Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 4 003 til 4 052 av totalt 6 887 spørsmål «forrige neste»
låvesvale
hva spiser lavesvalen?
L. (02.02.2015)
Den spiser insekter som den snapper i lufta.
Roar Solheim (02.02.2015)
Varsler
Kan varsleren få frem to kull hvis alt ligger tilrette?
Er varsleren stedtro på samme hekkeplass år etter år?
G. (28.01.2015)
Dine spørsmål kan nok ikke besvares, fordi det er gjort lite ringmerkingsarbeid på hekkende varslere i både Norge og Sverige. Teoretisk kan nok varslere få fram to kull (rugetid + ungetid ca 6 uker, hekkestart i begynnelsen av mai i Sør-Norge), men det er ikke omtalt to kull per år i litteraturen. Trolig kommer nok voksne varslere tilbake til det hekkeområdet hvor de en gang har hekket, spesielt dersom hekkingen forløper vellykket.
Roar Solheim (29.01.2015)
Kråkefugl?
Observerte en våt og pjusket fugl under fuglebrettet i dag. Fløy raskt videre, så jeg fikk ikke studert den ordentlig, men har aldri sett noe lignende. Så ut som en kråkefugl, men fjærdrakten var hvit- og svartspettet. Det merkeligste var at beina var kritthvite. Hva kan dette ha vært?
I.G. (28.01.2015)
Dessverre ikke helt lett å si uten et bilde av fuglen.
Roar Solheim (28.01.2015)
Spurv lager reir.
Hei. Observerte en spurv bygge reir under takpanne den 20 januar. Er dette normalt? Det var sol og pluss 7grader.
Mvh.Josteinn
J.T. (27.01.2015)
Gråspurvene kan hekke både veldig tidlig og svært sent, så dette er nok noe som skjer, helst inne i byer. Men hovedmengden av spurvene starter nok ikke reirbygging og egglegging før i april-mai.
Roar Solheim (27.01.2015)
Hønsehauk
Har ganske mange hønsehaukreir som sjekkes hver vår.
Somregel er det 2-3 reir som ligger i omkrets 200-300 meter fra hverandre.
Alle reir (våre) ligger i furu.
Er dette treslaget mest populært til hekking?
G. (27.01.2015)
Dette kommer nok litt an på hva slags trær som gir riktige greinfundamenter på stedet. Noen steder kan du like gjerne finne hønsehaukreir i kløftede trær av bjørk, eik eller endog osp. Men i barskog på Østlandet er det nok kanskje helst furuene som gir de fleste reirbyggemulighetene for hønsehauk og musvåk.
Roar Solheim (27.01.2015)
overvintring svarttrost
Vi har i mange år hatt en, maks to svarttroster som overvintrer. Alltid en med gult nebb og en med mørkt. I år har vi to med gult nebb og 5 med mørkt. Er det klimaendringer som gjør at flere tar sjansen på å overvintre, eller kan det også være andre forhold?
P.M. (26.01.2015)
Dette kan være helt lokale tilfeldigheter, så en kan nok ikke trekke noen konklusjoner bare ut i fra en slik enkeltobservasjon. Hvis derimot mange svarttrostobservatører ser flere svarttrost i sine områder i vinter enn tidligere, er det trolig et tegn på at det har vært god reproduksjon i 2014.
Roar Solheim (26.01.2015)
Kråke
Vi lurer på hvorfor kråkene samler seg til store flokker på høsten? Vi bor på Lørenskog, Østlandet.
N.N (26.01.2015)
Kråkefugler samler seg om kvelden for å fly ril en felles soveplass. Sammen er de mer trygge mot hønsehauk og hubro.
Roar Solheim (26.01.2015)
Nøtteskriker
På Søndre Asmaløy kom vi over 3 nøtteskriker, satt i forskjellige trær, ikke langt fra hverandre. De skrek så forferdelig at vi trodde det var en hauk som angrep.
A.M.K. (25.01.2015)
En slik atferd typer på at det var en rovfugl i nærheten, sannsynligvis en hønsehauk, evt. et rovdyr som for eksempel mår.
Morten Ree (25.01.2015)
Skjære.
