke i golk, og jeg tror ikke det er lettere selv om kassene henger høyere. Disse meisene bruker ofte hulrom som er svært lavt over bakken.

Roar Solheim (09.11.2010)

Hvis du får hekking av ugler, så vil det nok ligge igjen noe drit, gulpeboller og rester etter byttedyr. Kattuglene tar nesten alltid en del fugl, selv hvis det er god tilgang på mus, og da vil det ligge igjen fuglefjær i kassa. Ta et bilde ned i kassa dersom du er i tvil, og send hit, så kan vi hjelpe deg med å tolke sportegnene.

Roar Solheim (08.11.2010)

Ja, slike hår er veldig populære som reirmateriale for meiser. Heng opp noen dotter her og der på busker og greiner, så finner fuglene dem fort. Da blåser hårdottene heller ikke så lett bort.

Roar Solheim (07.11.2010)

Du kan godt sjekke en uglekasse i legge- og rugeperioden, men dersom du støkker av hunnen, eller det ligger egg i kassa og hunnen ikke har begynt å ruge ennå, så bør du være rask med å sette på lokket av kassa, og begi deeg vekk. Vent så 1-2 uker før neste sjekk. Dette tåler alle uglene. Det er når kattuglehunnen plukkes ut fra reiret for å bli ringmerket at den kan sky reiret tidlig i rugeperioden. En kort sjekk tåler den. Som regel flyr kattuglehunnen vekk når den blir skremt ut. Unntaket kan være når ungene er store og like før de hopper ut. Dersom hunnen da sitter og ser på deg, er det også en stor fare for at den angriper deg for å forsvare ungene når du klatrer opp i kassa. Skinnlue og slalombriller er godt verneutstyr da!

Roar Solheim (07.11.2010)

Bruk stige og kikk ned i kassa. Som regel vil kattugla fly ut når du kommer borti trestammen, men i noen få tilfeller kan hunnen bli liggende nede i kassa og ruge. da kan du få et flott syn ned på ugla!

Roar Solheim (05.11.2010)

Du trenger ikke bytte ut flis i kassene. det gjør jeg bare etter en hekking, slik at jeg fjerner gamle matrester og drit. Kattuglene er kke særlig aktive mens det er lyst, men når ungene blir store så kan det hende at du kan se dem fly ut og inn på morgensiden. Men du bør nok da sitte i et kamuflasjetelt. Hvis du krafser på en fuglekasse hvor kattuglene hekker, så farer de som regel av sted ut av kassa når de kommer opp - de blir svært sjelden sittende og kikke i hullet slik perleuglene gjør.

Roar Solheim (02.11.2010)

Hvis du henger opp 2-3 kattuglekasser med 100-200 m mellomrom, så har et uglepar flere alternative kasser å velge mellom, det øker sjansene i det enkelte territorium. Hvis du henger opp kassene med ca 1 km avstand (eller mer), er det mulig å få flere par, og den totale sjansen for å få minst ett par i en kasse, øker. Kattuglene er ganske sky overfor mennesker, men dersom du sitter i et kamuflasjetelt 12.15 m unna en kasse hvor uglene hekker, så vil de nok kunne godta dette etter hvert. La teltet stå oppe noen dager før du sitter i det. Kattuglekasser bør du henge opp nå senhøstes - jo lenger de henger oppe, desto mer øker sjansene for å få fugl i dem. Men uglene kan også slå til i en kasse hengt opp i februar-mars. Du KAN oppdage kattugler som sitter i skjul i en tett gran på dagtid, men det er ikke lett. Kattuglene kan ofte fly vekk når de merker at mennesker nærmer seg, og de er ikke så tolerante overfor observerende mennesker som f. eks. haukugle, spurveugle og lappugle er.

Roar Solheim (31.10.2010)

Linerlene skal ha åpne kasser, nærmest en slags plattform med en liten kant rundt. Også gråfluesnapper kan hekke i slike kasser. Det er ikke like lett å få linerlene til å ta i bruk en kasse, slik som meisene lett tar i bruk en meisekasse.

Roar Solheim (28.10.2010)

Litt ut på frittstående tre ut på flata er helt OK for perleugle, da er kassene litt mindre utsatt for at måren skal finne dem. Turgåere betyr lite, for når perleuglene etablerer seg i februar-mars, er det nok ikke mange som er ute og går i skogen.....
Bakketopp eller dalbunn - helt uvesentlig forskjell.

Roar Solheim (27.10.2010)

Reir og rester etter hekking bør alltid fjernes - fuglene sitter like gjerne i en fuglekasse uten reirmateriale. Vinteren er en fin tid for slik rensing, for i kulda er eventuelle fuglelopper mindre hoppedyktige.

