Tårnseiler
Tårnseileren er en av våre seineste trekkfugler om våren. De lever av insekter som de fanger i lufta (luftplankton), og lander aldri unntatt når de skal hekke. De finner naturlige reirplasser i sprekker i fjellvegger og lignende. Hos oss er det vanligst å finne tårnseilere i nærheten av bebyggelse, der de gjerne hekker i hullrom på bygninger. Ønsker du å lage en fuglekasse til tårnseileren så må den spesialtilpasses. Kassen bør henge slik at fuglen kan fly fritt inn i kassen uten at vingene slår borti noe - og gjerne helt oppunder takskjegget. Den vanligste kassen er avlang, gjerne en halv meter dyp, med en krypegang inn til selve rommet der eggene skal legges. Tårnseilere hekker gjerne nært hverandre, så man kan tilby fuglene mange kasser i satt opp i rekker. Det er lurt å legge litt mykt materiale i bunnen av kassen, gress eller spon, da disse fuglene ikke bygger noe særlig til reir før de legger eggene sine. Det finnes også spesialbygde takstein som er laget for tårnseileren, og du kan også få den til å hekke i vanlige stærkasser.
Ett eller to hvite egg legges i løpet av juni, og ungene klekkes i løpet av knappe tre uker. I forhold til andre småfugler har de lang oppholdstid i reiret, gjerne seks til sju uker.
Vendehals
Den eneste hakkespetten som ikke hakker ut sine egne reirhull er vendehalsen. Den er en trekkfugl som kommer tilbake i løpet av mai, og leter da etter hullrom for å legge sine egg i. Spurvefuglene liker ikke vendehalsen, da den gjerne hiver ut både reir, egg eller unger om den finner et passende sted å legge eggene sine. I områder der det finnes mange hullrom som passer for vendehalsen, så okkuperer den gjerne flere hull for å tilby sin kommende make. Normalt er stærkasser glimrende for vendehalsen, men mindre typer kan også fungere bra om innflygingshullet er stort nok. Man finner arten sparsomt i blandingskog over det meste av Norge, med med avtagende tettheter i de nordligste fylkene.
Vendehalsen legger rundt ti hvite egg som ruges i 14 dager. Ungene er flygedyktige etter godt og vel 20 dager. På samme måte som tårnseileren så bygger ikke vendehalsen noe reir. Legg derfor helst litt sagflis eller barkeflak i bunnen av kassa slik at eggene ikke er så utsatt for å briste mot kassebunnen.
Linerle
Alle kjenner godt til den lettbeinte linerla, som er en av våre tidligste trekkfugler. Allerede i mars dukker de første hannene opp, og når hunnene kommer godt og vel en uke seinere, så starter pardannelsen. Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg litt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender.
Linerla bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Den legger fem til seks hvite egg med brune flekker mot slutten av april og i mai. I løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret.
Stær
En av vårens tidligste budbringere er stæren. Den hekker villig i fuglekasser med innflygingshull på rundt fem cm. i diameter. Allerede i mars dukker de tidligste fuglene opp, men hekkingen tar ikke til før i slutten av april. Kassen kan like gjerne henges opp på stolper og husvegger som på trær - gjerne et par meter over bakken.
Reiret bygges stort sett av fjær og gress, og minst fem lyseblå egg ruges i 12-13 dager før ungene klekkes. Reirtiden for ungene er på omtrent tre uker.
Rødstjert
Den fargerike rødstjerten hekker fra tid til annen i fuglekasser. Man finner den over det meste av landet, og gjerne i åpent skogsterreng. Det er viktig å vite at arten er svært sky ved reiret. Om du forstyrrer fuglene i reirbyggingsfasen kan de fort forlate kassen. Den krever store innflygingshull, og liker at kassen henger rimelig høyt på trærne, minst 2,5 meter over bakken. Man kan også finne rødstjertreir i ledige ugle- og andekasser. Om våren kommer rødstjerten helt fra det tropiske Afrika, og begynner hekkesesongen hos oss fra midten av mai.
Fem til sju blå egg ruges i opptil to uker før de klekkes. Ungene er flygedyktige og forlater reiret etter 15-16 dager.
Svarthvit fluesnapper
Ved siden av meisene er den svarthvite fluesnapperen den mest vanlige fuglearten å få i kasser. I motsetning til meisene er den en trekkfugl som ikke kommer tilbake til hekkeplassene før i mai. Da er ofte tilgjengelige fuglekasser allerede opptatt, og intens krangling som kan gå på livet løs oppstår mellom fluesnappere og meiser. Ofte går fluesnapperen ut av det hele som seierherre. Da legger den sitt nye reir over det tidligere meisereiret som om ingenting har skjedd. Artens utbredelse strekker seg over hele landet, og ofte i tilknytning til skog med naturlige reirhull. Henger du opp kasser kan den derimot hekke omtrent hvor det skulle være.