Allerede nå i slutten av januar har jeg sett skjæra med kvist i nebbet.La merke til det samme i fjor også. Starter de så tidlig med reirbygging eller blir skjæra påvirket av de milde vintrene som vi har?
A.N. (25.01.2015)
Skjæreparet bruker sitt rede året rundt som det sentrale punkt i deres ofte begrensede revir. De kan bringe kvist til reiret til alle årstider, men spesielt nå på etterjulsvinteren vil denne aktiviteten øke fram mot hekkingen som som regel tar til i starten av april.
Morten Ree (25.01.2015)
sisik
vi har hørt at grønnfinken har problem. i år er første året vi ikke har sett en eneste grønnsissik. har den også problemer ?
mvh
per kj lade
N.N (25.01.2015)
Fugler som dompap, gråsisik og grønnsisik samler seg i flokker på leting etter gode frøforekomster i skoglandskapet. Hvis en landsdel har dårlig frøsetting et år kan disse artene faktisk være helt fraværende hele vinteren, for så å dukke opp i store antall i gode frøår.
Morten Ree (25.01.2015)
Stjertmeis
Da jeg var barn for 40 år siden hadde vi flokker av stjertmeis på fuglebrettet.Nå er det sjelden å se denne arten. For ikke å si aldri. Jeg vokste opp i Gauldalen.
N.N (25.01.2015)
Stjertmeisa er en relativt uvanlig fugl å få besøk av ved foringsplassen. Hvis de først dukker opp så er det i familiegrupper på 5-10 stk som regel. Hvis vi ser på resultatene fra Hagefugltellingen de siste årene så er det kun ca. 1 % av foringsplassene som registrerer stjertmeis hvert år. Antallet vil variere en del ettersom vi enkelte år opplever stor innvandring østfra. Stjertmeisa klarer ikke å få av skallene på solsikkefrøene, og det må fores med brødsmuler, meiseboller, spekk o.l. Den vil også ha mye løvskog i områdene hvor den ferdes.
Morten Ree (25.01.2015)
Fuglekvitter og alarmsignaler
Jeg har mye pilfink på foringsplassen (50-60 stk), og de skvatrer i ett kjør. Men iblant blir det plutselig dørgende stille, og jeg undres litt: Har denne skvatringen noen sosial funksjon? Er det kanskje del av en slags nabokrangling om de beste plassene? Og hvordan kan det ha seg at alle plutselig holder tett, som på kommando? Har de f.eks. alarmsignaler hvis en rovfugl sees?
N.N (24.01.2015)
Ofte er det slik at en av fuglene i flokken ser noe mistenkelig, og varsler, og da tier som regel alle fuglene stille inntil faren er over, eller de oppdager at det ikke er noe farlig i nærheten.
Roar Solheim (25.01.2015)
Gåsepar hekket i toppen av gammel furu
Hvor vanlig el. uvanlig er det at Grågåsa el. var det Canadagås som i våres intok et ferdig stort rede i toppen av ei furu? det ble klekket ut flere unger som deiset ned fra stor høyde. Etter noen dager på vår hagetomt i Idunsvei 2, 1412 Sofiemyr så vandret familien ned mot Kolbotnvannet. Min kone, naboer og barn fulgte og passet på trafikken den lange ferden mot vannet, ja også politiet ble tilkalt og hjalp til når siste barriere (privat hage) skulle forseres.
En riktig solskinnshistorie av mennesker og dyr som hjalp til.
T.B. (25.01.2015)
Det ER faktisk kjent at gjess kan hekke i kvistreir i trær. I Canada har fuglefolk sluttet å lage kunstige fiskeørnreir, fordi kanadagjessene okkuperer og hekker i alle! På Svalbard hekker hvitkinngjess i bratte bergvegger for å slippe unna fjellreven.
Roar Solheim (25.01.2015)
Toppmeis
For ca 40 år siden hadde jeg mange, toppmeis, på fuglebrettet, De er helt borte. Hva kan årsaken være?
I åkeren på to steder i Holmestrand var det flere vipepar som hekket. De har antagelig ikke greid å tilpasse seg korndyrking. To par holdt ut til 2013. Har disse funnet andre steder å slå seg ned ? Eler de rett å slett utdød.