Roar Solheim (27.10.2010)

Alle tre stedene du beskriver både ser og høres gode ut. Jeg ville selv faktisk ha hengt ut 2 eller 3 kasser, slik at sjansene for å få kattugle i en av dem øker. Uglene finner raskt fram til kassene, og dersom de ikke allerede har gode, naturlige hekkeplasser, kan de velge en av kassene til kommende vår. Kattugler flytter også reirplass selv om den de har er OK. dette er en strategi for ikke å bli oppdaget av mår, som kan spise ugleeggene.

Roar Solheim (18.10.2010)

Heng kattuglekassa litt inn i blandingsskogen, men med litt åpning foran selve kassa. Heng den ca 4-6 meter over bakken, husk 10 cm med stubbeflis i bunnen. Heng den slik at det er noen tette graner i nærheten. Kattugla liker dette for å kunne sitte i skjul. Heng ikke kattuglekasser for nær stier hvor det går mye folk, for uglene kan forsvare ungene sine ved å angripe mennesker som kommer for nær. Minst 100 m unna sti/vei er brukbar avstand.

Roar Solheim (10.10.2010)

Det er ikke så veldig vanlig å få bier i kassene, men det kan skje. Pass på når det blir kaldt, ta ned kassa og sett den i fryseboks slik at du avliver biene. Etter dette kan du rense ut kassa. Forvillede bie er ikke interessante for birøktere, siden de kan bringe sykdommer inn til bikubene, derfor blir slike samfunn avlivet.

Roar Solheim (10.10.2010)

Nei, her vet vi ikke så mye. Det sies at blå fuglekasser skal være lite attraktive. Selv har jeg naturfargede, brune, sorte og røde kasser, og alle ser ut til å bli brukt. Det kan være rent tilfeldig at det ikke hekket noe i den gulfargede kassa året etter.

Roar Solheim (29.09.2010)

Ja, ta det bort. Det kan komme andre arter neste år. Dersom spettmeisen vil bruke kassa igjen, murer den bare på nytt.

Roar Solheim (29.09.2010)

Fuglene lagrer ikke mat i fuglekassene - det er det bare spurveuglene som gjør. De lagrer døde mus og småfugler i stærkasser når det blir frost. Men mange hullrugere overnatter i kassene, og det kan hende de markerer sine "eierforhold" til soveplassene. Noen kan også begynne å sjekke ut mulige hekkeplasser for neste vår allerede nå.

Roar Solheim (23.09.2010)

Ta kontakt med http://naturogfritid.no/. De kan helt sikkert hjelpe deg.

Frode Falkenberg (20.09.2010)

I småfuglkassene trenger du ikke å legge inn noe. I større kasser for ugler og endeer, bør det ligge ca 10 cm med oppsmuldret, tørr stubbeflis. Du KAN også legge slikt i småfuglkassene, men det er ikke påkrevet. Småfuglene bygger reir selv neste år. De sitter gjerne inne i kassene og sover om vinteren, uten at det ligger noe reirmateriale der.

Roar Solheim (19.09.2010)

Alle hullrugende fuglearter har behov for reirhull i form av kasser, for slike hull er i mangel i skogen pga skogsdrift. I hagen kan du gjerne henge opp meisekasser med 32 mm inngangshull, stærkaser med 4,5 cm inngangshull, og kanskje også uglekasser (ca 10 cm inngangshull) der du bor. Duene lager spinkle kvistreir selv, så de kan du ikke bygge hus til.

Roar Solheim (12.09.2010)

De aller fleste meisene har kun ett kull. Hvis de skal ha to kull vil det oftest skje i kasser som står tomme. Kull nummer to vil påbegynnes ganske umiddelbart etter at ungene har flydd ut fra første kullet. Derfor vil dette skje i juni/juli, men kan også forekomme senere.

Morten Ree (17.08.2010)

Hvis redet lå inne i selve bygning, oppe en takbjelke eller lignende, så er det sannsynligvis låvesvale. Tårnseiler hekker normalt utendørs inn i takkasser, under takstein og andre hulrom på hus i relativt stor høyde. Tårnseileren kan også hekke i fuglekasser.
Stærkasser er ofte brukt, men kan bli for dype slik at ungene får problemer med å komme seg ut igjen. Derfor er det best å bygge en lavere kasse. Innflygingshullet bør være 5 cm i diameter. Selve kassen kan være 20 cm høy og 30 cm bred. Lag hullet helt ut til en av sidene på frontveggen. Det gir fuglene bedre skjul hvis skjæra skulle prøve seg. Det kan også settes inn en halv delevegg midt i kassen. Tårnseileren kan gjerne hekke i små kolonier og du kan gjerne henge opp en hel rekke med kasser. Husk at tårnseilere ikke bygger eget rede, så derfor kan du legge inn litt tørt gress og noe trespon i kassen.
Tårnseilerne klarer ikke å lette fra bakken. Såfremt de ikke er skadet så kan de hives opp i luften slik at de får nok luft under vingene til å fly.

