Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis svarer på mye spurte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 814 til 838 av totalt 859 spørsmål


Permanent lenke
#Trekkfugler

Myrsnipe

Hvor hekker myrsnipa?, langs kysten eller på fjellet? Ser store flokker på trekk.

T. (04.09.2007)

Myrsnipa er først og fremnst en fjell- og tundraart i Norge. du ser artens norske hekkeutbredelse på dette kartet:; http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=126&vis=kart

Lavlandspopulasjonene i Sør-Norge har gått dramatisk tilbake i løpet av siste halvdel av forrige århundre, og regnes som truet i Norge.

På trekk sees flokker langs hele norskekysten. Dette er fugler både fra Norge og lenger øst.

Frode Falkenberg (04.09.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

skolearbeid

Lurte på om du ville hjelpe meg med noe.
Hvordan er en løvsanger tilpasset maten sin?

M.M. (02.09.2007)

Løvsangeren lever av insekter, larver og edderkopper. Den smyger raskt omkring i busker og trær og snapper innsekter med sitt smale og spisse nebb. Den kommer til til Norge fra slutten av april og utover mai, og reiser igjen i september. Den drar da helt til tropiske og sørlige deler av Afrika hvor den kan finne insekter mens vi har vinter. Du kan lese mer om løvsanger ved å gå inn på våre hjemmesider www.birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=119

Morten Ree (04.09.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Trekkfugler

Hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøene, trekkfugler?

A.S. (02.09.2007)

De fleste norske hekkefugler er trekkfugler. Dette er på grunn av at vi har et hardt klima, med en lang vinter, og ettersom mange fuglearter lever av insekter så må de til varmere strøk på vinteren. Rundt en innsjø vil det være masse insekter å finne på sommeren, men på vinteren fryser vannet og marken rundt blir frosset og snødekt og dermed blir kun våre standfugler tilbake. F.eks. meisene som på sommeren lever av insekter, men som på vinteren går over til å spise frø.

Morten Ree (04.09.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

vadefugler

hvor kommer vadefugler fra?

*. (27.08.2007)

Vadefugler er en gruppe fugler som har tilhold langs vann, elver, myrområder og i hele tatt der det er såkalt våtmark. De har lange bein og de fleste et forholdsvis langt nebb. De mest kjente vadefuglene hos oss er tjeld, heilo, vipe, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, rødstilk med flere. De leter etter mat i det på marken ofte i det våte element og lever av insekter, mark, bløtdyr, krepsdyr med mere.
Hos oss er vaderne sommergjester. Noen trekker til det vestlige og sørvestlige Europa på vinteren, mens andre arter drar helt til Afrika.

Morten Ree (29.08.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Makrellterna - en langdistanseflyger

Jeg leste en gang i en fuglebok av eldre årgang at makrellterna har vanvittige flygeegenskaper og foretar trans-atlantiske tokter ved hjelp av jetstrømmene i de høyere luftlag. Dette gjør den visstnok flere ganger i løpet av sitt liv.
Stemmer dette? Hvor gammel kan terna bli?

E.L.(. (20.08.2007)

Makrellterne og rødnebbterne har de lengste trekkveiene av alle fugler - fra våre breddegrader (og fra Svalbard), og helt til rundt Sydpolisen! Ned på høsten, og opp igjen på våren. Men de flyr neppe oppe i jetstrømmene - ternene flyr mye nærmere havoverflaten. De eldste kjente norsk-ringmerkede ternene ble 25 år (makrellterne) og 21 år (rødnebbterne).

Roar Solheim (20.08.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Spørsmål:

Hvilke fugler kommer tilbake til Norge om våren?

N.N (06.06.2007)

Hei!
Det er mange arter som kommer til Norge i løpet av våren, og som forlater landet igjen om høsten. Dette inkluderer i særlig grad insektspesialistene som kun finner næring her til lands i sommerhalvåret. Blant disse finner vi mange arter sangere, fluesnappere, svaler, tårnseiler, piplerker, erler og trostefugler.

Tore Reinsborg (07.06.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Fugletrekk

Hvilken plass i Norge er det størst fugletrekk og hvilken plass i verden er det størst fugletrekk???????????????????????