K.S. (24.01.2015)
Bestandsmessig er toppmeisene ganske stabil. Den er svært stedbunden og avhengig av furuskog. Har det kanskje skjedd en endring i skogbildet der du bor i for av vesentlig hogst?
Vipa har hatt en meget sterk tilbakegang og den utvikling du har opplevd er dessverre i samsvar med resten av landet.Morten Ree (24.01.2015)
Fasan/Åkerrikse
Flyttet in her I ASker I 1986..åkerrikse, fasan og orrfugl-leik...Nå er alt borte selv om biotopen er uendret. Samme ved hytta I N.Trøndelag, ingen orrfugl, rødstjert, men traner og kongeørn, som de siste 45 årene ikke har vært der kommer nå tilbake...
R.J. (23.01.2015)
Fuglefaunaen er ikke statisk, men dynamisk, og fuglene flytter seg etter som de får bedre eller dårligere muligheter til å leve i et område. Noen arter går dessverre tilbake i antall, mens andre faktisk øker sin utbredelse. Noen ganger er årsakene ganske åpenbare, andre ganger er det svært vanskelig å finne hva som ligger til grunn for endringene.
Roar Solheim (23.01.2015)
Trane
Under en tur søndag observerte jeg to traner i flukt, de fløy stille uten de karakteristiske ropene.
Dette var på Trevatn i Søndre Land kommune.
Det er kjente hekkeplasser for traner i nærheten, men jeg trodde tranene hadde flydd sørover for lengst.
Hvor uvanlig – bemerkelsesverdig – er det å se traner her 18. januar?
Med hilsen
Steinar Martin Skjerven
S.M.S. (21.01.2015)
Er du sikker på at det var traner og ikke to gråhegrer? Traner overvintrer svært sjeldent. En mulig forklaring kan eventuelt være den snøfattige vinteren i lavlandet i Sør-Norge hittil.
Roar Solheim (22.01.2015)
kongørn og havørn
hei har lurt på hvordan kongeørn og havørn påvirker hverandre. har sett kongeørn ha full kontroll på havørn selv om det kan være flere havørner mor en voksen kongeørn, og der jeg har hytte var det kongeørn som hekket og jeg hadde aldri sett havørn der før. men da kongeørnene forsvant var det plutselig fullt av havørn. kan kongeørnas forsvinning ha gjort det mullig for havørnen og leve der? eller kan kanskje havørnene ha drevet bort kongeørnen?
N.N (18.01.2015)
Vanskelig å si sikkert hva som er årsak og virkning her, men i følge de som kjenner havørn, så kan denne lett drive kongeørn vekk fra byttedyr som kongeørna selv har fanget.
Roar Solheim (18.01.2015)
sidensvansen
hei, vi er en barnehage i trondheim som fant en nydelig Sidensvans utenfor vårt vindu her en morgen. den var frosset og dødd, mest sannsynlig fløyet seg på vinduetlitt væske. men med -14 grader fikk den nok ikke tid til å komme seg. det vi la merke til var to sidensvanser i et tre like ved den døde som satt og satt, som om de ventet på den siste fuglen, det måtte isåfall ha vært en stundt siden fugl var helt hard. vi ser sjelden slike fugler her så vi mener de tre må ha fløyet rundt sammen. vi tok inn den døde fuglen og kikket på den, og da kom den ene utenfor nærmere og kikket liksom inn vinduet, de satt ca en halvtime til og fløy videre. vi skal nå stoppe ut den nydelige Sidensvansen siden den var så perfekt god stand. det vi lurer på er om disse fuglene har slike sterke band siden de to i treet ved den døde fuglen satt slik de gjorde over en lengre periode. vi syns det var svært rørende. ellers ser vi dem kun i store flokker langt unna, aldri så nære som disse var. vi ønsker også info om denne fuglen som er så vakker og synger så pent:)
C.E. (16.01.2015)
Du berører et spørsmål som er veldig vanskelig å besvare, fordi vi ikke kan "spørre" fuglene hva de føler. Men mange observasjoner viser lignende oppførsel som det du beskriver, og det er sannsynlig at fugler også har følelser knyttet til bånd mellom individer, på en slik måte at de drøyer med å forlate en skadet eller død artsfrende. Spesielt fugler hvor makene holder sammen hele livet, er det naturlig også å tenke at har en sorgreaksjon når maken dør, lik det vi ser hos oss pattedyr.