Morten Ree (17.08.2010)

Prøv å bygge kasser til fluesnappere; svarthvitfluesnapper og gråfluesnapper.

Roar Solheim (14.08.2010)

Hvis fuglen var tilstede i kassen i denne perioden for å ruge, så var disse eggene ubefruktet. Hvis eggene ble lagt og fuglen forsvant uten at dere så den lå og ruget, så var den mest sannsynlig omkommet, kanskje tatt av rovfugl.

Morten Ree (12.08.2010)

Rens ut alt innholdet, både gamle reirrester og de uklekte eggene.

Roar Solheim (07.08.2010)

De kan nok henge ned mot 5-10 meter fra hverandre. Da får du helst ulike arter i to nabokasser. Hvis kassene beregnes for samme art, så bør avstanden være 25-30 (50) meter.

Roar Solheim (05.08.2010)

Det største problemet med å rense fuglekasser uten hansker, er at du kan få fuglelopper på deg. De kan bite, men skjønner så at de har havnet på feil vertsdyr. Bruk gummihansker (oppvaskhansker) og plukk ut gamle reirrester. Hvis du ikke ser sorte små lopper på armene,så har du heller ikke fått noen på deg (det er bare noen få reir som har slike). Vanlig håndvask etter håndtering av fuglereir er vanlig, god og tilstrekkelig hygiene. Kjenner ikke til at folk har blitt syke etter håndtering av reir (jeg har gjort dettte selv i mer enn 40 år, og kanskje ikke alltid med den beste muligheten for håndvask etterpå, men har aldri blitt syk....).

Roar Solheim (30.07.2010)

Begge meiseforeldre forer ungene, og de sover i korte perioder innimellom (kanskje mest om natta). Meiser kan få tilgang på meiseboller og jordnøtter i hekketiden. Det gir foreldrene lett tilgang til mat til seg selv, slik at de får mer tid til å finne larver til ungene sine.

Roar Solheim (27.07.2010)

Det går an å gjøre dette når ungene har blitt så store at de har fått en del fjær, men en skal være litt forsiktig med kjøttmeis, for den kan være litt sky. Blåmeisen er en mye tøffere art, som nok tåler en slik håndtering bedre. Men gjør det ikke mer enn 1-2 ganger i løpet av ungetiden, og da helst med noen dagers mellomrom.

Roar Solheim (27.07.2010)

Det kan faktisk være at hannfuglen er steril, slik at eggene ikke er befruktet. Da vil det ikke utvikles noen fostre, og fuglene forlater eggene etter å ha ruget på dem godt over vanlig rugetid.

Roar Solheim (27.07.2010)

Dette ser ut som et meiseegg, men reiret ligner hverken meisereir eller fluesnapperreir, så det ser svært uvanlig ut. Vet ikke hva som kan ha skjedd her.

Roar Solheim (27.07.2010)

I Sør-Norges fjellskoger begynner svarthvit fluesnapper å legge egg i begynnelsen av juni. Normalt legges 5-7 egg som ruges i 13-15 dager. Ungene blir i reiret 15-16 dager.

Eggene legges som regel med ett døgns intervall, og rugetiden angis som antall dager fra sist lagte til sist klekte egg. Det går altså 28-31 dager fra siste egg er lagt til ungene er ute av reiret.

Hekkingen kan definitivt være avsluttet 12. juli. Dersom et kull på fem egg var ferdiglagt 7. juni, ville ungene ha forlatt kassa i perioden 5.-8. juli.

Svarthvit fluesnapper og kjøttmeis kan fortrenge hverandre i kampen om hekkeplasser, vanligvis er kjøttmeisen den tapende part.

Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9625

Magne Myklebust (20.07.2010)

En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.

Magne Myklebust (20.07.2010)

Stæren spiser ikke fugleunger, og jeg er heller ikke kjent med at den som vendehalsen kan kaste ut egg og unger fra okkuperte fuglekasser. Stæren spiser småkryp og planter. Av småkryp kan den spise meitemark, snegler, edderkopper, tusenbein og insekter.

Den var vel innom kassa for å se om det var ledig for en ny leieboer. Det er stærhannen som samler sammen reirmaterialet og bringer dette til reiret. Der overtar hunnen ansvaret for utforming av reiret.