S. (01.06.2007)

Hei!
I Norge er området Lista-Jæren blant de stedene som det registreres flest fugler på trekk. Her registreres mye fugl, da disse områdene er det første landområdet fuglene møter etter å ha fløyet over Nordsjøen/Skagerak på vårtrekk. Motsatt ender mye fugl her da det blir det siste landområdet fuglene møter på høsttrekket. Også på Jomfruland, Telemark og Mølen, Vestfold registreres mye trekkende fugl i Norge.
De største trekkbevegelser av fugl foregår langs kystene av alle kontinentene i verden, og større ansamlinger vil skje på landtunger og øyer hvor det blir åpent hav i fortsettelsen av trekkruta.

Tore Reinsborg (04.06.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

svaler

jeg har et spørsmål hvor trekker svalene. vi har mange av dem på jobben. det ser ut som dem kommer hver sommer,og lager reier på samme plass.hvordan finer de samme vei til bake.håper på svar. magne.

M. (16.05.2007)

Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.

Roar Solheim (18.05.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Trekkrute grågås

Hvor går trekkrutene for grågås? Hva er den vanligste gåsearten som har rute over Mjøsområdet?

G. (21.04.2007)

Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.

Tore Reinsborg (23.04.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Svarttrost

Vi bor i Grane kommune. Det dukket plutselig opp en flokk svarttrost nå like før påskestormen satte i gang for fullt. Det har lagt seg mye snø igjen, og trostene holder seg ved fòringsplassen hele dagen. Det ser ut som de spiser solsikkefrø og litt eple. Her er mye gråtrost sommerstid, men den har jeg ikke sett ennå. Hekker svarttrost her, og pleier den dukke opp før gråtrost? Eller er det uværet som har brakt den hit? De ser litt malplasserte ut. Vi hadde avsluttet fòringen, men startet opp igjen mens de er her.

T. (07.04.2007)

Hei!
Det har kommet mange rapporter om trekkfugler som har oppsøkt fôringsplasser i Nordland og Trøndelag de siste dagene. Dette er forholdsvis normalt når vinteren gjør sin gjeninntreden. Svarttrosten vil nok kunne hekke mange steder sør i Nordland, og det er typisk at den dukker opp noen uker før gråtrosten. De har trolig ankommet før uværet satte inn, og har så søkt mot bebyggelse og fôringsplasser etter snøfallet.

Tore Reinsborg (10.04.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Kortnebbgås

Går det an og se kortnebbgås i Rogaland???????????????????????

S. (24.03.2007)

Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.

Tore Reinsborg (26.03.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Hvitkinngås

Finnes det hvitkinngjess på Jæren???

S. (22.03.2007)

Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.

Tore Reinsborg (23.03.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Kråker som samler seg Øst-vest

Hver ettermidag ved solnedgang, samler det seg flere hundre kråker som fyr fra Øst mot Vest (over Nydalen mot Songsvann)
Hvor kommer de fra? Hvor skal de? Hvorfor?

R.L. (05.02.2007)

Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.

Tore Reinsborg (05.02.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Ringmerket fugl

Hvem skal kontaktes når man finner død ringmerket fugl ?
Ble funnet ca. 5 jan. og jeg antar at dette var en Gråsisik. Merket: 6H35552, Stavanger, Mus/Norway

N.N (17.01.2007)

Hei!
Slike gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen og det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.

Tore Reinsborg (18.01.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Svaner som overvintrer.

Vi observerte et svanepar med en unge i dag. Har de begynt å overvintre i Nord Norge nå ? I Skånland Kommune, Sør-Troms.
De lå på havet ved en elveos. Fullt snøvær.
De holder til her om sommeren også. Vil de klare å overleve vinteren ?

G.H.H. (14.01.2007)

Hei!
En del sangsvaner overvintrer så langt nord som i Troms, og de nordligste områdene hvor den overvintrer er i området Tromsø-Lyngen. De fleste overvintrer imidlertid fra Trøndelag og sørover. Så lenge de finner føde, skulle de nok ha gode muligheter til å overleve vinteren.