Roar Solheim (16.01.2015)
Våken
Hvorfor flyr Våken som den gjør?
N.N (13.01.2015)
Våkene har brede vinger tilpasset å seile på oppadstigende varmluft, derfor ser du ofte våker som skrur seg rundt i sirkler inne i de stigende varmlufts"boblene".
Roar Solheim (13.01.2015)
Kråker i flokk.
Hei.
Mitt spørsmål retter seg mot en observasjon jeg gjorde i dag i Kristiansand. Først, så jeg en mengde samling av kråker (100 +) komme flyvende over en bygning og sirkle omkring. De kom i flere omganger og det var en interessant observasjon da jeg aldri har sett så mange kråker på samme tid. Minutter senere og et par hundre meter unna observert jeg også en stor samling kråker som stod og sirklet omkring en heisekran. Det slo meg da at dette er et fenomen (at de samles på denne måten) som muligens har en årsak? Og hvorfor? Da dette ikke er noe jeg observerer til vanlig når det gjelder kråker. Tenkte umiddelbart på været og om det kunne ha noe å si for at de samles på denne måten? Vær Kristiandand da: Kl.16.30 - begynte å bli mørkt, smådrypp med regn (regnet smått i hele dag) mørke skyer, vindfullt.
V.P. (12.01.2015)
Om vinteren samles ofte kråkefugler mot kvelden for å sette seg samlet et sted og sove, gjerne i et skogholt. Dette gjør de for å få felles beskyttelse mot jegere som hønsehauk og hubro. I skumringen kan en da se kråker som flyr mot felles samlingsplasser før de slår seg ned der de vil sitte og sove. Det kan hende at kråkene vurderte å sette seg ned på/i heisekrana, som en mellomstasjon før de fløy til trær for å sove på natta.
Roar Solheim (12.01.2015)
Dompap med sokker på beina
Jeg har to hun dompap som ser ut som de har leggvarmere på beina sine. (Slik som rovfugler har) De to er kjempe tøffe og jager vekk de andre hele tiden. Er de skadet, eller er dette normalt?
K.H. (11.01.2015)
Hunndompaper er svært agressive med å jage vekk andre fugler fra forplasser. Trolig bruser de bare opp fjærene for å se store og skremmende ut.
Roar Solheim (11.01.2015)
nyttårsaften
Hva skjer med småfuglene når rakettene smeller? Veldig mange er borte 1. nyttårsdag.
N.N (04.01.2015)
Godt spørsmål - men et som vel ingen har forsøkt å finne svar på. Har selv lurt på hvordan fugler, rådyr, rever, elger osv reagerer når nærmest en hel verdenskrig åpenbarer seg over dem. Skal en bedømme etter reaksjonen til mange hunder og katter, så er det kanskje mange vettskremte dyr omkring oss mennesker. På den annen side er det utrolig hvordan både fugler og pattedyr kan tolerere bråket i en krigssone, eller smellene i et militært skytefelt! Ofte er det menneskelig tilstedeværelse som er mer forstyrrende enn disse smellene, så fasiten her er ikke god å forutsi.
Roar Solheim (04.01.2015)
Spiser ugler lemen???
Hei, jeg har alltid lurt på om ugler spiser lemen. I litteraturen ser man alltid bilder av spissmus,klatremus og markmus. Hilsen marko
M.S. (03.01.2015)
Ja, ugler spiser lemen hvis det finnes lemen der de jakter. Det er først og fremst snøuglene som fanger lemen, men også jordugle, haukugle, spurveugle og hubro kan jakte der det finnes lemen, og fange dem når de finner dem.
Roar Solheim (04.01.2015)
Ugle
Spiser ugler generelt andre ugler?