Magne Myklebust (16.07.2010)

Reir for taksvaler får du kjøpt hos vår salgsbutikk Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610021

Du får også kjøpt reir av låvesvale hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610020

Det samme er tilfelle for tårnseiler: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610031

De kassehekkende spurvefuglene tar store mengder insekter i løpet av en sommer. Det er lurt å henge opp kasser for svarthvit fluesnapper og meiser for å holde insektbestandene noenlunde i sjakk. Her finner du oppskriften på fuglekasser dersom du vil lage dem selv: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Alternativt kan du også kjøpe fuglekasser hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!rugekasse!&VS=liste&VL=T&rstadv=J

Magne Myklebust (16.07.2010)

Har slike unger falt ut av redet, eller er de flyvedyktige og har forlatt kassa for godt? Det er vanskelig å si. Du gjør i hvert fall ikke noe galt dersom du legger den tilbake i kassa, da vil den jo bare på ny forlate kassa dersom den var flyvedyktig.

Det som er viktig er at man aldri tar med seg fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492

Magne Myklebust (16.07.2010)

Når eggene er klekket har voksenfuglene alt investert så mye tid og energi i hekkeforsøket at det skal mye til for at de forlater ungene. Det at dere har tittet på dem noen ganger er ikke nok for at foreldrene skyr reiret og ungene. Det som nok har skjedd er at det har vært for lite mat i nærmiljøet til at foreldrene kan gi ungene nok mat til at de overlever. Det så vi i år i Trøndelag, hvor en kald juni medførte stor dødelighet hos ungene i fuglekassene.

Du bør fjerne de døde ungene fra reiret i ventilen. Meiseforeldrene gjør ikke dette selv.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Malingsarbeidet kan vente til fuglene er ute av kassa.

Stærungene er borte når de forlater kassa. De har en reirtid på 20-22 døgn, altså rundt tre uker.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Dersom hunnen ikke er å se er det rimelig å anta at den er drept av en predator eller har omkommet på annet vis.

Hannen vil nok i en del tilfeller klare å fôre opp ungene alene. Avgjørende faktorer vil være hannens evne til å finne mat, samt tilgangen på mat i omgivelsene på det aktuelle tidspunktet.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Du gjorde det riktige, Camilla. Oppgaven som fostermor ville blitt håpløs, og ungene er uansett avhengige av foreldrene sine for å bli "preget" til å klare seg selv etter at de har blitt flyvedyktige og selvstendige.

I dette tilfellet er det rimelig sannsynlig at foreldrefuglene kom tilbake for å fôre de to ungene.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Nei, slike forsvinninger er det ikke lett å vite årsaken til. Dersom innflyvingshullet er stort nok, kan både flaggspett og ekorn fjerne unger for å spise dem. Røyskatt og snømus er trolig små nok til å komme inn i et vanlig meisehull, og begge disse mårdyrene kan forsyne seg av fugleunger. Men dersom et reir blir oppdaget av slike, så pleier de små rovdyrene å tømme reiret helt for unger. Fugleunger som forsvinner uten at man kan se årsaken er et mysterium som hender hvert eneste år, og ofte blir man bare stående som et spørsmål uten mulighet til å finne årsaken bak.

Roar Solheim (09.07.2010)

Ikke lett og svare på. Dette kan ha flere årsaker. I de tilfellene hvor en av de voksne (eller begge) dør, vil ungene sulte ihjel i reiret. Noen ganger virker det som om antallet døde unger er høyere når det er dårlig vær, dvs når foreldrene har vanskeligheter med å finne nok mat til dem. Ofte er det alderswforskjell på ungene i et meisekull, med 1-2 unger som er litt mindre enn de andre. Disse kan bli liggende igjen i reiret når de andre hopper ut, og da dør de nesten ferdig utviklet.

Roar Solheim (08.07.2010)

Spurveuglekasser bør henges i eldre gran/barblandskog, gjerne nær kulturlandskap. Kattuglekasser kan henges i skog i kystnære områder (Mjøsdistriktet - Oslofjorden, kysten videre vestover til Trøndelag), mens perleuglekasser kan henges i barskogskanter (nær hogstflater og åpne områder i skog i innlandet, fra lavlandet og helt opp i fjellbjørkeskogen. Alle uglekassene kan henges 4-5 meter over bakken.

Roar Solheim (07.07.2010)

Dette er nok meiseunger, høyst sannsynlig kjøttmeis. Jeg tipper at en av foreldrefuglene har omkommet (påkjørt, tatt av katt, hauk el.l.), og så har den andre ikke klart foringen alene, og ungene har dødd. Dette er dessverre slikt som skjer regelmessig i naturen. Rens ut kassa slik at den er klar for neste sesong.

Roar Solheim (07.07.2010)

Det bør være 32 mm, men kjøttmeisen kan også hekke i kasser med hulldiameter 4-5 cm, og av og til også i store ugle- og andekasser.

Roar Solheim (05.07.2010)

De viktigste å beskytte hullrugerne mot, er katter og mårdyr. Det gjøres best ved å kle trestammen ca 2 m over bakken med en glatt metallplate rundt hele stammen, va 50 cm høy eller mer.

Roar Solheim (29.06.2010)