Tore Reinsborg (15.01.2007)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Flyg mönster

Hej, JAg undrar om det finns någon forskning på hur dynamiken i en fågelflock fungerar när de vänder håll, för den oinitierade ser det ut som alla fåglar flyger åt ett håll( följer en ledare), för att plötsligt tvärt vända samstämmigt åt ett annat håll( och därmed följa en annan ledar fågel). igen ser det för en oinitierad ut som om det nästan är fråga om ett kollektivt psyke, där flödet verkar vara 1. calling all birds "alla flyger efter kalle". 2. nedräkning till ny ledar fågel, "Sven"( som flyger längst ut till höger just nu)... 3. 3....2....1... SVEN!. Undrar om det finns någon tillförlitlig förklaring på detta( transmissions mekanismen)...

N.N (04.12.2006)

Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.

Tore Reinsborg (05.12.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Spørsmål:

hvordan finner fuglene veien

N.N (01.11.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (02.11.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

trekkfugl

hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?

S. (26.10.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (27.10.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

fugler og vind

Hvorfor blåser ikke fuglene vekk under sterk vind

N.N (22.10.2006)

Hei!
Fugler som er tilknyttet landområder, vil bero under sterk vind. De vil da ofte sitte godt gjemt i trær, busker og kratt til værforholdene bedrer seg. Det hender av og til at fugler kan komme ut av kurs pga sterk vind under trekket, og de vil da kunne havne til dels langt fra opprinnelige leveområder og trekkveger. Mange arter sjøfugl, særlig pelagiske arter som havhest og lirer samt alkefugler, vil drive med vinden da de stort sett er på vingene/i sjøen hele tiden utenom hekkesesongen. Slike fugler kan da opptre tallrikt langs Norskekysten under sterke vestlige vinder, mens de vil drive til havs under sterke østlige vinder. Vinddrevne alkekonger er nesten et årlig fenomen under sterke vestlige vinder i vinterhalvåret. Alkekonger kan da havne langt inne i dalførene i Norge, og mange omkommer trolig.

Tore Reinsborg (24.10.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

trekkfugel

når vet trekkfuglene når de skal dra

hvordan finner de veien

M. (02.10.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (09.10.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

trekkfugl

hvordan vet trekkfuglene at de skal dra?

E.O.L. (29.09.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (09.10.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

trekkfuglene

hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?

N.K. (27.09.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (27.09.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Vipe

Har drevet observasjoner på vipe i mange år. Den ankommer Vefsn landbruksskole ca 5. - 15. april hvert år. Vanligvis i store mengder. I år kom det ikke et eneste eksemlar. Hverken her eller andre steder i kommunen. (Vefsn kommune i Nordland)Har sett et par hittil i sommer. Er dette spesielt for Vefsn området eller er det et generelt trekk i hele landet. Finnes det noen forklaring, værforhold osv.

O.V. (15.06.2006)

Hei!
Vipa har hatt en negativ utvikling i hekkepopulasjonene en rekke steder i Europa siden 1990, særlig i Storbritannia, Nederland og Russland, men også i Norge. Det vil følgelig ikke være overraskende hvis det hekker færre par vipe lokalt i Vefsn enn før. Store mengder vipe i området 5.-15. april tyder på at en del viper bruker området som rasteplass i forbindelse med trekket. Det at det ikke dukket opp viper i år i dette tidsrommet, kan være et utslag av værforhold, snøsmelting på hekkelokalitetene m.m.

Tore Reinsborg (22.09.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Når på døgnet flyr fuglene?

Finnes det fugler som flyr på natta (i mørket?), og finnes det fugler som jevnlig flyr i skyer/tåke? Jeg jobber som flyger, og lurer på om det kan være noen sjanse for å treffe disse karene i lufta under nevnte omstendigheter. Det er blandt annet avgjørende for hvilken hastighet vi holder under 10.000ft...

F. (17.06.2006)

Hei!
En rekke fuglearter trekker også om natta, f.eks. gjess og mange arter småfugler, og skyet vær er stort sett ingen hindring. En større begrensende faktor er nok vinden. Størst sjanse for å møte gjess i lufta er i perioden april-mai, samt september-oktober. Det er nok helst i forbindelse med take-off og innflyging at man kan komme på samme høydenivå som de.

Tore Reinsborg (21.09.2006)


Permanent lenke
#Trekkfugler

Trekkfugl

Hvordan hvet en trekkfuglen hvor den skal fly??

N.N (20.09.2006)

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.

Tore Reinsborg (21.09.2006)

««første 814 - 838 av 859 siste»»