N.N (02.01.2015)
Vet ikke hva du mener her med "generellt", men store ugler som er næringsgeneralister (hubro, slagugle, kattugle) kan fange og spise ugler som er mindre enn seg selv. Jordugle ser ut til å gå igjen som byttedyr på mange hubrolokaliteter.
Roar Solheim (02.01.2015)
utstøtt svanebaby
Hei.
I høst/vinter har vi matet 2 svanefamilier med 6 babyer hver. Men det virker som at familiene har støtt ut 1 barn hver. De jager også babyen hvis den kommer for langt ut av innskjøen. Men de kommer somregel tilbake og "ser til" barnet. Hva kan dette komme av?? Svanen er jo helt alene, mens familien svømmer rundt og koser seg?! Bor på sørlandet.
N.N (31.12.2014)
Dessverre ikke helt lett å vite alltid hvorfor svaner oppfører seg som de gjør. Hvis en unge er syk eller svak, kan den kanskje bli jaget vekk fra resten av familien tidligere enn vanlig. Ungene holder seg ellers ofte sammen med foreldrene helt fram til neste hekkestart.
Roar Solheim (02.01.2015)
kråkunger
Når begynner kråkungene å flyr?
Vi har en i hagen som ikke flyr enda, men foreldrene sitter i hver sitt tre å vokter.
N.N (29.12.2014)
Det hørtes helt utrolig utT Kråker har egg og unger i mai-juni, og i løpet av juni kan nok de fleste kråkeunger fly. Kråker bruker ikke å hekke sent på høsten.
Roar Solheim (29.12.2014)
Iherdig murer
Vi hengte opp denne postkassen som vi hadde boret et ganske stor hull i ifjor vår. Her flyttet spettmeisen inn og tilpasset åpningen til sitt behov. I vår var han på plass igjen, og murertrangen tok tilsynelatende litt overhånd....
Er dette vanlig?
A. (27.12.2014)
Slik muring på UTSIDEN av reiret er ikke vanlig. Når spettmeisen hekker i en fuglekasse, kan den mure igjen hullet, og sprekker i tak og vgegger der lyset siver inn. Det er imidlertid ikke noen grunn til å mure langt bortover langs panelbordene som her, så dette ser ut til å ha vært enb overivrig spettmeis.
Roar Solheim (27.12.2014)
Musvåk lille julaften.
Så vidt jeg vet er musvåk en trekkfugl, ikke sant? I år har jeg imidlertid observert musvåk i nærområdet i hele høst. Til og med lille julaften hørte jeg "skriket" og så en i fine rolige svev over bygda vår, som ligger ei mil inn i landet fra Larvik. Kan denne overleve vinteren her? Eventuelt kan den komme på bedre tanker og trekke sørover nå når kulda har kommet?
N.N (26.12.2014)
Musvåken er en såkalt "snøflykter", dvs at den ikke trekker lenger enn til områder med snøbasr bakke (f. eks. Skåne, Danmark eller nord-Europa). Derfor hender det at noen forsøker å overvintre langs kysten av Sør-Norge også, og det er ikke noe uventet at du kan se en og annen musvåk nær Larvik. Hvis det blir kaldt med mye snø, må de trekke lenger sydover, hvis ikke kan de omkomme i løpet av vinteren. Er det mye mus å finne, kan de likevel klare seg.
Roar Solheim (26.12.2014)
har fugler ører?
jeg lurte på om fugler har ører?
N. (25.12.2014)
Ja, fugler har ører, men de har ikke et ytre øre slik som oss pattedyr. Øret er dekket av spesielle fjær, og øreåpningen sitter like bak øyet. Mange fugler har veldig god hørsel, ikke minst ugler som jakter ved å lytte etter mus og andre byttedyr.
Roar Solheim (25.12.2014)
ekorn
hva spiser ekorn?
U. (19.12.2014)
Frø fra kongler, skudd, sopp, og faktisk fugleegg og -unger, hasselnøtter og andre store frø.
Roar Solheim (20.12.2014)
Blir viper forstyrret av helikopter støy?