Stort sett benyttes strå, visne blader og flak av bjørkebark til reiret. De legger rundt seks egg som ruges i knappe fjorten dager. Ungene er i reiret i 16 dager før de flyver ut.
Gråfluesnapper
Den diskré gråfluesnapperen liker også fuglekasser. De må utformes slik at fuglen kan se ut mens den ligger på reiret. Henger du opp en kasse på en plass som de synes er tilfredstillende, kan du forvente å få fuglene tilbake flere år på rad. De er ikke særlig tolerante for mye aktivitet ved kassen, så det er lurt å henge den opp på en rolig plass.
I et reir som er laget av kvister, gress og fjær legges rundt fem grønnblå egg en gang etter midten av mai. Eggene ruges i 14 dager før de klekkes, og ungene er klare for den store verden utenfor kassen etter 14 nye dager.
Meisene
Alle de sju ekte meisene i Norge kan hekke i fuglekasser. Disse er løvmeis, granmeis, lappmeis, toppmeis, svartmeis, blåmeis og kjøttmeis. Det er riktignok de tre sistnevnte artene man oftest får besøk av. De andre artene kan hakke ut hull selv, men er da avhengige av morkent tre som de relativt fine nebbene deres kan hanskes med. Alle de sju artene er mer eller mindre stand- og streiffugler. Det gjør at de er de første til å ta i bruk småfuglkasser om våren.
De bruker mye mose i reirene sine, kombinert med ull, hår og fjær for isolasjon. Meisene legger ganske mange egg - ofte over ti egg per kull. Noen ganger har de to kull på en sesong, og da er det færre egg i det andre kullet enn det første. Eggene som ruges i minst 14 dager er hvite med brunrøde flekker. Ungene er tre uker i reiret før de forlater det for godt.
Spettmeis
Spettmeisa er en merkelig kar. Ikke bare klatrer den nedover trestammer med hodet først, men den murer igjen innflygingshullet på fuglekassen for å tilpasse diameteren perfekt til sin egen størrelse. Dette gjør den for at ingen større fugler eller rovdyr skal komme seg inn å ta egg og unger. Denne egenskapen gjør også at spettmeisa kan finne på å hekke i et stort spekter av kasser, fra de minste meisekassene til stær og vendehalskasser. Til tross for at spettmeisa har kraftig nebb, hakker den aldri ut sine egne reirhull
Den er stort sett en standfugl som de andre meisene, og starter hekkesesongen i april. I motsetning til andre tradisjonelle meisearter (se over), legger alltid spettmeisa bare ett kull i året. Egg - dager - dager -
Trekryper
Trekryperen er stort sett en standfugl, og allerede i mars starter pardannelsen. Hunnen begynner bygging av reir i april, og stiller helt spesielle krav til bruk av fuglekasser. Normalt hekker den bak barkeflak på større trær (med trang inngang), og ved å imitere dette kan du være heldig å få den til å yngle i en spesialkasse. Slike kasser står som en trekant opp mot en trestamme, der fuglen flyger inn i øverste hjørne.
Hannen mater hunnen mens hun ligger på egg, som i sin tur klekkes etter 14 dager. Normalt forlater ungene reiret etter godt og vel 14 dager. Vær oppmerksom på at trekryperungene er svært vare i reiret, og kan ved forstyrrelser hoppe ut før tiden. Som følge av skjøre naturlige reir er det mange trekrypere som mislykkes i hekkingen. Så spesialkasser burde være bra for hekkesuksessen! De kan ofte ha to kull i løpet av en sesong. Normalt legger de rundt fem hvite egg med røde flekker som ruges i 14 dager. Etter to nye uker er ungene klare til å fly ut.
Gråspurv og pilfink
En ting mange ikke er oppmerksomme på er at både gråspurv og pilfink kan hekke i fuglekasser. De viktigste tingene å tenke på om man vi lage kasser til en av disse artene er at de foretrekker grunne avlange kasser, med et innflygingshull i den ene kanten av kassa. Da legger fuglene reiret i det ene hjørnet, og får en gang inn til reirskåla. Begge artene har ofte flere kull i løpet av en sesong, der det første gjerne er i gang allerede i april.
Gråspurven legger rundt fem egg, mens pilfinken legger seks. Eggene er skittenhvite med brunaktige flekker. Rugingen varer i 14 dager, og ungene er i reiret 14 nye dager før de forlater kassen.
|