Hei! Ski kommuner har planer om å tillate en helikopterbase på Ski småflyplass. I dag flys det kun noen småfly derfra som ikke støyer så mye. Dette området i Ski utmerker seg som spesielt viktige vipeområde(ut fra en rapport fra 2012)Vil den nye støyen fra helikopterbasen påvirke vipebestanden i området? Jeg tror det holder til viper bare noen få meter fra der helikoptrene skal lande og lette fra.
M.J. (18.12.2014)
Det tror jeg faktisk ikke. Fugler venner seg ofte ganske raskt til støy, så lenge selve hekkeområdene deres ikke ødelegges eller blir forstyrret av menneskelig aktivitet (folk som går der, hunder som løper løs osv). Linerler kan legge reir under jernbaneskinner, og når et tog dundrer rett over hodene på ungene, må en jo lure på om de ikke kan bli helt døve?
Roar Solheim (20.12.2014)
Spørsmål:
Hvorfor er det en fordel for en han nfluesnapper å ha et bra utseene
N.N (16.12.2014)
Fordi hunnene velger hanner som har et bra utseende - det er et signal om god helse og gode overlevelsesevner.
Roar Solheim (20.12.2014)
røy
hvor har en røy redet sit
N.N (18.12.2014)
På bakken hovedsakelig i skog (kan ligge på hogstflate).
Roar Solheim (20.12.2014)
gråmåke
når er hekketiden til gråmåken
T. (16.12.2014)
De etablerer seg allerede i februar på hekkeplassen, men ligger som regel ikke på egg før i april i Sør-Norge.
Frode Falkenberg (16.12.2014)
spurvhak
hva slaks type fugl er spurvhauken
E. (11.12.2014)
Den er en rovfugl som jakter mye på andre, mindre fugler.
Roar Solheim (11.12.2014)
bokfink
hva spiser bokfinken
E. (11.12.2014)
Frø og insekter.
Roar Solheim (11.12.2014)
Stokkand
Hei! Jeg lurer på hvor Stokkendene er om vinteren.
B.B. (08.12.2014)
De holder seg i åpent vann. Når ferskvann fryser til, flyr de ut til kysten eller til deltaområder der elver munner ut i havet.
Roar Solheim (08.12.2014)
Hakkespett spiser kjøttmeis?
Hei. I dag opplevde jeg å se en hakkespettt som angrep og tok med seg en kjøttmeis. Den satt under vinduet, men da jeg banket i vinduet fløy den vekk med meisen levende i klørne.
Hakkespetten virket litt mindre enn en flaggspett og hadde bare sort/hvot tegnonger. Med sammenslåtte vinger så den umiddelbart ut som en veldig stor spettmeis. Det var ikke haukfugl for den hadde typisk spettehode. Jeg har funnet fjær etter flere fugler her. Kan denne fugelen rense matplassen min. Jeg har ca.14 forskjellige fuglearter på foringsplassen utenfor kjøkkenvinduet.
S.H.H. (04.12.2014)
Det er absolutt mulig at det er en flaggspett som har spesialisert seg på å ta kjøttmeiser. Har selv sett en flaggspett gjøre dette, og de er velkjente for å hakke seg inn i fuglereir i trær for å ta og spise fugleunger! Det mest overraskende er dersom flaggspetten virkelig fløy avsted med meisen i klørne - dette er nok noe de ikke klarer så ofte.
Roar Solheim (04.12.2014)
Fuglesvermer/ formasjoner
Hei.
Ser en film av fugler som flyr i veldig varierte og skiftende formasjoner. Det er som en "sildestim". Må være tusenvis individer som lager kunstverk på himmlen. De skjærer hit og dit- sprer seg og samles/ litt ettersom. Bølger bortover. Tror det er ganske små fugler. Så det en gang i Bohuslen, Sverige i juli /august.
E.H. (01.12.2014)
Mange fugler skaper slike mønstre når de flyr i store flokker. Mest kjent på våre breddegrader er stærflokkene, som kan bli på mange titalls tusen individer.
Roar Solheim (01.12.2014)
Sangsvaner
Hei. I ca. 2 uker har det vært 6 sangsvaner nede på jordet her. Dette er i nærheten av Lenaelva i Kraby (Østre Toten) Elva har brukbar vassføring nå, men den fryser fort til da det blir kuldeperiode. Er det fare for at de blir "værfaste" her og ikke kommer seg til åpent vann? Jeg har bodd her siden 1985, og har ikke sett sangsvaner her tidligere.
M.H. (30.11.2014)
Nei, de fleste fugler som lever på eller ved vann, er tilpasset at vann fryser om vinteren, og klarer som regel selv å fly lenger mot syd når vannet begynner å fryse. Unntaket er dersom fuglene ikke er friske. Mye foring fra mennesker KAN kanskje også forsinke uttrekket for slike svaner.
Roar Solheim (30.11.2014)
Skjære
Jeg ser i dag at det sitter en skjære under bordet i bakhagen. Den satt på en ring som beina på bordet er festet på. Det er ca. 3 grader nå i kveld (kl. 1600). Kan de ta seg en lur, eller er den skadet? Jeg gikk bare inn igjen uten å forstyrre den.
N.N (27.11.2014)
Det er nok dessverre helt umulig å vite hvorfor fuglen sitter der den gjør, uten selv å kunne observere dens oppførsel.
Roar Solheim (27.11.2014)
Lyden av haukugle
Hei igjen, og takk for svaret på mitt forrige spørsmål.
Nylig hørte jeg en litt underlig fuglelyd i nærheten av en uglekasse jeg hengte opp for et par-tre uker siden. (Noen dager før observerte jeg dessuten en ugle like ved denne kassa, og uglas oppførsel var haukugleaktig.) Lyden minnet meg litt om denne, som kattugla lager (og som jeg har hørt mange ganger, nær min brors uglekasse, hvor vi hadde ugler i år):
https://www.youtube.com/watch?v=2PTX7OTX4nE
Men det var altså ikke den lyden, bare noe lignende. Kan det tenkes at det var haukugle jeg hørte? Lager den av og til lyder som minner om det der?
Jeg har selvsagt googlet og lett etter haukuglelydsnutter på YouTube (og hørt noen opptak), men jeg regner med at dere kan gi meg bedre svar.
Et spørsmål til:
Når begynner kattuglene å ule? Burde vi ikke begynne å høre dem nå, såpass sent i november?
H. (18.11.2014)
Den lyden du refererer til, er kattuglehunnens "ee-itt" rop. Haukugla har ikke noe som ligner, så jeg tipper st du nok har hørt en kattugle. Haukuglene oppsøker ikke hekkeplasser på denne tiden av året, men det kan gjerne kattuglene gjøre - de er territorielle hele året. Haukugla holder seg bare rundt reirplass under hekketiden.
Roar Solheim (19.11.2014)
Dompapen
Hvorfor ser dompapen så stor ut når det er kaldt?
F. (19.11.2014)
Fordi den bruser med fjærene for å fange luft mellom dem, og da ser den stor og rund ut.
Roar Solheim (19.11.2014)
knoppsvaner
forlater knoppsvaneforeldre barna om høsten?
E.L.S. (18.11.2014)
Muligens noen ganger, men stort sett venter de til våren med å kvitte seg med ungene.
Frode Falkenberg (19.11.2014)
Hvorfor oppfører en fugleflokk seg slik den gjør?
Har for eksempel kaieflokker ledere eller det primært selvorganiseringsprinsipper?
Svar og tips til ytterligere lesing settes pris på.
A.L. (06.11.2014)
I en kaieflokk er det neppe en bestemt lederfugl, men mer at fuglene følger hverandre. Forsøk å finne bøker om fuglenes økologi og levevis (søk på nett).
Roar Solheim (14.11.2014)
Duer kommer daglig i flokk
Hei
Vi mater jevnlig fugler, både småfugler fra foringsautomater, og duer og skjærer med mat på bakken. Det vi har undret litt på i det siste, er duene som daglig kommer flyvende i flokk et eller annet sted fra. Her vet de at de finner mat, så det er ikke rart de kommer. Men det vi lurer på er knyttet til flokk-adferden.
- Har de en leder-fugl som liksom «bestemmer»: - OK, kom igjen, nå flyr vi til Nilsens hage og sjekker om de har lagt ut noe mat. Eller er det slik at de er likestilte i flokken, så hvis én bestemmer seg og tar løs - uansett hvem - vil de andre automatisk følge etter? Eller er det andre forklaringer?
K.N. (01.11.2014)
Dette vet jeg ikke sikkert svar på, men jeg antar at den siste varianten er den mest sannsynlige. Hvis en av duene letter fordi den er mest sulten, følger trolig de andre etter fordi de helst flyr i flokk (da har de større trygghet overfor rovfugler og andre farer).
Roar Solheim (14.11.2014)
Hakkende spettmeis
Vi har en fuglekasse på husveggen.De siste dagene har vi opplevd at en spettmeis hakker i den, hvorfor? Vi har kjøpt kamera for å sette inn,når er rett tid for dette? Vi bor i Os i Hordaland.
G.M. (08.11.2014)
Dessverre ikke mulig å gi noen forklaring på denne oppførselen.
Roar Solheim (14.11.2014)
Ugle
Jeg var ute og jogget i kveld i 19.30 tiden. Jeg hadde med meg hund og hadde hodelykt. Hunden befant seg ca. 10 meter foran meg, midt i lyskjeglen. Plutselig svingte det inn en ugle i lyset mellom meg og hunden min, med tydelig retning mot hunden. (Hunden er ca 12 kg, og 45 cm høy over skuldrene) Ugla flakset mot hunden men svingte unna for så å komme mot meg. Jeg tok raskt av meg hodelykten og holdt den litt over hodet og lyste mot ugla. Ugla flakset rundt oss et par sekunder før den fløy over et steingjerde og satte seg ca. 15 meter unna oss. Jeg lyste mot ugla som vekslet mellom å se på oss og snu seg vekk. Ugla lettet igjen og kom rett mot meg/lyset. Den stod i kanskje 5 sekunder et par meter fra meg vendt mot meg på flaksende vinger, før den fløy tilbake og satte seg litt lenger borte (ca. 40-50 meter). Fikk inntrykk av at Ugla ville jage oss bort, men fra hva? Eller hadde den lyst på hunden min? Ugla hadde tydelige lysegrå halvmåner rundt øynene med en litt mørkere kant rundt, ellers forholdsvis mørk. Dette var ca. 300 meter fra sjøen i åpent landskap, i Hå kommune på Jæren.
Lurer på om det er mulig å si noe om årsak til atferd, og hvilken type ugle det er? Ville anslått høyde på ugla når den satt på ca. 30 cm +/- en hel del cm :)
O.E.K. (03.11.2014)
På det stedet du beskriver er det mest sannsynlig at du har sett en jordugle. Den KAN ha vært interessert i å følge med hunden din (eller noe den kan ha tolket som et revelignende rovdyr), for å se om den kanskje kunne skremme avsted en mus, som ugla så kunne slå ned på.
Roar Solheim (11.11.2014)
Overnattingsplass
Jeg har noen netter en liten fugl på overnatting. Den har funnet en tørr og lun plass på terrassen vår opp under taket. Hva er forklaringen på at den noen ganger sover der mens den andre netter sover et annet sted? Har det noe med været å gjøre eller hvor den har tilbrakt dagen? Den begynte å komme tidlig i september og tilbringer nesten hver annen natt i villvinen på terrassen vår.
H.W. (30.10.2014)
Fuglene har flere alternative overnattingsplasser, i tillegg streifer de mye omkring i vinterhalvåret. Er været ekstra dårlig vil mange småfugler forsøke å finne ly i hulrom, f.eks. fuglekasser.
Morten Ree (31.10.2014)
Spørsmål:
hva spiser ørn
N.N (30.10.2014)
Våre to ørnearter, kongeørn og havørn har litt forskjellige valg av mat. Kongeørnen er en rask og god jegere. Rype og hare og andre mellomstore fugler og pattedyr står på menyen. Havørn tar mye fisk, en del ender og spiser mye åtsler. På vinteren er begge ørneartene nesten avhengig av å finne åtsler i naturen, f.eks. døde elger, reinsdyr, ilanddrevet hvalkadaver osv.
Morten Ree (31.10.2014)